Arkivet som premissleverandør av interoperabilitet

Sammen med Tor Arne Dahl hadde vi på høsten et emne som het Metadata og Interoperabilitet. Dette var noe nytt for meg og jeg lærte masse av å ha vært en del av prosessen med å utvikle og forelese på emnet. En av våre studenter var veldig bekymret rundt dette med økt interoperabilitet. Hva med alle dataene som kommer til å komme på avveie?  En venn fra Danmark fortalte at de har store problemer med personsensitivdata på avveie etter at de kom i gang med digitalisering. Samtidig var DIFI og Datatilsynet ut og delte noen tanker rundt dette med økt digitalisering.

Det ble en del fundering over denne problemstillingen. Hvem er det som tar ansvar for at data ikke kommer på avveie? Det virket som om DIFI egentlig ikke så det som et problem, dette vil løse seg selv. Datatilsynet var av en annen oppfatning og mer bekymret at det er en reel fare at personsensitiv data kan komme på avveie. Hvem er det egentlig som har ansvaret? Det blir nok IT-folkene. Jeg er utdannet IT-ingeniør og etikk og personvern var aldri en del av pensumet og selv om det er blitt bedre  er jeg usikker om det er blitt så mye bedre. Programvareutvikling er veldig dyrt og mye av det settes ut til andre land for å spare penger. Det er fullt mulig at vi kommer i en situasjon der vi tar tak i digitaliseringsproblemetikken uten at vi tar tak i personvernproblemetikken. Tanken ble forsterket med et innlegg på digi der jeg tolker en leverandør slik en at personvern er og blir en bi-tanke i digitaliseringsarbeidet.

Vi kan spørre hva som skjer i den virkelige verden hvis NAV eller andre (feks Politiet) vil ha informasjon fra et forvaltningsystem om en spesifikk person. De vil være nødt til å henvende seg til arkivet og spørre om denne informasjonen. En kommunal TOA vil være nødt til gjenskape prosesser fra den virkelige verden i den digitale verden på en effektiv måte. Igjen peker arkivet seg ut som en viktig del av arkitekturen. Arkivets rolle i en TOA vil være å tilrettelegge for at interoperabilitet finner sted på en trygg måte i henhold til lover og regler og har ansvar for å minimerer datalekasje. Da blir det kanskje slik at vi ikke løser interoperabilitetsproblematikken uten at vi løser arkivproblematikken og hvis vi slår disse to (interoperabilitet og arkiv) sammen i en TOA så løser vi kanskje mye av problemene kommunal forvalting står overfor.

Tjenesteorientering og grensesnitt handler langt på vei om å sikre en effektiv og smidig dataflyt mellom systemer, uten behovet for menneskelig interaksjon. Det blir veldig skremmende hvis systemer skal kobles sammen uten at noen tar ansvar for at dataene blir prosessert på en forsvarlig måte.

det opprinnelige prosjektet fikk en ny vinkling. Arkivet må ha en tydeligere rolle i en kommunal tjenesteorientert arkitektur og arkivet må være premissleverandør for interoperabilitet. Arkivaren vil ha ansvar for flyten av data inn og ut av arkitekturen. Dette er egentlig ikke så langt unna dagens situasjon der arkivet har ansvaret for innkommende og utgående dokumenter og vurdering av offentlighet. Bare nå øker omfanget av ansvaret til å inkludere informasjon for hele kommunen. Det er mulig at det har vært et ønske om dette, men datasiloene har gjort at arkivtjenesten ikke har fått utføre rollen sin tilstrekkelig. En TOA der arkivets rolle er tydelig gjør at arkivtjenesten endelig kan se bredden i informasjon de er ansvarlig for.

Med dette som bakteppe har prosjektet fått et nytt navn. Nikita – Noark basert Kommunal IT Arkitektur. Men det er fortsatt i tråd med det opprinnelige tanken «Hva er arkivets rolle i en tjenesteorientert?”, bare at arkivet blir selve arkitekturen og ikke bare en komponent i den.

Det er veldig mye som må utvikles her og uten friprog versjonen av dots (en tidlig utgave som ikke er godkjent som Noark 5-kjerne) så hadde jeg aldri prøvd meg engang. Denne vil nå bytte navn til nikita og være grunnlaget for det videre arbeidet.

Prosjektet skal fortsatt se nærmere på KS Resultat XML, men jeg er usikker om vi skal faktisk implementere det eller bare utvikle grensesnittet og delen som går på prosess beskrivelse og datakvalitet. Jeg ønsker også å se nærmere på automatisert avlevering til depot. TOA’n skal kunne fortløpende avlevere materiale til et depot (en IKA). Jeg var delvis involvert i forprosjektet til IKA Kongsberg og synes det hadde vært spennende å utvikle en prototype løsning som viser omfanget av dette.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *