Å kommentere praksisfortellinger

Her finner du oppgavene som vi skal gjøre på datalabben i andre samling.

Praksisfortellinger om barns lek

  • Hva er praksisfortellinger?
    Praksisfortellinger er korte tekster fra barnehagehverdagen som beskriver en interessant situasjon. Praksisfortellinger kan brukes i faglig arbeid, f.eks. hvis du vil huske en situasjon og diskutere den med kollegaene dine.
    Les praksisfortellingene:
    Les de to praksisfortellingene nedenfor.
  • Praksisfortelling 1 – Like leker
    Mina (1 ½ år) sitter på gulvet og ser på David (2 år) som leker med en bil. Hun tar bilen fra David.
    David gråter og sier: ”Min bil, min bil!”
    Melika (voksen) sier: ”Mina, vil du ha en bil? Den bilen hadde David. Kan du gi den tilbake til han? Jeg kan finne en annen bil til deg!”
    Melika henter en lik bil og sier til Mina: ” Se, her er en annen bil. Gi den bilen tilbake til David, så skal du få denne av meg!”
    Mina gir bilen tilbake til David. Han er fornøyd. Mina får maken bil, og hun blir fornøyd.
  • Praksisfortelling 2 – Rollelek
    I familiekroken leker Johanna (4 år), Peter (3 år) og Max (5 år) at de er på stranda. De har rigget seg til på et teppe. De har på seg solbriller og leker at de soler seg i lyset fra lampa i taket.
    Mille (5 år) kommer inn. Hun sier: ”Kan jeg få leke med dere?”
    Johanna svarer: ”Men jeg leker med Peter og Max. Vi er på stranda. Der er kiosken, da må du stå i kiosken!”
    Mille: ”Ja, men da må dere komme og kjøpe is!”
    (praksisfortellingene er hentet fra boken ”Se meg!” av Anne Aasgaard, 2013, s.76 og 84)
  • Hva synes du er interessant ved dem? Skriv en kommentar til hver av praksisfortellingene: noen punkter som du synes er interessante.
  • De to praksisfortellingene ovenfor er skrevet i direkte tale. Du kan prøve å skrive dem om i indirekte tale og skrive forslaget ditt som kommentar.
  • De to praksisfortellingene er skrevet i nåtid (presens). Prøv å skrive dem om til fortid. (presens/presens perfektum).

 

67 tanker om “Å kommentere praksisfortellinger

  1. I barnehage jeg jobber i har det mange 2åring,Garilel er en gutt på snart to,han elsker å leker med bil Advan er eldre å snakker ikke så mye norsk han også liker å leker med biler,problemer med Advan har at han liker ikke å deler vil ha allebiler for seg selv,han er ny i barnehage derfor jobber vi /lærer han å forstå det med å deler,Gabriel på sin side har forstått den delen og hvis han kommer først går han å henter de biler han liker siden det er tre av værtar han kun enav værså går han til biltepp for å leker ,hvis Advan prøve å tar fra han noen av biler blir han så lei seg,det som er fint det er at Gabriel går å henter en av oss voksen selv om han ikke kan snakker så mye ennå,men Gabriel er veldig flink til å synge, mamma sier at de synger mye til han.

    • Så fint! Her har du fått med mye informasjon, og mye er grammatisk korrekt, for eksempel de to siste setningene.

      For å forbedre teksten kan du
      1 sette punktum i stedet for komma
      2 skrive infinitiv etter “å” og “for å”: Gabriel går for å hente… Advan prøver å ta fra ham noen biler…
      3 skrive infinitiv etter “kan”, “skal”, “må” og “bør”

      Husk skilletegn etter komma

    • Fint! Teksten viser oss hvordan stemningen er!

      Her er et par spørsmål:
      1 heter det småavdelingen, små avdelingen, småbarnsavdelingen eller små barnsavdelingen? Legg merke til stavingen i barnehagen!
      2 Kan du sette punktum flere steder i teksten din?
      3 Se på siste setning (“På fredag jeg hadde sangsamling”): Hva slags ord må man bruke etter et tidsuttrykk i en fortellende setning? Substantiv? Verb? Pronomen?

  2. på slime gårdbarnehage,har vi en gutt Martin det var ved bleieskift kom jeg til han og sier nå er din tur å komme til meg for å skiftebleie,da beygner han å gråtter og sa til meg,jeg vil at bare Maria som skal skifter bleier på meg,men Martin Maria har optatt nå og da kan hun ikke gjør det,Martin er veldig glad i Maria det er kun Maria som skal både skiftbleie,legge han,sitter ved siden av han når vi spiser.Maria og vi andre har snakkt om dette om Martin.På torsdag sier Martin vil du lese for meg?jeg har glad i deg også du Manuela ikke bare Maria.

