Typiske henvisninger til fysioterapeut på helsestasjonen og i skolen

Barn henvises til fysioterapeut av helsesøster eller helsestasjonslege på bakgrunn av en bekymring knyttet til barnets motoriske utvikling. Noen ganger er det spørsmål om avvik fra det alderstypiske. Andre ganger kan det være spørsmål om asymmetrier, feilstillinger, smerter eller andre fysiske symptomer. Det er viktig å understreke at det er stor variasjon i årsaker til at barn blir henvist for vurdering eller oppfølging, men her har vi samlet noen av de mest typiske henvisingene til fysioterapeut fra helsestasjonen, fra barnehagen eller skolen.

På helsestasjonen:

Nakkeasymmetri/torticollis og skalleasymmetri/plagiocephali
Andelen barn med flatt bakhode og/eller asymmetri i nakken har vært sterkt økende de siste tiårene, og disse utgjør også en stor del av henvisningene til fysioterapeut på helsestasjonen. Dersom skjevhetene er betydelige, er det viktig å komme fort i gang med veiledning. Fysioterapeuten veileder foreldrene i hvordan de kan posisjonere barnet for å motvirke sidepreferansen og forebygge en forkortning av hals- og nakkemuskulatur. Foreldrene blir også vist hvordan de aktivt kan jobbe med barnet for å understøtte en symmetrisk bevegelsesutvikling. På denne nettsiden kan du lese mer om asymmetrier.

Fotfeilstillinger
Det er tre typer fotfeilstillinger som ofte henvises for vurdering og eventuell oppfølging av fysioterapeut: forfotsadduksjon (pes adductus/ metatarsus adductus), hælfot/hakefot (pes calcaneus/pes calcaneovalgus) og plattfot (pes planus). Forfotsadduksjon og hakefot er gjerne et resultat av trange forhold i livmoren på slutten av svangerskapet. Feilstillingen vil ofte korrigere seg selv uten behov for særlig oppfølging. Noen fysioterapeuter anbefaler likevel at foten skal tøyes regelmessig. Foreldrene veiledes til hvordan de kan tøye barnets fot, for eksempel i forbindelse med stell. Plattfot krever sjelden spesifikk oppfølging. Alle barn er plattfot fram til fireårsalderen. I tilfeller hvor plattfot vedvarer, kan det være et tegn på hypotoni eller nevrologiske tilstander. Klumpfot (pes equino varus) er tydelig allerede ved fødsel og korrigerende behandling startes før barnet skrives ut fra fødeavdelingen. Klumpfotbehandling følger en spesifikk korrigerende behandlingsmetode. Spesialisthelsetjenesten gir veiledning til foreldrene hvordan dette utføres, men fysioterapeuten har ofte ansvar for å påse at regimet følges.

Spørsmål om forsinket eller avvikende motorisk utvikling
Å avgjøre om det foreligger forsinket eller avvikende motorisk utvikling, tar tid og krever erfaring og fagkunnskap. Fysioterapeuten gjør sine vurderinger basert på observasjoner og spesifikke undersøkelser ofte supplert med standardiserte tester. Det er aktuelt å observere hvordan barnet beveger seg, håndteres, plasseres og ikke minst hvordan det samspiller med omgivelsene sine. Opplysninger fra foreldrene og aktuelle omsorgspersoner om hvordan barnet fungerer i hverdagen, er viktig tilleggsinformasjon. Premature barn skal følges med særlig oppmerksomhet.

I barnehagen eller på skolen:

Motorisk usikre barn
Motorisk usikre barn har vansker som i betydelig grad påvirker aktiviteter i hverdagslivet, hjemme og i barnehage eller på skolen. Barna beskrives som klumsete, klossete, klønete, motorisk svake eller motorisk usikre. Internasjonalt brukes begrepet Developmental Coordination Disorder (DCD). I Norge brukes også betegnelsen «Dyspraksi», mens de formelle diagnosekodene er «Spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter» eller «Blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter». Karakteristisk for DCD er motoriske forstyrrelser som har betydning for barnets deltakelse, utførelse av aktiviteter og akademiske prestasjoner. Barna strever med koordinasjon og har vansker med å utføre oppgaver som forventet ut fra alder og erfaring. For disse barna er det anbefalt å gi barnet utfordringer i motoriske aktiviteter og oppgaver knyttet til hverdagslivet.

Langt ifra alle som henvises for vurdering av motoriske ferdigheter har eller får en diagnose. Ofte tar henvisningen utgangspunkt i at foreldre, de ansatte i barnehagen eller på skolen som reagerer på at barnet ikke henger med i aktiviteter som krever fin- eller grovmotoriske ferdigheter. Ved henvisning er det vanlig at fysioterapeuten gjennomfører en standardisert test, som M-ABC2. I tillegg er det viktig å observere barnet i lek og aktivitet.

Overvekt og fedme
De siste årene har det vært et stort fokus på den økende forekomsten av overvekt og fedme i barnebefolkningen. De nasjonale faglige retningslinjene for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge trekker inn fysioterapeuten som en viktig bidragsyter og da med et særlig ansvar for å støtte og tilrettelegge for fysisk aktivitet, både på et primær- og sekundærforebyggende nivå. I mange kommune er det etter hvert blitt etablert gruppebaserte tilbud for barn og unge med stor vekt. Det skal også være et samarbeid mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten rundt barn og familier der det er snakk om svært stor overvekt. Fysioterapeutenes kunnskap om fysisk aktivitet er viktig for å kunne kartlegge og vurdere aktivitetsnivå sammen med familiene og for å komme fram til egnede tiltak og strategier for å endre aktivitetsvaner.