Barnehagesamling i Huldebergmyra barnehage

Denne oppdateringen skulle ha vært publisert for lenge siden, men bedre sent enn aldri. Den 20. februar hadde Mirsa, Saida, Margrette & Nora en liten teaterforestilling basert på det ukrainske folkeeventyret “Skinnvotten” i oversettelse av Alf Prøysen. De hadde laget en tilpasset versjon med litt fire dyr i stedet for syv. Samlingen var også rammet inn av en rekke sanger om dyr. Gruppa viste stor evne til å samarbeide godt, de fungerte strålende som hverandres sufflører hvis noen glemte en replikk eller to. Barna koste seg underveis. Selv om “Skinnvotten” er et velkjent eventyr i norske barnehager, så er det et eventyr som er fylt med mange utfordrende lydkombinasjoner; for dyrene har jo spesielle, meningsbærende navn i eventyret, her møter vi pilemus silkehår, og vi møter friskefrosk langelår og revemor silkesvans og bamsefar Labbdiger. Det gjør at man både må huske de rare navnene, men man kan også lære seg hva det er når en mus piler av sted, og det gjelder å huske at de store føttene til bamsefar heter labber.

Vi snakket også om det å lære seg et eventyr utenat eller veldig godt, slik at man har det som sitt eget. Det gir en trygghet. Vi snakket også om at selv om eventyret kommer fra Ukraina er det i ferd med å bli en nasjonal barnehageklassiker som alle barn i Norge møter. Det kan være en fint at vi har noen felles referanserammer i en tid der veldig mye av felleskulturen stammer fra den kommersielle barnekulturen.

Det morsomste for barna var nok at de voksne kledde seg ut. Selv om bare en av damene jobbet i denne barnehagen, kjente mange igjen en av de andre fordi hun er mamma. Det gjorde setting trygg og fin. Kursdeltakerne hadde også sørget for at de lekte sammen med barna før kurslærer og veileder kom for å observere. Det var et godt grep.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *