Aldring, helse og velferd og om forskningen

Evidence into Practice,

av astridbergland

Birgitta Langhammer, professor ved fysioterapiutdanningen, holdt innlegg som invitert foredragsholder, ved den nylig avholdte internasjonale konferansen arrangert av International Neurologic al Physiotherapy Association (INPA), en underavdeling til WCPT og den engelske Chartered Society of physiotherapists (CPS).Tema for konferansen var Evidence into Practice, plass og tid: London, den 17. og 18.mars 2016. Professor Derek Wade, redaktør i Clinical Rehabilitation holdt innledning om «How to use evidence, follow guidelines and be patient centered». Deretter fulgte to dager av interessante foredrag fra alle kontinenter og med et bredt fokus på rehabilitering, se program (http://acpin-inpa.co.uk/programme/ ).

Aldring var et viktig tema i diskusjonen og ble løftet frem på et overordnet plan av flere bla Emma Stokes, leder av WCPT, member av House of Lords baroness Finlay of Landlaff, MD og Karen Middleton, leder av CSP. Aldring  ble løftet frem i flere innlegg, spesielt  med fokus på  Parkinson og slag der blant annet fall, betydningen av individuelt tilpasset tiltak og pasientmedvirkning var tema.

Langhammer betonte bl a i sin fremstilling at de med størst utfall og eldst også var de som ofte profiterte mest på trening og behandling sett i prosent fremgang . Men også at man må ha et langsiktig perspektiv med oppfølgning der en aktivt deltakende pasient tar informerte beslutninger i forhold til sin egen trening og oppfølgning.

Evidensbasert praksis kan forstås som en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Evidensbegrepet er videre enn det klassisk forskningsbaserte effektbegrepet. Det er viktig å merke seg at vi her snakker om et repertoar av forskningsmetoder. Klinisk ekspertise omfatter kunnskap og ferdigheter som fremmer positive terapeutiske resultater. Denne ekspertisen utvikles gjennom opplæring, teoretisk forståelse, erfaring og egenrefleksjon. Det ligger også en forventning om at fagutøveren oppdaterer og utvider sin ekspertise gjennom hele sin yrkesaktive karriere. Pasientens egenskaper, verdier og kontekst. Norsk helselovgivning vektlegger pasientperspektivet og det er likestilt med for eksempel kravet om forskningsevidens. Pasienten skal vurderes individuelt og behandling tilpasses hennes forutsetninger og egenskaper, og hun/han skal ha reell medvirkning i forhold til hvorvidt behandling skal igangsettes og hvordan behandlingen utformes. Brukermedvirkningsprinsippet er helt sentralt. Fagutøver har ansvar for å vurdere pasientens situasjon for eksempel kapasitetsnivå, sosiokulturelle kontekst og egne preferanser. Begrepet pasient kan favne bredt og inkludere for eksempel familier, grupper, organisasjoner, samfunn eller andre populasjoner som mottar helsetjenester. Pasienttilbudet skal være fundert i både forskning og praksis, så vel som pasientens egenskaper og preferanser. Den skal beskytte pasientene mot tilfeldig, uvirksom og i noen tilfeller rett og slett skadelig behandling og bidra til at behandlingen er basert på vitenskapelig funderte metoder. Slik trygghet handler i bunn og grunn om tilliten til helseprofesjonene.

Publisert av:

user
astridbergland

Skriv en kommentar

Follow this blog

Get every new post delivered right to your inbox.