Bak overskriftene i Aftenposten

Aftenposten

I Aftenposten på mandag skriver vi om hvorvidt helsefagstudenter er de eneste som må tenke mer kritisk (tror ikke det), om de tenker mindre kritisk nå enn før (ikke det heller), og om pugging er løsningen (neppe). Her er et par poeng som ikke kom med.

1. Helsetjenesten er inne i en langvarig revolusjon. 

Jo lenger tilbake man går i tid, jo mindre oppmerksomhet har det vært i helsefagene på å kritisk vurdere og anvende forskning, i praksis og i utdanningene. Vi er fremdeles inne i et dramatisk skifte fra det som har blitt kalt «eminensbasert» helsetjeneste, kun informert av eksperters personlige erfaringer og teorier, til «evidensbasert» helsetjeneste (kjent i Norge som “kunnskapsbasert”), informert av den beste tilgjengelige kunnskapen fra forskning, i tillegg til klinisk ekspertise og pasientens verdier. Uttrykket “evidensbasert medisin” ble først populært så sent som tidlig på 90-tallet. Se Guyatt et al. 1992. Dette er enda en god grunn til å ikke tro at helsefagstudenter tenker noe mindre kritisk nå enn før.

2. Bak overskriftene blir et verktøy for å oppfylle nye læringsmål.

Studenter fra mange fagområder bidrar i prosjektet, men helsefagstudenter er en spesielt viktig målgruppe. Kunnskapsdepartementet publiserte for et år siden nye læringsmål i Felles rammeplanen for helse- og sosialfaglige utdanninger. Rammeplanen slår fast at alle kandidater i helse- og sosialfag skal kunne, «foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.»  Videre står det: «Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap»

Matt og Gro

“Det er forståelig at man blir forvirret”

Maria Uldahl

Internett flommer over av velmente råd for kosthold og helse. Gurkemeie tar visstnok knekken på betennelse, mens aprikoskjerner hevdes å kunne kurere kreft og grønn kaffe gjør at du endelig kan nå drømmevekta. Før jeg begynte å studere ernæring leste jeg «alt» om kosthold på nett. Heldigvis er jeg skeptisk av natur og tok ikke til meg alle rådene. Noe av det viktigste jeg har lært på studiet er å selv lese og vurdere forskning. Kritisk tenkning er viktig for alle nå som vi har tilgang til så ufattelig mye informasjon på internett. Derfor ble jeg interessert i prosjektet Bak Overskriftene ved OsloMet.

Det er forståelig at man blir forvirret når man på mandag leser at en matvare er kreftfremkallende, men på onsdag er det supermat. Noen hevder at honning er sunnere enn hvitt sukker, mens andre sier at alt som inneholder karbohydrater egentlig er sukker. Dyrt, rosa salt påstås å være fullt av næring, men myndighetene anbefaler at vi begrenser saltinntaket. Én lege sier at mettet fett og smør er helsekost, en annen sier at det tetter igjen blodårene og at man heller bør velge margarin. Og når vi først er inne på det: hva betyr det egentlig at fett er mettet?

Det er her kildekritikken blir så viktig, og evnen til å selv vurdere helseinformasjonen man mottar. Selv om vi lærer om kildekritikk i skolen så tror jeg det kan gjøres en enda bedre jobb når det gjelder forskningsformidling og det å lære studentene å ha et kritisk blikk. I mitt fagområde er kostrådene fra Helsedirektoratet et godt eksempel. Noen ganger kan man få inntrykk fra media av at helsemyndighetene forsøker å proppe i oss så mye sukker, supergluten og sprøytemidler som bare mulig.

Rådene fra Helsedirektoratet skal være for alle friske nordmenn, og vi er rundt fem millioner mennesker i dette landet. Det sier seg selv at man ikke kan basere kostrådene på trender og meninger. Her må det solid, oppsummert forskning til. Samtidig er ikke rådene hugget i stein, og det er rom for individuell tilpasning. Har du funnet et kosthold du trives med så er det flott for deg! Det betyr likevel ikke at jeg vil trives like godt med det samme kostholdet, og det betyr ikke at helsemyndighetene bør anbefale det til hele den norske befolkningen basert på din personlige erfaring.

