Aldring, helse og velferd og om forskningen

Hvordan beskriver og karakteriserer litteraturen brukermedvirkning innen kommunal korttidsrehabilitering?

av mariannemolin

Dette var problemstillingen som ble undersøkt i den nylig aksepterte artikkelen i tidsskriftet Patient Education and Counceling (PEC). Resultatene fra artikkelen løfter frem kompleksiteten rundt det å være deltakende som pasient og bidrar til en større forståelse av innflytelsen fra organisasjon, rammer og ledelse.

Begrepet brukermedvirkning har utviklet seg de siste tiårene fra et marginalt fenomen til å bli et veletablert begrep i velferdsstaten. Samtidig øker andelen av eldre med mange kroniske lidelser globalt. Etablering av kommunal korttidsrehabilitering har vært et av initiativene for å utvikle mer koordinerte helsetjenester for eldre skrøpelige pasienter og er i dag en viktig overgangstjeneste i pasientforløpet der målet fortsatt er å kunne bo hjemme. Til tross for at begrepet brukermedvirkning har blitt diskutert i en årrekke, foreligger det fortsatt ingen klar definisjon relatert til hva som utgjør dette komplekse begrepet og hva det faktisk innebærer innen kommunal korttidsrehabilitering. Hensikten med artikkelen var derfor å utforske begrepets karakteristika spesifikt relatert til denne konteksten.

For å undersøke problemstillingen, ble Walker & Avant’s metode (2014) for begrepsanalyse benyttet basert på en systematisk litteraturgjennomgang. Søk ble gjennomført i databasene Cinahl, Medline, Embase, The Cochrane Library og PEDro og den endelige analysen resulterte i 24 inkluderte artikler. Begrepsanalysen er en åtte-trinns modell hvor man analyserer seg frem til essensen ved et begrep. Begrepsanalysen resulterte til slutt i 5 karakteristika; 1) En holistisk prosess 2) Alliansebygging 3) Informasjons- og kunnskapsutveksling 4) Et gjensidig engasjement 5) Fleksible og interaktive/dynamiske organisasjonsstrukturer

Det første karakteristika, at brukermedvirkning er en holistisk prosess, kan forklares ved at brukermedvirkning uttrykker en biopsykososial tilnærming der funksjon, av både fysisk, psykisk og sosial karakter, oppstår i et dynamisk samspill mellom helsemessige forhold, miljøfaktorer og personlige faktorer. Geriatriske pasienter i behov av korttidsrehabilitering er en heterogen gruppe hva gjelder rehabiliteringsbehov og profiterer av den grunn på tverrfaglig tilnærming. Videre vil deres personlige mål og behov variere og endres i tråd med rehabiliteringsprosessen.

Det andre karakteristika som fremkom under begrepsanalysen, omhandler alliansebygging. En forutsetning for brukermedvirkning er helsepersonells anerkjennelse av pasientenes behov. Dette innebærer enighet om mål og tiltak, men også det relasjonelle båndet mellom pasient og helsepersonell forankret i respekt og tillit. Alliansebygging, ved å involvere pasient og pårørende, fremstår derfor som et kjennetegn.

Et tredje karakteristika som løftet seg ut fra analysen, var det som omhandler informasjons- og kunnskapsutveksling. Pasienter i korttidsrehabilitering krever økt informasjon og konsultasjon for å kunne delta i egen rehabilitering. Dette innebærer tilstrekkelig og tilpasset informasjon og involvering av pårørende der dette er ønskelig/aktuelt, og en forståelse for at ikke alle vil/kan innta en aktiv brukerrolle til enhver tid.

Det fremkom også ut fra analysen et fjerde karakteristika som omhandlet engasjement. Pasientdeltakelse krever et samarbeidsforhold basert på gjensidig engasjement i både intellektuelle og fysiske aktiviteter, der både pasienter og ansatte har et likeverdig ansvar. Dette kan handle om å finne pasientens motivasjonsknapper og invitere til deltakelse, å «gjøre med» i stedet for å «gjøre for».

Det siste og femte karakteristika som ble avdekket av analysen omhandlet organisasjonsstrukturer. Brukermedvirkning i korttidsrehabilitering må være forankret i organisasjon og ledelse. Uhensiktsmessige organisatoriske forhold skaper barrierer for brukermedvirkning, pasientens rehabiliteringsprosess og kan dermed virke ødeleggende for et potensielt godt pasientforløp.

Resultatene kan oppsummeres ved at brukermedvirkning innen kommunal korttidsrehabilitering kan defineres som en holistisk prosess med fokus på alliansebygging og individuell informasjons- og kunnskapsutveksling for å sikre et gjensidig engasjement innen fleksible organisasjonsstrukturer.

Studien kan fungere som et praktisk rammeverk for forskere, beslutningstakere og helsepersonell med tanke på å fremme brukermedvirkning innen kommunal korttidsrehabilitering. I tillegg løfter studien frem helsepersonells rolle, viktigheten av tekniske og relasjonelle ferdigheter og kunnskap innen geriatrisk rehabilitering for å fremme brukermedvirkning og reell deltakelse i praksis.

Les hele studien her!

Studien er del av doktorgradsstipendiat Linda Aimee Hartford Kvæl sin PhD-grad. Hun er medlem i forskningsgruppen Aldring, helse og velferd ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Publisert av:

user
mariannemolin

Skriv en kommentar

Follow this blog

Get every new post delivered right to your inbox.