Aldring, helse og velferd og om forskningen

Et kritisk aktivitetsperspektiv på brukermedvirkning i teknologiforskning med eldre i en omsorgsbolig over tre år

av mariannemolin

Teknologi har mange potensialer til å støtte eldre hjemmeboende. Men, teknologi er ofte lite kjent og i varierende grad brukt av eldre. Dette kan føre til digitale skiller mellom generasjoner og mellom brukere og ikke-brukere av teknologi.

For at teknologi skal være nyttig og brukervennlig for eldre må de eldre inviteres inn i prosjekter som undersøker brukerbehov, produkttilpasning og produktutprøving sammen med deltakerne. En slik samskapings-prosess vil kunne gi ny kunnskap og brukerbehov og brukerkrav hos eldre.

Assisted Living-prosjektet (2015-2019) ledet av AFI, OsloMet, med partnere fra TKD og HV inviterte omsorgsbolig-beboere over 65 år med i et forskningsprosjekt om velferdsteknologi, som skulle teste ut teknologiske løsninger basert på behov definert av de eldre selv. Målet var et hverdagsliv med aktivitet, verdighet og livskvalitet.

Åtte beboere, to menn og seks kvinner i alderen 81-92 år deltok på individuelle intervju, dialog-kaféer og utprøving med omgivelsessensorer som ble montert i leilighetene til de åtte i syv uker. Våren 2018 ble de åtte deltakerne invitert til en fokusgruppediskusjon der temaet var brukermedvirkning i teknologiprosjekter.

Deltakerne var positive til å delta i dette teknologiprosjektet. Deres motivasjon var at de så viktigheten av å lære om ny teknologi for både å forberede seg til den dagen de ville trenge velferdsteknologi selv, og for å bidra til at eldre i framtiden kunne få bedre hverdager. De poengterte at eldre som bor i omsorgsboliger lett kan bli glemt. Deltakerne mente at de hadde interesse og kapasitet til å delta i prosjektet, til tross for at de hadde enkelte funksjonsnedsettelser.

I analysen av resultatene inkluderer artikkelen et kritisk aktivitetsperspektiv, som utfordrer antakelser vi tar for gitt, som at eldre i omsorgsboliger er skrøpelige og lite autonome, at hegemoniske praksiser opprettholdes og derved også en ulikhet og lite jevnbyrdighet i maktrelasjoner mellom ansatte og beboere. Opprettholdelse av slike holdninger vil medføre ulikhet og urettferdighet, og kan også bidra til å vedlikeholde digitale skiller og til å vedlikeholde holdninger som diskriminerer personer pga alder eller funksjonsnedsettelser.

Studien viste at eldre i en omsorgsbolig lett kan bli ekskludert fra brukermedvirkning i tjenesteforbedring og forskning. Brukermedvirkning ble i denne studien en viktig kilde til samskaping av kunnskap. Forskerne la til rette for gjensidig kontakt over tre år, med fokus på sosiale relasjoner, partnerskap og felles læring. Dette er sosial inklusjon i praksis; det å inkludere deltakere uansett alder eller boforhold nettopp for å sikre rettigheter som medborger, og rettferdig aktivitet og deltakelse i samfunnet.

Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd, under SAMANSVAR-programmet og i samarbeid med IKTPLUSS-programmet.

Les hele publikasjonen skrevet av PhD-stipendiat Torhild Holthe og medforfattere publisert i Journal of Occupational Science ved å trykke på lenken under:

Holthe T, Halvorsrud L og Lund A (2020). A critical occupational perspective on user engagement of older adults in as assisted living facility in technology research over three years.

Les mer 0 kommentarer

Hvordan opplever pårørende å være medforskere i en James Lind Alliance-prosess?

av mariannemolin

I løpet av de siste 10-årene har involvering av brukere og det offentlige innen helseforskningen økt over hele verden. James Lind Alliance benytter en metode hvor pasienter, pårørende og helsepersonell blir involverte gjennom hele forskningsprosessen i et likeverdig partnerskap (priority setting partnership) hvor de sammen skal identifisere fremtidige forskningsspørsmål, som til slutt ender i en prioritert Topp 10 liste. PhD-stipendiat Agnete Nygaard i forskningsgruppen Aldring, helse og velferd, er førsteforfatter på studien.

Studiens mål var å beskrive hvilke tanker og refleksjoner pårørende har til å delta sammen med personer med demens i en slik forskningsprosess. Det ble gjennomførte fire fokusgrupper med 36 pårørende til personer med demens. Pårørende ønsket å være med i en slik prosess, men ikke for å være et alibi for forskningen. De var opptatt av å bli tatt på alvor, samt at forskerne snakket et språk de forstår. De nevnte også at det var viktig med tilrettelegging for deltakelse både for pårørende og personene med demens. Pårørende pekte på at det er viktig at deres stemmer blir hørt i forskningen, slik at helsepersonell, forskere og beslutningstakere får en større innsikt og forståelse av deres hverdag og situasjon.