Kostrådene får mye kritikk og de færreste følger dem til punkt og prikke, men handler det egentlig om at de er dårlige? Eller handler det om at de ikke kommuniseres godt nok ut, og dermed taper konkurransen mot de mer sexy overskriftene? Det gjelder ikke bare om den som leser, men også de som formidler budskapet. Forskningsformidling bør ikke være en konkurranse i å bruke mest mulig fremmedord og faguttrykk. Man må tørre å vise engasjement og tenke nytt! I 2018 er nok internett og ulike sosiale medier viktige plattformer, og jeg er veldig glad for at Helsedirektoratet virker å tenke mer i disse baner med for eksempel sin #merav -kampanje.

Jeg vil gjerne komme med et par-tre råd du kan tenke over når du leser om kosthold på nett. Hvem har skrevet saken, og hvem har uttalt seg? Ligger det kommersielle interesser bak? Støtter de opp argumentene sine med forskning, eller er det basert på egenerfaring og meninger? Dette er spørsmål du kan stille deg selv.

Bak overskriftene er fortsatt i utviklingsfasen, men jeg håper resultatet blir et verktøy som kan bidra til at studenter og andre blir enda flinkere til å kritisk vurdere informasjon om helse og ernæring – det er behov for det.

Anders V. Dannevig

Maria Uldahl fullførte bachelor i samfunnsernæring våren 2018, og er medlem av arbeidsgruppen som utvikler Bak overskriftene. Hun har en egen blogg om kosthold og matlaging: www.mariauldahl.com

Hva er problemet? (Del 2)

Bak overskriftene bidrar til løsningen på et problem som har tre deler. Et tidligere innlegg handler om den første delen: en epidemi av upålitelig informasjon om hva som er sunt.

For eksempel viser en ny studie at både forskere og journalister ofte har brukt ord som antyder at det er en sterkere sammenheng mellom tiltaket (f.eks. å drikke kaffe) og utfallet (f.eks. penis-“styrke”) enn det forskningen faktisk tyder på.

New York Post

(Jeg har også skrevet et veldig kort innlegg om forskjellen på sammenhenger og årsakssammenhenger.)

Siden innlegget om første del av problemet har jeg oppdaget forskning som viser at også norske helsenyheter har vært upålitelige:

Av de 357 artiklene som omtalte medikamentets virkning, utelot 79 % å tallfeste virkningen, 51 % gav medikamentet en positiv vurdering og 19 % brukte overdrevne termer, slik som «vidunderpille». 39 % av alle artiklene nevnte potensielle bivirkninger ved medikamentet, mens 27 % omtalte medikamentets kostnad. I 174 artikler var minst én ekspert brukt som kilde, men i kun fire av disse artiklene ble det beskrevet økonomisk kobling mellom kilden og legemiddelprodusenten.

Del to av problemet er mangelen på evner til å kritisk vurdere helseinformasjon. Forskning har vist både direkte og indirekte at dette også er utbredt, også i Norge.

For eksempel klarte kun én av fem fra et representativt utvalg av 626 nordmenn å svare riktig på følgende spørsmål, som måler evnen til å skille sammenheng og årsakssammenheng:

A new study found that people drinking alcohol regularly were more likely to have cancer. According to this study, which statement best describes how drinking alcohol relates to can-
cer?

  1. Alcohol lowers the risk of cancer
  2. Alcohol doesn’t change the risk of cancer
  3. Alcohol raises the risk of cancer
  4. Can’t tell from this information

🤔

For noen uker siden publiserte jeg planen for en oppsummering av hvordan forskere har vurdert kvaliteten av helsenyheter, og hva de har funnet. (Klikk her for vedleggene.) Protokollen inkluderer en detaljert oversikt over alle tre deler av problemet, i bakgrunnsseksjonen.

