Aldring, helse og velferd og om forskningen

Kveldsmøte i forbindelse med kongressen for aldersforskning

av mariannemolin

I anledning den 7. norske kongressen for aldersforskning, arrangeres det et kveldsmøte på OsloMet – Storbyuniversitetet den 23.oktober kl 18-19.30.

Tema for kveldsmøtet er “Styrk deg for en god alderdom” og har blant annet innlegg av medlem og PhD-student i forskningsgruppen Maria Bjerk og psykologspesialist Sissel Gran. Her finner du programmet: Kongress-kveldsmøte-23-oktober-2019-

Velkommen!
Les mer 0 kommentarer

Oversiktsartikkel i BMC Health Services Research om hvordan eldre opplever tiden etter hjemkomst fra sykehusopphold

av mariannemolin

Resultatene fra artikkelen viser at mange eldre personer opplevde overgangen fra sykehus til hjemmet som utfordrende.

Utfordringene skyldtes blant annet en opplevelse av at de ble skrevet ut for tidlig,  manglende informasjon om medisiner, diagnose eller behandling samt problemer med å forstå informasjonen som ble gitt. I sum medførte dette misnøye med utskrivelsesprosessen og overgangen hjem. I tillegg ble flere eksempler på feil behandling som skyldtes dårlig kommunikasjon mellom de eldre selv og helsepersonell eller mellom ulike tjenestetilbud beskrevet.

Det kom også frem at de eldre opplevde daglige gjøremål som matlaging, påkledning og hygiene som vanskelig å klare på egen hånd etter sykehusoppholdet. Hjemmet var ikke klargjort for deres nye helsesituasjon og mange manglet nødvendige hjelpemidler som gåstoler, tilpasset toalett, dusjstol etc. De opplevde også å bli sosialt isolerte, noe som medførte ensomhet og depresjon. For å klare seg i hverdagen var de helt avhengig av pårørendes hjelp og støtte, noe som førte til at mange følte seg som en byrde for sine nærmeste.

De eldre opplevde generelt at helsehjelpen de mottok i denne perioden var manglende eller ikke tilpasset deres behov. De beskrev også et helsesystem som var gjennomsyret av paternalistiske holdninger som ble beskrevet ved at de eldre hadde liten innvirkning på sin egen situasjon.

Artikkelen er en systematisk oppsummering av 13 kvalitative studier som omhandler eldre personers opplevelse av å klare seg hjemme den første tiden etter et sykehusopphold. Oppsummeringen resulterte i fire hovedtemaer: 1) Opplevelse av en usikker og utrygg overgang hjem, 2) Å tilpasse seg en ny situasjon hjemme, 3) Hva skulle jeg gjort uten pårørende og 4) Opplevelse av et paternalistisk helsevesen.

Metoden som ble brukt i denne oppsummerte forskningsartikkelen kalles metasummary, basert på Sandelowski og Barroso. Det ble gjennomført et systematisk søk i fem databaser (Medline, Embase, Academic Search Premier, Cinahl and PsycINFO), noe som resulterte i 13 inkluderte studier. Funnene i studiene ble deretter kategorisert i henhold til hovedtemaer og sub-temaer. Deretter ble funnene rangert i henhold til hyppighet, tilsvarende det man gjør i kvantitative studier der hyppig forekommende funn vektlegges mest.

Artikkelen har PhD-student Christine Hillestad Hestevik som førsteforfatter og medforfatterne er alle forskere i forskningsgruppen for Aldring, helse og velferd. Les hele artikkelen i BMC Health Services Research her.

 

Les mer 0 kommentarer

Fine presentasjoner på seminar på data fra Tromsøundersøkelsen!

av mariannemolin

To PhD-stipendiater, Annette Vogt Hauger og Odd-Einar Svinøy, fra forskningsgruppen Aldring, helse og velferd, presenterte nylig fra sine doktorgradsprosjekter basert på data fra Tromsøundersøkelsen på et seminar.

Seminaret ble arrangert i Tromsø av Tromsøundersøkelsen i samarbeid med Universitetet i Tromsø 21.februar 2019. På seminaret presenterte over 20 forskere fra hele landet resultater fra ulike forskningsprosjekter som benytter data fra Tromsøundersøkelsen.

Annette Vogt Hauger holdt innlegget med tittelen “Er det livsfarlig å være beinskjør?” I dette prosjektet  har hun undersøkt assosiasjoner mellom bentetthetsmålinger i Tromsø-undersøkelsen og dødelighet, og tilhørerne fikk en smakebit av resultatene. Disse ble også publisert i fjor i artikkelen med tittel: “Osteoporosis and osteopenia in the distal forearm predict all-cause mortality independent of grip strength: 22-year follow-up in the population-based Tromsø Study”.

Odd-Einar Svinøy holdt en presentasjon med tittelen “Referanseverdier for Timed Up and Go: den generelle befolkningen og pasienter med NCD og artrose”.  Han presenterte resultater på hvordan deltakerne i hans studie har prestert på denne testen. Studien er nyttig for å skape et sammenlikningsgrunnlag for klinikere og forskere, og styrker ved denne studien er det store deltakerantallet samt at testingen er utført på samme måte for alle deltakere. Resultatene er foreløpig upublisert, men tilhørerne fikk høre om studiens foreløpige funn.

 

Les mer 0 kommentarer

Behovsidentifisert forskning basert på James Linds Allianse

av astridbergland

James Lind Alliance er en systematisk metode for å identifisere forskningsspørsmål med utgangspunkt i brukernes behov. Karakteristika: 1)Åpenhet( transparens) 2)Inkludering 3)Likeverdighet 4) Evidens og kunnskapsbasert praksis 5) Klargjøring av interesser og eventuelle interessekonfliker. Det handler om

  • etablering av «Priority Setting Partnership» for å identifisere ubesvarte, viktige spørsmål for ulike diagnoser/ grupper tjenestebrukere
  • involvere både pasienter og klinikere til likeverdig prioritering av hva det skal forskes på og å øke bevisstheten om problemstillinger som er av direkte relevans og mulig nytte for pasienter og klinikere som behandler dem og representerer “treatment uncertainties

«Priority Setting Partnership» er prosessen som skal bidra til at forskning på ett eller flere av de identifiserte forskningsspørsmålene. Begrepet  «treatment uncertainties»  eller behandlings- usikkerheter er den røde tråden i “Priority Setting Partnership” prosessen og defineres som: 1) ingen oppdaterte, pålitelige systematiske vurderinger av  forskningsbevis som adresserer usikkerheten om effektene av   behandlingen eksisterer 2) oppdaterte systematiske vurderinger av forskningsbevis viser at usikkerhet eksisterer. 5 steg i PSP prosessen: 1)Etablere Priority Setting Partnership (PSP) ; 2)Samle inn «uncertainties» usikkerheter; 3)Dataprosessen og verifisere usikkerhetene 4) Interim priority setting; 6)Final priority setting

les mer i: JLA Guidebook, teamet av JLA Advisers og JLA-teamet på NETSCC styrer måten JLA opererer på og utvikles.Innspill til JLA kommer forøvrig fra lekfolk, helsepersonell og klinisk forskningspersonell og eksperter i pasient og offentlighet. Viktig nettside http://www.jla.nihr.ac.uk/jla-guidebook

Les mer 0 kommentarer

Follow this blog

Get every new post delivered right to your inbox.