Hva er problemet? (Del 2)

Bak overskriftene bidrar til løsningen på et problem som har tre deler. Et tidligere innlegg handler om den første delen: en epidemi av upålitelig informasjon om hva som er sunt.

For eksempel viser en ny studie at både forskere og journalister ofte har brukt ord som antyder at det er en sterkere sammenheng mellom tiltaket (f.eks. å drikke kaffe) og utfallet (f.eks. penis-“styrke”) enn det forskningen faktisk tyder på.

New York Post

(Jeg har også skrevet et veldig kort innlegg om forskjellen på sammenhenger og årsakssammenhenger.)

Siden innlegget om første del av problemet har jeg oppdaget forskning som viser at også norske helsenyheter har vært upålitelige:

Av de 357 artiklene som omtalte medikamentets virkning, utelot 79 % å tallfeste virkningen, 51 % gav medikamentet en positiv vurdering og 19 % brukte overdrevne termer, slik som «vidunderpille». 39 % av alle artiklene nevnte potensielle bivirkninger ved medikamentet, mens 27 % omtalte medikamentets kostnad. I 174 artikler var minst én ekspert brukt som kilde, men i kun fire av disse artiklene ble det beskrevet økonomisk kobling mellom kilden og legemiddelprodusenten.

Del to av problemet er mangelen på evner til å kritisk vurdere helseinformasjon. Forskning har vist både direkte og indirekte at dette også er utbredt, også i Norge.

For eksempel klarte kun én av fem fra et representativt utvalg av 626 nordmenn å svare riktig på følgende spørsmål, som måler evnen til å skille sammenheng og årsakssammenheng:

A new study found that people drinking alcohol regularly were more likely to have cancer. According to this study, which statement best describes how drinking alcohol relates to can-
cer?

  1. Alcohol lowers the risk of cancer
  2. Alcohol doesn’t change the risk of cancer
  3. Alcohol raises the risk of cancer
  4. Can’t tell from this information

🤔

For noen uker siden publiserte jeg planen for en oppsummering av hvordan forskere har vurdert kvaliteten av helsenyheter, og hva de har funnet. (Klikk her for vedleggene.) Protokollen inkluderer en detaljert oversikt over alle tre deler av problemet, i bakgrunnsseksjonen.

Et kort innlegg om den tredje delen kommer etter hvert.

Matt, prosjektleder

2 kommentarer til «Hva er problemet? (Del 2)»

  1. Dette er uhyggelig mye mer komplekst enn det fremstilles og det skyldes i stor grad dyktige folk med agenda. Medisiner viser seg å ha dårligere effekt i forsøk som er utført minst et år efter de godkjennes. Dette kan ikke forklares med faktisk forskjell i effekt for de fleste medisiner, men i forskjeller i utførelsen av forsøket, selv om vi her snakker om forsøk som er svært mye bedre kontrollert enn forsøk på mat. Slik jeg forstår det fremgår årsaken normalt ikke i publikasjonene heller, eller den fremgår på en måte som det kan ta mange år før man kan beskrive som årsak til forskjellen, som fx at barn er utestengt fra registreringsforsøk som regel. Derfor er det i flere tilfeller bare den som er dyktigere enn forsøkslederen som kan tolke forsøket korrekt.

    1. Hei! Det er selvfølgelig mye som ikke kommer med i et kort innlegg, ment som en introduksjon. Jeg har skrevet en nøyere beskrivelse i bakgrunnen til denne protokollen: informedhealthchoices.org/wp-content/uploads/2018/05/oxman-m-2018.pdf. Takk for tilbakemelding 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.