Et kort innlegg om den tredje delen kommer etter hvert.

Matt, prosjektleder

Fra barn i Uganda til studenter i Norge

BBC World Service

Undertegnede bidro til utviklingen av ressurser som ble testet i en randomisert studie i Uganda med over 10.000 barn. Prosjektet er tema for en ny dokumentar fra BBC World Service.

Studien viste at barn i 10-årsalderen kan forstå hvorfor nettopp randomiserte studier er ideelle for å måle effektene av helsetiltak: fordi ved å tilfeldig velge hvem som får hva, dvs. randomisere deltakere, unngår man forskjeller mellom gruppene.

Er det en slik forskjell–f.eks. at deltakere i den ene gruppen er mye eldre enn de i den andre–kan man ende opp med å måle effekten av den forskjellen, ikke intervensjonen.

Dette skal norske studenter og folk flest også lære gjennom Bak overskriftene. Hvis barn i Uganda klarer å anvende konseptene burde voksne nordmenn også det, selv om undersøkelser har vist at voksne verden rundt ikke evner det. Denne forskningen kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Matt Oxman, prosjektleder

Internasjonalt samarbeid om et internasjonalt problem

The Walt Disney Company/Marvel Entertainment

Forskere og journalister har dokumentert upålitelig helseinformasjon i amerikansk, australsk, britisk, kanadisk, libanesisk, italiensk og iransk media. (Vet du om liknende studier i andre land? Si fra!)

Bak overskriftene skal være informert av erfaringene til kollegaer Norge og verden rundt, som har jobbet med saken i flere tiår. Derfor har vi etablert et internasjonalt nettverk av rådgivere med ekstremt relevant ekspertise–“The Avengers” for kritisk vurdering av helseinfo i media.

Klikk her for å se oversikten.

PS

Du kan nå få e-post om nye innlegg. Abonner til høyre!

Burde squashracketer inn på bistandsbudsjettet?

Artform Canada/Flickr

En typisk feil ved helsenyheter er forveksling av sammenheng med årsakssammenheng. I fjor ga to kollegaer og jeg følgende eksempel i en kronikk:

Upålitelige påstander om helseeffekter stammer gjerne fra observerte sammenhenger – såkalte assosiasjoner.

Ett nylig eksempel kommer fra Aftenposten, om at racketidretter «minsker risikoen for tidlig død betraktelig».

Grunnlaget for påstanden var at forskere hadde oppdaget en sammenheng mellom å spille tennis, badminton eller squash og å leve noe lenger.

Dersom vi studerer forholdet mellom squash og inntektsnivå, finner vi antagelig også en sammenheng: Squashspillere ligger sannsynligvis noe høyere i inntekt enn dem som ikke spiller squash.

Ikke nok med det, å spille squash er langt vanligere i rike deler av verden, så sammenhengen med økonomisk velstand er rimelig klar.

Derfor burde squashracketer inn på bistandsbudsjettet.

Nei da. Det er ingen som tror at man blir rik av å spille squash.

Det er vel snarere slik at personer med høy inntekt både spiller mer squash og lever lenger enn andre, og at det er andre faktorer enn akkurat squashspilling som forklarer den økte levealderen.

Spurious correlations er en nettside dedikert til hvor lett det er å finne absurde, men statistisk sterke sammenhenger–for eksempel mellom hvor mye norsk olje importeres av USA og hvor mange amerikanske bilførere dør i kollisjon med jernbanetog.

Arbeidsgruppen til Bak overskriftene prioriterer nå konsept som studenter skal lære gjennom prosjektet. Fordi mediene så ofte blander sammenhenger og årsakssammenhenger er forskjellen på de to en sterk kandidat.

