Aldring, helse og velferd og om forskningen

Oversiktsartikkel i BMC Health Services Research om hvordan eldre opplever tiden etter hjemkomst fra sykehusopphold

av mariannemolin

Resultatene fra artikkelen viser at mange eldre personer opplevde overgangen fra sykehus til hjemmet som utfordrende.

Utfordringene skyldtes blant annet en opplevelse av at de ble skrevet ut for tidlig,  manglende informasjon om medisiner, diagnose eller behandling samt problemer med å forstå informasjonen som ble gitt. I sum medførte dette misnøye med utskrivelsesprosessen og overgangen hjem. I tillegg ble flere eksempler på feil behandling som skyldtes dårlig kommunikasjon mellom de eldre selv og helsepersonell eller mellom ulike tjenestetilbud beskrevet.

Det kom også frem at de eldre opplevde daglige gjøremål som matlaging, påkledning og hygiene som vanskelig å klare på egen hånd etter sykehusoppholdet. Hjemmet var ikke klargjort for deres nye helsesituasjon og mange manglet nødvendige hjelpemidler som gåstoler, tilpasset toalett, dusjstol etc. De opplevde også å bli sosialt isolerte, noe som medførte ensomhet og depresjon. For å klare seg i hverdagen var de helt avhengig av pårørendes hjelp og støtte, noe som førte til at mange følte seg som en byrde for sine nærmeste.

De eldre opplevde generelt at helsehjelpen de mottok i denne perioden var manglende eller ikke tilpasset deres behov. De beskrev også et helsesystem som var gjennomsyret av paternalistiske holdninger som ble beskrevet ved at de eldre hadde liten innvirkning på sin egen situasjon.

Artikkelen er en systematisk oppsummering av 13 kvalitative studier som omhandler eldre personers opplevelse av å klare seg hjemme den første tiden etter et sykehusopphold. Oppsummeringen resulterte i fire hovedtemaer: 1) Opplevelse av en usikker og utrygg overgang hjem, 2) Å tilpasse seg en ny situasjon hjemme, 3) Hva skulle jeg gjort uten pårørende og 4) Opplevelse av et paternalistisk helsevesen.

Metoden som ble brukt i denne oppsummerte forskningsartikkelen kalles metasummary, basert på Sandelowski og Barroso. Det ble gjennomført et systematisk søk i fem databaser (Medline, Embase, Academic Search Premier, Cinahl and PsycINFO), noe som resulterte i 13 inkluderte studier. Funnene i studiene ble deretter kategorisert i henhold til hovedtemaer og sub-temaer. Deretter ble funnene rangert i henhold til hyppighet, tilsvarende det man gjør i kvantitative studier der hyppig forekommende funn vektlegges mest.

Artikkelen har PhD-student Christine Hillestad Hestevik som førsteforfatter og medforfatterne er alle forskere i forskningsgruppen for Aldring, helse og velferd. Les hele artikkelen i BMC Health Services Research her.

 

Publisert av:

user
mariannemolin

Skriv en kommentar

Follow this blog

Get every new post delivered right to your inbox.