Aldring, helse og velferd og om forskningen

«Bedre før – bedre etter»? – Nytt doktorgradsprosjekt

av mariannemolin

Nytt doktorgradsprosjekt i forskningsgruppen Aldring, helse og velferd på OsloMet undersøker om preoperativ trening gir bedre funksjon etter innsetting av totalprotese i hoften.

Befolkningen i Norge blir eldre og i takt med den aldrende befolkningen, øker også innsetting av totalprotese i hofter. Rundt 275 000 nordmenn over 20 år er diagnostisert med artrose (1) og i 2017 ble det utført 9097 operasjoner for innsetting av totalprotese i hofter i Norge (2).

Høy alder og nedsatt funksjon i forkant av operasjon synes å påvirke postoperativ prognose i form av nedsatt ganghastighet etter operasjon (3) og forlenget periode med rehabilitering postoperativt (4).

I lys av dårlig funksjon før operasjon og ytterligere funksjonsnedsettelse under sykehusinnleggelsen, antas det at opptrening før operasjon (prehabilitering) motvirker funksjonsnedsettelse og gir bedre prognose etter operasjon (5, 6). Kunnskapsgrunnlaget for antagelsen er imidlertid mangelfull. Doktorgradsprosjektet «Bedre før – bedre etter» er en randomisert kontrollert studie hvor vi undersøker hvorvidt prehabilitering vil kunne føre til økt ganghastighet og økt funksjonsnivå etter operasjon. Utvalget består av hjemmeboende eldre, 70 år eller eldre, med nedsatt funksjonsnivå i forkant av operasjon. Deltakerne i prosjektet rekrutteres fra ulike sykehus i Oslo og Akershus. Deltakerne fordeles tilfeldig til to grupper; den ene gruppen vil få veiledet trening av AktivA-fysioterapeuter i primærhelsetjenesten, mens den andre gruppen følger sykehusets prosedyrer før operasjon. I treningen er både utholdenhet, progressiv styrke- og nevromuskulær trening sentrale elementer (7). Treningen er veiledet 2 ganger i uken, i tillegg trener pasienten hjemme.

Studien finansieres av Fysiofondet. I tillegg til PhD – prosjektet har Fysiofondet i tillegg nylig bevilget midler for å gjennomføre en langtidsoppfølging av prosjektdeltakerne, 6 og 12 måneder etter operasjon.

Samhandlingsreformen (8) fokuserer på å flytte helsetjenestene nærmere folks bosted og at ressursene i større grad enn tidligere skal gå til å utbedre helsetjenestene i kommunen. Reformen fokuserer på å forebygge fremfor å reparere, samt arbeide for tidlig innsats heller enn sen innsats. «Bedre før – bedre etter» har et prehabiliteringsfokus og passer godt inn i denne tankegangen. Vi tror denne studien vil gi økt kunnskap i fysioterapifaget og støtte beslutninger på hvorvidt artrosepasienter bør gjennomgå prehabilitering for å få et bedre postoperativt resultat ved innsetting av totalprotese.

Studien drives av stipendiat Odd – Einar Svinøy og vit. ass Katinka Koen Frøystad Webjørnsen. Prosjektleder er førsteamanuensis Gunvor Hilde. Biveiledere i prosjektet er professor Astrid Bergland og professor May Arna Risberg. Prosjektet er forankret i forskningsgruppen Aldring, helse og velferd ved OsloMet.

Kontaktinformasjon til prosjektet:

Stipendiat Odd-Einar Svinøy: oddeina@oslomet.no

Vitenskapelig assistent Katinka Koen Frøystad Webjørnsen: kakfwe@oslomet.no

 

Referanser

  • Grotle M. et al. Prevalence and burden of osteoarthritis: results from a population survey in Norway. J Rheumatol 2008;35(4):677-84
  • Topp R, Ditmyer M, King K, et al. The effect of bed rest and potential of prehabilitation on patients in the intensive care unit. AACN Clin Issues 2002;13(2):263-76. [published Online First: 2002/05/16]
  • Kwok IH, Paton B, Haddad FS. Does Pre-Operative Physiotherapy Improve Outcomes in Primary Total Knee Arthroplasty? – A Systematic Review. The Journal of arthroplasty 2015;30(9):1657-63. doi: 10.1016/j.arth.2015.04.013 [published Online First: 2015/04/29]
  • Wondrasch B, Aroen A, Rotterud JH, et al. The feasibility of a 3-month active rehabilitation program for patients with knee full-thickness articular cartilage lesions: the Oslo Cartilage Active Rehabilitation and Education Study. The Journal of orthopaedic and sports physical therapy 2013;43(5):310-24.
  • Helse- og omsorgsdepartementet (2009). meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen — Rett behandling – på rett sted – til rett tid. [Available from: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/, accessed 09.09.2019]
Les mer 0 kommentarer

