Fra barn i Uganda til studenter i Norge

BBC World Service

Undertegnede bidro til utviklingen av ressurser som ble testet i en randomisert studie i Uganda med over 10.000 barn. Prosjektet er tema for en ny dokumentar fra BBC World Service.

Studien viste at barn i 10-årsalderen kan forstå hvorfor nettopp randomiserte studier er ideelle for å måle effektene av helsetiltak: fordi ved å tilfeldig velge hvem som får hva, dvs. randomisere deltakere, unngår man forskjeller mellom gruppene.

Er det en slik forskjell–f.eks. at deltakere i den ene gruppen er mye eldre enn de i den andre–kan man ende opp med å måle effekten av den forskjellen, ikke intervensjonen.

Dette skal norske studenter og folk flest også lære gjennom Bak overskriftene. Hvis barn i Uganda klarer å anvende konseptene burde voksne nordmenn også det, selv om undersøkelser har vist at voksne verden rundt ikke evner det. Denne forskningen kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Matt Oxman, prosjektleder

Internasjonalt samarbeid om et internasjonalt problem

The Walt Disney Company/Marvel Entertainment

Forskere og journalister har dokumentert upålitelig helseinformasjon i amerikansk, australsk, britisk, kanadisk, libanesisk, italiensk og iransk media. (Vet du om liknende studier i andre land? Si fra!)

Bak overskriftene skal være informert av erfaringene til kollegaer Norge og verden rundt, som har jobbet med saken i flere tiår. Derfor har vi etablert et internasjonalt nettverk av rådgivere med ekstremt relevant ekspertise–“The Avengers” for kritisk vurdering av helseinfo i media.

Klikk her for å se oversikten.

PS

Du kan nå få e-post om nye innlegg. Abonner til høyre!

Burde squashracketer inn på bistandsbudsjettet?

Artform Canada/Flickr

En typisk feil ved helsenyheter er forveksling av sammenheng med årsakssammenheng. I fjor ga to kollegaer og jeg følgende eksempel i en kronikk:

Upålitelige påstander om helseeffekter stammer gjerne fra observerte sammenhenger – såkalte assosiasjoner.

Ett nylig eksempel kommer fra Aftenposten, om at racketidretter «minsker risikoen for tidlig død betraktelig».

Grunnlaget for påstanden var at forskere hadde oppdaget en sammenheng mellom å spille tennis, badminton eller squash og å leve noe lenger.

Dersom vi studerer forholdet mellom squash og inntektsnivå, finner vi antagelig også en sammenheng: Squashspillere ligger sannsynligvis noe høyere i inntekt enn dem som ikke spiller squash.

Ikke nok med det, å spille squash er langt vanligere i rike deler av verden, så sammenhengen med økonomisk velstand er rimelig klar.

Derfor burde squashracketer inn på bistandsbudsjettet.

Nei da. Det er ingen som tror at man blir rik av å spille squash.

Det er vel snarere slik at personer med høy inntekt både spiller mer squash og lever lenger enn andre, og at det er andre faktorer enn akkurat squashspilling som forklarer den økte levealderen.

Spurious correlations er en nettside dedikert til hvor lett det er å finne absurde, men statistisk sterke sammenhenger–for eksempel mellom hvor mye norsk olje importeres av USA og hvor mange amerikanske bilførere dør i kollisjon med jernbanetog.

Arbeidsgruppen til Bak overskriftene prioriterer nå konsept som studenter skal lære gjennom prosjektet. Fordi mediene så ofte blander sammenhenger og årsakssammenhenger er forskjellen på de to en sterk kandidat.

Matt, Prosjektleder

Hva er problemet? (Del 1)

Foto: Astrid Kopp/Flickr

Det er masse pålitelig, informativt og viktig mediestoff om helse. Julia Belluz, som skriver for Vox, produserer slikt stoff regelmessig. Jeg anbefaler spesielt analysen hennes av forskningsgrunnlaget for påstander om positive helseeffekter av å spise sjokolade;

In an original Vox analysis, we discovered that food companies like Nestlé, Mars, Barry Callebaut, and Hershey’s — among the world’s biggest producers of chocolate — have poured millions of dollars into scientific studies and research grants that support cocoa science. Of the 100 Mars-sponsored studies on cocoa, chocolate, and health, 98 had conclusions that were favorable to the candy maker in some way.

Men! Mye, om ikke mesteparten, av nyheter om effektene av helsetiltak (“moderne” medisiner, “alternative” behandlinger, dietter, osv.) er upålitelig. For denne påstanden finnes det et forskningsgrunnlag uten interessekonflikter.

For eksempel viste en studie av ca. 1500 avisartikler, publisert i fjor, at avisene oftere skrev om resultat fra ca. 150 tidlige enkeltstudier av medisiner enn om resultat fra senere, motstridene metaanalyser (analyser av resultat fra alle relevante enkeltstudier).

Behind the headlines (Storbritannia) og Health News Review (USA) er svar på dette problemet og inspirasjon for vårt prosjekt, Bak overskriftene. Førstnevnte gir et nøyere bilde av helseforskning som dekkes i media, mens sistnevnte vurderer kvaliteten på helsenyheter.

Men hvorfor er det problematisk at det finnes så mye upålitelige helseinformasjon?

Fortsettelse følger!

Matt, prosjektleder

Læringsfestivalen 2018

Bak overskriftene blir springbrett for en rundebordsdiskusjon om hvordan mediestoff kan brukes til undervisning i kritisk tenkning, på Læringsfestivalen 2018. Her er sesjonsbeskrivelsen:

Vi bombarderes med “falske” og upålitelige nyheter. Disse er et samfunnsproblem, men kan de også være nyttige læringsressurser? “Bak overskriftene” skal hjelpe OsloMet-studenter og folk flest med å kritisk vurdere helseinformasjon. En redaksjon med studenter fra bl.a. helsefag og journalistikk skal identifisere saker, vurdere disse, og publisere vurderingene. Tilsatte og eksterne eksperter skal undervise, veilede og kvalitetssikre. Prosjektet er inspirert av britiske “Behind the headlines” (nhs.uk/news) og amerikanske Health News Review (HealthNewsReview.org). Det kan potensielt utvides til å dekke f.eks. klimanyheter, eller være en modell for liknende tiltak. Med utgangspunkt i prosjektet skal vi diskutere hvordan mediestoff kan brukes til undervisning i kunnskapsbasert praksis og kritisk tenkning.

Vi gleder oss!

Matt Oxman, prosjektleder

Første steg bak

Velkommen til bloggen om et nytt studentdrevet, tverrfaglig prosjekt ved OsloMet! Det er en global epidemi av upålitelige helsepåstander. Målet vårt er å vaksinere studenter og folk flest. Med andre ord skal vi hjelpe dem med å tenke kritisk om helseinformasjon.

Prosjektet er inspirert av veletablerte Behind the Headlines i Storbritannia, og Health News Review, i USA. Tjenesten Bak overskriftene blir første av sitt slag i Skandinavia.

Prosjektet har alt en arbeidsgruppe med studenter og tilsatte fra blant annet: helsefag; journalistikk; informasjonsteknologi; arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag; og produktdesign.  I løpet av våren og sommeren lager vi en prototype av tjenesten, som vi tester i en pilot neste semester.

Denne bloggen blir en journal, oversikt og reklame. Her skal vi uformelt skrive om hva vi gjør, erfarer og lærer i løpet av utviklingen, samt dele og kommentere på relevant mediestoff og forskning.

Bli med bak!

Matt Oxman, prosjektleder