“Det er forståelig at man blir forvirret”

Maria Uldahl

Internett flommer over av velmente råd for kosthold og helse. Gurkemeie tar visstnok knekken på betennelse, mens aprikoskjerner hevdes å kunne kurere kreft og grønn kaffe gjør at du endelig kan nå drømmevekta. Før jeg begynte å studere ernæring leste jeg «alt» om kosthold på nett. Heldigvis er jeg skeptisk av natur og tok ikke til meg alle rådene. Noe av det viktigste jeg har lært på studiet er å selv lese og vurdere forskning. Kritisk tenkning er viktig for alle nå som vi har tilgang til så ufattelig mye informasjon på internett. Derfor ble jeg interessert i prosjektet Bak Overskriftene ved OsloMet.

Det er forståelig at man blir forvirret når man på mandag leser at en matvare er kreftfremkallende, men på onsdag er det supermat. Noen hevder at honning er sunnere enn hvitt sukker, mens andre sier at alt som inneholder karbohydrater egentlig er sukker. Dyrt, rosa salt påstås å være fullt av næring, men myndighetene anbefaler at vi begrenser saltinntaket. Én lege sier at mettet fett og smør er helsekost, en annen sier at det tetter igjen blodårene og at man heller bør velge margarin. Og når vi først er inne på det: hva betyr det egentlig at fett er mettet?

Det er her kildekritikken blir så viktig, og evnen til å selv vurdere helseinformasjonen man mottar. Selv om vi lærer om kildekritikk i skolen så tror jeg det kan gjøres en enda bedre jobb når det gjelder forskningsformidling og det å lære studentene å ha et kritisk blikk. I mitt fagområde er kostrådene fra Helsedirektoratet et godt eksempel. Noen ganger kan man få inntrykk fra media av at helsemyndighetene forsøker å proppe i oss så mye sukker, supergluten og sprøytemidler som bare mulig.

Rådene fra Helsedirektoratet skal være for alle friske nordmenn, og vi er rundt fem millioner mennesker i dette landet. Det sier seg selv at man ikke kan basere kostrådene på trender og meninger. Her må det solid, oppsummert forskning til. Samtidig er ikke rådene hugget i stein, og det er rom for individuell tilpasning. Har du funnet et kosthold du trives med så er det flott for deg! Det betyr likevel ikke at jeg vil trives like godt med det samme kostholdet, og det betyr ikke at helsemyndighetene bør anbefale det til hele den norske befolkningen basert på din personlige erfaring.

Kostrådene får mye kritikk og de færreste følger dem til punkt og prikke, men handler det egentlig om at de er dårlige? Eller handler det om at de ikke kommuniseres godt nok ut, og dermed taper konkurransen mot de mer sexy overskriftene? Det gjelder ikke bare om den som leser, men også de som formidler budskapet. Forskningsformidling bør ikke være en konkurranse i å bruke mest mulig fremmedord og faguttrykk. Man må tørre å vise engasjement og tenke nytt! I 2018 er nok internett og ulike sosiale medier viktige plattformer, og jeg er veldig glad for at Helsedirektoratet virker å tenke mer i disse baner med for eksempel sin #merav -kampanje.

Jeg vil gjerne komme med et par-tre råd du kan tenke over når du leser om kosthold på nett. Hvem har skrevet saken, og hvem har uttalt seg? Ligger det kommersielle interesser bak? Støtter de opp argumentene sine med forskning, eller er det basert på egenerfaring og meninger? Dette er spørsmål du kan stille deg selv.

Bak overskriftene er fortsatt i utviklingsfasen, men jeg håper resultatet blir et verktøy som kan bidra til at studenter og andre blir enda flinkere til å kritisk vurdere informasjon om helse og ernæring – det er behov for det.

Anders V. Dannevig

Maria Uldahl fullførte bachelor i samfunnsernæring våren 2018, og er medlem av arbeidsgruppen som utvikler Bak overskriftene. Hun har en egen blogg om kosthold og matlaging: www.mariauldahl.com

En kommentar til «“Det er forståelig at man blir forvirret”»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.