Matt, Prosjektleder

Hva er problemet? (Del 1)

Foto: Astrid Kopp/Flickr

Det er masse pålitelig, informativt og viktig mediestoff om helse. Julia Belluz, som skriver for Vox, produserer slikt stoff regelmessig. Jeg anbefaler spesielt analysen hennes av forskningsgrunnlaget for påstander om positive helseeffekter av å spise sjokolade;

In an original Vox analysis, we discovered that food companies like Nestlé, Mars, Barry Callebaut, and Hershey’s — among the world’s biggest producers of chocolate — have poured millions of dollars into scientific studies and research grants that support cocoa science. Of the 100 Mars-sponsored studies on cocoa, chocolate, and health, 98 had conclusions that were favorable to the candy maker in some way.

Men! Mye, om ikke mesteparten, av nyheter om effektene av helsetiltak (“moderne” medisiner, “alternative” behandlinger, dietter, osv.) er upålitelig. For denne påstanden finnes det et forskningsgrunnlag uten interessekonflikter.

For eksempel viste en studie av ca. 1500 avisartikler, publisert i fjor, at avisene oftere skrev om resultat fra ca. 150 tidlige enkeltstudier av medisiner enn om resultat fra senere, motstridene metaanalyser (analyser av resultat fra alle relevante enkeltstudier).

Behind the headlines (Storbritannia) og Health News Review (USA) er svar på dette problemet og inspirasjon for vårt prosjekt, Bak overskriftene. Førstnevnte gir et nøyere bilde av helseforskning som dekkes i media, mens sistnevnte vurderer kvaliteten på helsenyheter.

Men hvorfor er det problematisk at det finnes så mye upålitelige helseinformasjon?

Fortsettelse følger!

Matt, prosjektleder

Læringsfestivalen 2018

Bak overskriftene blir springbrett for en rundebordsdiskusjon om hvordan mediestoff kan brukes til undervisning i kritisk tenkning, på Læringsfestivalen 2018. Her er sesjonsbeskrivelsen:

Vi bombarderes med “falske” og upålitelige nyheter. Disse er et samfunnsproblem, men kan de også være nyttige læringsressurser? “Bak overskriftene” skal hjelpe OsloMet-studenter og folk flest med å kritisk vurdere helseinformasjon. En redaksjon med studenter fra bl.a. helsefag og journalistikk skal identifisere saker, vurdere disse, og publisere vurderingene. Tilsatte og eksterne eksperter skal undervise, veilede og kvalitetssikre. Prosjektet er inspirert av britiske “Behind the headlines” (nhs.uk/news) og amerikanske Health News Review (HealthNewsReview.org). Det kan potensielt utvides til å dekke f.eks. klimanyheter, eller være en modell for liknende tiltak. Med utgangspunkt i prosjektet skal vi diskutere hvordan mediestoff kan brukes til undervisning i kunnskapsbasert praksis og kritisk tenkning.

Vi gleder oss!

Matt Oxman, prosjektleder

Første steg bak

Velkommen til bloggen om et nytt studentdrevet, tverrfaglig prosjekt ved OsloMet! Det er en global epidemi av upålitelige helsepåstander. Målet vårt er å vaksinere studenter og folk flest. Med andre ord skal vi hjelpe dem med å tenke kritisk om helseinformasjon.

Prosjektet er inspirert av veletablerte Behind the Headlines i Storbritannia, og Health News Review, i USA. Tjenesten Bak overskriftene blir første av sitt slag i Skandinavia.

Prosjektet har alt en arbeidsgruppe med studenter og tilsatte fra blant annet: helsefag; journalistikk; informasjonsteknologi; arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag; og produktdesign.  I løpet av våren og sommeren lager vi en prototype av tjenesten, som vi tester i en pilot neste semester.

Denne bloggen blir en journal, oversikt og reklame. Her skal vi uformelt skrive om hva vi gjør, erfarer og lærer i løpet av utviklingen, samt dele og kommentere på relevant mediestoff og forskning.

Bli med bak!

Matt Oxman, prosjektleder