Aldring, helse og velferd og om forskningen

Fine presentasjoner på seminar på data fra Tromsøundersøkelsen!

av mariannemolin

To PhD-stipendiater, Annette Vogt Hauger og Odd-Einar Svinøy, fra forskningsgruppen Aldring, helse og velferd, presenterte nylig fra sine doktorgradsprosjekter basert på data fra Tromsøundersøkelsen på et seminar.

Seminaret ble arrangert i Tromsø av Tromsøundersøkelsen i samarbeid med Universitetet i Tromsø 21.februar 2019. På seminaret presenterte over 20 forskere fra hele landet resultater fra ulike forskningsprosjekter som benytter data fra Tromsøundersøkelsen.

Annette Vogt Hauger holdt innlegget med tittelen “Er det livsfarlig å være beinskjør?” I dette prosjektet  har hun undersøkt assosiasjoner mellom bentetthetsmålinger i Tromsø-undersøkelsen og dødelighet, og tilhørerne fikk en smakebit av resultatene. Disse ble også publisert i fjor i artikkelen med tittel: “Osteoporosis and osteopenia in the distal forearm predict all-cause mortality independent of grip strength: 22-year follow-up in the population-based Tromsø Study”.

Odd-Einar Svinøy holdt en presentasjon med tittelen “Referanseverdier for Timed Up and Go: den generelle befolkningen og pasienter med NCD og artrose”.  Han presenterte resultater på hvordan deltakerne i hans studie har prestert på denne testen. Studien er nyttig for å skape et sammenlikningsgrunnlag for klinikere og forskere, og styrker ved denne studien er det store deltakerantallet samt at testingen er utført på samme måte for alle deltakere. Resultatene er foreløpig upublisert, men tilhørerne fikk høre om studiens foreløpige funn.

 

Les mer 0 kommentarer

Behovsidentifisert forskning basert på James Linds Allianse

av astridbergland

James Lind Alliance er en systematisk metode for å identifisere forskningsspørsmål med utgangspunkt i brukernes behov. Karakteristika: 1)Åpenhet( transparens) 2)Inkludering 3)Likeverdighet 4) Evidens og kunnskapsbasert praksis 5) Klargjøring av interesser og eventuelle interessekonfliker. Det handler om

  • etablering av «Priority Setting Partnership» for å identifisere ubesvarte, viktige spørsmål for ulike diagnoser/ grupper tjenestebrukere
  • involvere både pasienter og klinikere til likeverdig prioritering av hva det skal forskes på og å øke bevisstheten om problemstillinger som er av direkte relevans og mulig nytte for pasienter og klinikere som behandler dem og representerer “treatment uncertainties

«Priority Setting Partnership» er prosessen som skal bidra til at forskning på ett eller flere av de identifiserte forskningsspørsmålene. Begrepet  «treatment uncertainties»  eller behandlings- usikkerheter er den røde tråden i “Priority Setting Partnership” prosessen og defineres som: 1) ingen oppdaterte, pålitelige systematiske vurderinger av  forskningsbevis som adresserer usikkerheten om effektene av   behandlingen eksisterer 2) oppdaterte systematiske vurderinger av forskningsbevis viser at usikkerhet eksisterer. 5 steg i PSP prosessen: 1)Etablere Priority Setting Partnership (PSP) ; 2)Samle inn «uncertainties» usikkerheter; 3)Dataprosessen og verifisere usikkerhetene 4) Interim priority setting; 6)Final priority setting

les mer i: JLA Guidebook, teamet av JLA Advisers og JLA-teamet på NETSCC styrer måten JLA opererer på og utvikles.Innspill til JLA kommer forøvrig fra lekfolk, helsepersonell og klinisk forskningspersonell og eksperter i pasient og offentlighet. Viktig nettside http://www.jla.nihr.ac.uk/jla-guidebook

Les mer 0 kommentarer

Meta-analyse om bruk av smartphone-apper i livsstilsendring omtalt i Norsk Tidsskrift for Ernæring

av mariannemolin

Pernille Lunde er PhD-stipendiat i forskningsgruppen for Aldring, helse og velferd. Hun er førsteforfatter av en meta-analyse som nylig ble publisert i Journal of Medical Internet Research, hvor de undersøkte hvorvidt bruk av smartphone-apper kan være et effektiv hjelpemiddel til bruk i livsstilsendring. Artikkelen er omtalt i siste nummer av Norsk Tidsskrift for Ernæring, i en spalte som heter “Nytt fra ernæringsforskningen”.

Flere andre forskere i forskningsgruppen er medforfattere til publikasjonen. Les hele studien her!

 

Les mer 0 kommentarer

Hvordan beskriver og karakteriserer litteraturen brukermedvirkning innen kommunal korttidsrehabilitering?

av mariannemolin

Dette var problemstillingen som ble undersøkt i den nylig aksepterte artikkelen i tidsskriftet Patient Education and Counceling (PEC). Resultatene fra artikkelen løfter frem kompleksiteten rundt det å være deltakende som pasient og bidrar til en større forståelse av innflytelsen fra organisasjon, rammer og ledelse.