Brobyggerprosjektet: Sammen om en felles kommunhelsetjeneste – Behovsidentifisert tilrettelegging av kontinuitet i hjemmebaserte tjenester for å skape god kvalitet i kommunhelsetjenesten.

av mariannemolin

Sykepleier og stipendiat Karoline Madsen tar doktorgraden sin over fem år for å ha mer kontakt med praksis og utdanningene gjennom Brobyggerprosjektet. På OsloMet er hun knyttet til forskergruppen Aldring, helse og velferd. Hun har fire veiledere (3 fra OsloMet): hovedveileder professor Astrid Bergland, biveiledere førsteamanuensis Asta Bye, Jonas Debesay og Torunn Wibe (Oslo kommune )

Bakgrunn: Andelen mottakere av helsetjenester i hjemmet øker, samtidig som at andelen komplekse kroniske pasienter i større grad behandles hjemme. Dette skjerper kravene til kvalitet på tjenestene ute i kommunene, og utfordrer hjemmetjenesten på ulike arenaer. Kvalitet kan forstås på ulike måter, og gjennom nasjonal strategi for kvalitetsforbedring blir blant annet kontinuitet nevnt som en forutsetning for å skape kvalitet – hvor helhet, samordning og fleksibilitet blir vektlagt. Min erfaring fra kommunehelsetjenesten har gjort meg oppmerksom på hjemmesykepleiens stadig større ansvar, spesielt knyttet opp mot mer utfordrende pasientbilder. Som sykepleier opplevde jeg et avhengighetsforhold til andre helsetjenesters kompetanse, for å kunne utføre faglig forsvarlig arbeid – uten at jeg opplevde en sømløs eller et naturlig samarbeid internt i kommunehelsetjenesten. Det manglende samarbeidet mellom fagpersoner i helsetjenesten blir bekreftet av forskning som også ser at konsekvensen av dette vanskelig gjør klinisk praksis hvor både pasient og tjenesteutøvere blir den tapende part.

Dette prosjektet skal baseres på en metode hvor målet er å identifisere hvilke kunnskapshull brukere av kommunehelsetjenesten opplever, som igjen skal knyttes opp mot kvalitetsmålet kontinuitet. Hensikten med dette er å finne de reelle problemstillingene i tjenesten, og finne gode bærekraftige løsninger på disse.

Se mer her.

Les mer 0 kommentarer

Hva bidrar til å motivere for trening for eldre over 80 år?

av mariannemolin

Det har PhD-stipendiat Irene Vestøl Stødle fra forskningsgruppen i Aldring, helse og velferd og medforfattere undersøkt i en ny publikasjon.

Artikkelen handler om motivasjon til- og deltakelse i et gruppebasert treningsopplegg for eldre i en mellomstor norsk kommune. Deltakerne var alle over 80 år og hadde deltatt i treningsopplegget som strakk seg over ni måneder med to ukentlige treningsøkter. Det ble foretatt dybdeintervjuer av syv deltakere, tre menn og fire kvinner, om deres erfaringer med å delta i intervensjonen. Data ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering og diskutert i lys av Antonovskys teori om salutogenese.

Forfatterne fant at erfaringer med helseutfordringer, økt livsmestring, økt forståelse gjennom god instruksjon samt sosial og profesjonell støtte, var temaer som kom fram i intervjuene og som hadde stor betydning for at deltakerne startet og gjennomførte treningsintervensjonen med høy grad av deltakelse.

På bakgrunn av viktigheten av fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv, er det viktig å øke forståelsen om hvordan motivasjon til fysisk aktivitet erfares. Spesielt hos gruppen over 80 år, har ikke dette vært utforsket tilstrekkelig til nå. Økt kunnskap om dette, kan være til hjelp både for eldre selv og for helsepersonell som skal bidra til denne motivasjonen.

Les hele artikkelen publisert i Archives of Public Health her.

Les mer 0 kommentarer

Kveldsmøte i forbindelse med kongressen for aldersforskning

av mariannemolin

I anledning den 7. norske kongressen for aldersforskning, arrangeres det et kveldsmøte på OsloMet – Storbyuniversitetet den 23.oktober kl 18-19.30.

Tema for kveldsmøtet er “Styrk deg for en god alderdom” og har blant annet innlegg av medlem og PhD-student i forskningsgruppen Maria Bjerk og psykologspesialist Sissel Gran. Her finner du programmet: Kongress-kveldsmøte-23-oktober-2019-

Velkommen!
Les mer 0 kommentarer

Follow this blog

Get every new post delivered right to your inbox.