Her kan du lese hele publikasjonen med den treffende tittelen: It takes two to tango: carers’ reflections on their participation and the participation of
people with dementia in the James Lind Alliance process.

 

Les mer 0 kommentarer

“Hva er viktig for deg?” – dilemmaer og utfordringer

av mariannemolin

Overalt i helsevesenet ser vi plakater, buttons og t-shirts med spørsmålet «Hva er viktig for deg?». Hvert år den 6. juni arrangeres «Hva er viktig for deg»-dagen over hele verden og spørsmålet har blitt et slagord for det som kalles en global bevegelse for person-sentrert tilnærming. I norsk politisk retorikk poengteres det at man skal bygge «pasientens helsetjeneste» og tjenester skal gis med utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktig for deg?».

Spørsmålet har blitt et slags slagord for en snuoperasjon i helsetjenesten som skal gå fra tjenester som er sentrert rundt «hva er i veien med deg?» til tjenester der pasientens verdier og behov står i sentrum. Pasientens mål skal være styrende for hva helsetjenesten foretar seg. Men hva synes helsearbeidere om å stille spørsmålet? Hvilke dilemmaer og utfordringer kommer opp, når de skal snu fra å spørre “Hva er i veien med deg?” til “Hva er viktig for deg?”

I denne studien har vi undersøkt nettopp dette. Vi har fulgt en gruppe helsearbeidere som deltok i den nasjonale satsningen «Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke». Vi intervjuet dem og observerte møter i læringsnettverket.

Det vi fant ut er at det å stille spørsmålet «Hva er viktig for deg?» kan synes enkelt, men helsearbeiderne vektlegger at det er en komplisert prosess som krever kompetanse og som må tilpasses de rammen de jobber innenfor. I praksis innebærer snuoperasjonen til mer pasient-sentrerte tjenester at helsearbeidere får nye roller og ansvar i forhold til pasientens liv. Vi fant at det er flere måter å forstå spørsmålet på, noen tilnærmer seg det på en veldig relasjonell måte og er åpne for hva pasienten kan komme til å svare, enten det handler om helse, religion eller familie. Andre mener det er viktig å styre svarene på spørsmålet i retning av mål som helsearbeiderne kan jobbe mot.

Når det gjelder eldre mennesker handler dette mye om mål som kan bedre funksjon slik at de kan bo hjemme lengre. Rammene helsearbeiderne jobber under, både ressursmessig og politisk ser også ut til å styre måten de forstår og bruker spørsmålet. Spørsmålet, krever ny kompetanse av helsearbeidere og det er viktig å legge til rette for at helsearbeidere kan gjøre denne radikale snuoperasjonen som spørsmålet innebærer. Arenaer for refleksjon slik som f eks læringsnettverk kan være en måte å gjøre det på. Våre funn tyder på at dersom man tar for lett på spørsmålet, så blir spørsmålet bare inkorporert i en allerede kjent måte å jobbe på, og det kan bli «keisernes nye klær».

Her kan du lese hele artikkelen What matters when asking, “what matters
to you?” — perceptions and experiences of health care providers on involving older
people in transitional care, publisert i BMC Health Services Research og skrevet av PhD-student Cecilie Fromholt Olsen og medforfattere.

Les mer 0 kommentarer

Eldres psykiske helse under koronapandemien

av mariannemolin

Førsteamanuensis Alka R. Goyal i forskningsgruppen Aldring, helse og velferd har vært gjesteblogger på bloggen til Verdensdagen for psykisk helse. Her skriver hun om hvilke utfordringer både de eldre, ansatte i sykehjem og ikke minst pårørende møter under koronapandemien med tiltakene om sosial distansering.

Blogginnlegget finner du ved å klikke på lenken under.

Les mer 0 kommentarer

Markering av samefolkets dag ved OsloMet

av mariannemolin

Torsdag 6. februar ble samefolkets dag markert ved OsloMet, og medlem av forskningsgruppen Aldring, helse og velferd, førsteamanuensis Astrid Eriksen, var en av de som bidro med å arrangere denne viktige dagen.

Astrid Eriksen har skrevet en doktorgrad om vold og overgrep i samiske samfunn. I avhandlingen med tittel “Breaking the silence” som ble levert i 2017, diskuterer hun om fornorskningen av samene kan ha bidratt til økt voldutsatthet for samer i Norge.

Les mer om arrangementet her.

Les mer 0 kommentarer

Follow this blog

Get every new post delivered right to your inbox.