Begrepet brukermedvirkning har utviklet seg de siste tiårene fra et marginalt fenomen til å bli et veletablert begrep i velferdsstaten. Samtidig øker andelen av eldre med mange kroniske lidelser globalt. Etablering av kommunal korttidsrehabilitering har vært et av initiativene for å utvikle mer koordinerte helsetjenester for eldre skrøpelige pasienter og er i dag en viktig overgangstjeneste i pasientforløpet der målet fortsatt er å kunne bo hjemme. Til tross for at begrepet brukermedvirkning har blitt diskutert i en årrekke, foreligger det fortsatt ingen klar definisjon relatert til hva som utgjør dette komplekse begrepet og hva det faktisk innebærer innen kommunal korttidsrehabilitering. Hensikten med artikkelen var derfor å utforske begrepets karakteristika spesifikt relatert til denne konteksten.

For å undersøke problemstillingen, ble Walker & Avant’s metode (2014) for begrepsanalyse benyttet basert på en systematisk litteraturgjennomgang. Søk ble gjennomført i databasene Cinahl, Medline, Embase, The Cochrane Library og PEDro og den endelige analysen resulterte i 24 inkluderte artikler. Begrepsanalysen er en åtte-trinns modell hvor man analyserer seg frem til essensen ved et begrep. Begrepsanalysen resulterte til slutt i 5 karakteristika; 1) En holistisk prosess 2) Alliansebygging 3) Informasjons- og kunnskapsutveksling 4) Et gjensidig engasjement 5) Fleksible og interaktive/dynamiske organisasjonsstrukturer

Det første karakteristika, at brukermedvirkning er en holistisk prosess, kan forklares ved at brukermedvirkning uttrykker en biopsykososial tilnærming der funksjon, av både fysisk, psykisk og sosial karakter, oppstår i et dynamisk samspill mellom helsemessige forhold, miljøfaktorer og personlige faktorer. Geriatriske pasienter i behov av korttidsrehabilitering er en heterogen gruppe hva gjelder rehabiliteringsbehov og profiterer av den grunn på tverrfaglig tilnærming. Videre vil deres personlige mål og behov variere og endres i tråd med rehabiliteringsprosessen.

Det andre karakteristika som fremkom under begrepsanalysen, omhandler alliansebygging. En forutsetning for brukermedvirkning er helsepersonells anerkjennelse av pasientenes behov. Dette innebærer enighet om mål og tiltak, men også det relasjonelle båndet mellom pasient og helsepersonell forankret i respekt og tillit. Alliansebygging, ved å involvere pasient og pårørende, fremstår derfor som et kjennetegn.

Et tredje karakteristika som løftet seg ut fra analysen, var det som omhandler informasjons- og kunnskapsutveksling. Pasienter i korttidsrehabilitering krever økt informasjon og konsultasjon for å kunne delta i egen rehabilitering. Dette innebærer tilstrekkelig og tilpasset informasjon og involvering av pårørende der dette er ønskelig/aktuelt, og en forståelse for at ikke alle vil/kan innta en aktiv brukerrolle til enhver tid.

Det fremkom også ut fra analysen et fjerde karakteristika som omhandlet engasjement. Pasientdeltakelse krever et samarbeidsforhold basert på gjensidig engasjement i både intellektuelle og fysiske aktiviteter, der både pasienter og ansatte har et likeverdig ansvar. Dette kan handle om å finne pasientens motivasjonsknapper og invitere til deltakelse, å «gjøre med» i stedet for å «gjøre for».

Det siste og femte karakteristika som ble avdekket av analysen omhandlet organisasjonsstrukturer. Brukermedvirkning i korttidsrehabilitering må være forankret i organisasjon og ledelse. Uhensiktsmessige organisatoriske forhold skaper barrierer for brukermedvirkning, pasientens rehabiliteringsprosess og kan dermed virke ødeleggende for et potensielt godt pasientforløp.

Resultatene kan oppsummeres ved at brukermedvirkning innen kommunal korttidsrehabilitering kan defineres som en holistisk prosess med fokus på alliansebygging og individuell informasjons- og kunnskapsutveksling for å sikre et gjensidig engasjement innen fleksible organisasjonsstrukturer.

Studien kan fungere som et praktisk rammeverk for forskere, beslutningstakere og helsepersonell med tanke på å fremme brukermedvirkning innen kommunal korttidsrehabilitering. I tillegg løfter studien frem helsepersonells rolle, viktigheten av tekniske og relasjonelle ferdigheter og kunnskap innen geriatrisk rehabilitering for å fremme brukermedvirkning og reell deltakelse i praksis.

Les hele studien her!

Studien er del av doktorgradsstipendiat Linda Aimee Hartford Kvæl sin PhD-grad. Hun er medlem i forskningsgruppen Aldring, helse og velferd ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Les mer 0 kommentarer

Follow this blog

Get every new post delivered right to your inbox.