    • Fint! Du peker på sterke følelser!

      1 Kan du sette punktum oftere enn du gjør?
      2 Hvordan kan du gjøre det tydelig hvem det er som snakker i teksten?
      3 du har skrevet “har” i stedet for “er” noen steder. Ser du hvor?

  3. PRAKSISFORTELLING 1:
    Det er en veldig kjent situasjon i barnehagen`s hverdag. Barn ofte synes at andre sine leker er spennende enn sine egne. Det som oftest utløser konflikter er at de bare kommer og tar lekene uten å spørre. Da er det viktig å ha voksne tilstede for å hjelpe med konfliktløsningen.
    Jeg er ikke helt enig med hvordan Melika (voksen) løser denne situasjonen. Jeg hadde ikke gått og hentet en annen bil til Mina, men heller hadde tatt henne med meg enten for finne på noe sammen, hun kunne ha hentet bilen selv eller hun måtte ta de lekene som var ledige. Etter min mening skal barn lære seg å spørre eller/og ta de lekene som er ledige. Vi voksen skal ikke erstatte det barnet tok fra andre med noe helt likt. Barn må lære å vente på tur.

    • Fint! Setningene i første avsnitt er korte, klare og grammatisk korrekte. Når du skriver en lang setning, blir det også flere feil. Se på denne setningen:

      “Jeg hadde ikke gått og hentet en annen bil til Mina, men heller hadde tatt henne med meg enten for finne på noe sammen, hun kunne ha hentet bilen selv eller hun måtte ta de lekene som var ledige.”

      Setningen er litt tung å forstå. Hvordan kunne du gjort den mer lettlest?

      Husk at genitivs apostrof vanligvis ikke brukes på norsk, b a r e hvis ordet slutter med en -s-lyd: Tobias’ tog.

  4. Eva (5 år ) ei jente som er veldig nøye med renslighet . På onsdag når er alle barna ute i ute tiden så kommer brott til meg og så sier Asif kysser meg . Og si du det sa jeg kom vi går bort til han og snakker sammen med han . Asif hvorfor kysser du henne gutten min det det du har gjort hun likte ikke , Så siier den (3 år ) Asif men Perihan hun er veldig søt og jeg hadde ikke heller snør rundt nesa : )

    • Dette var en nydelig praksisfortelling. Den voksne gjør også kloke valg her.

      Her er noen råd til å forbedre teksten:
      1 sett punktum når det er naturlig: “Å, sier du det, sa jeg.”
      2 bruk komma og hermetegn (“”) til å gjøre det tydelig hvem som snakker
      3 Se på setningen “Det du har gjort hun likte ikke”. Her er det noe feil. Hva tror du det er? Har du hørt om V2-regelen?

  5. Martin er en gutt som er glad og lekker på kjøkken han vil gjerne lagge masse mat og har veldig flink til det han Martin lager alle slags mat kan hold på lenge.

    • Dette er en praksisfortelling i presens (nåtid). Mange praksisfortellinger er skrevet i nåtid, så det går bra.

      Les teksten din en gang til. Prøv å finne ut hvor du kan sette punktum. Det mangler noen punktum.

      Du staver mange ord veldig riktig. Prøv å lytte til uttalen av lange stavelser i ord. Disse skal ikke ha dobbel konsonant etter seg.

      du har skrevet “har” i stedet for “er” et sted. Hvorfor det?

  6. praksisforteling 1
    det fine med den fortellingen er at det er en voksen til stede og hjelper barna.
    Både Mina og David er fornøyd
    praksisforteling 2
    her ser jeg en god kommunikasjon mellom barna.
    Johanna sier at hun er allerede i lek. Mille for en oppgave å stå i kiosken .
    Mille sier ja ,men da må dere komme å kjøpe is. Smart jente” fin måte å trekke barna mot seg

    • Fint! Pass på stor bokstav i starten av setninger. Se også på siste setning:

      “Smart jente» fin måte å trekke barna mot seg”

      Her er det litt vanskelig å orientere seg i både grammatikken og betydningen av setningen. Hva kunne du forandret på eller gjort tydeligere? Kanskje du trenger flere setninger?

    • Her kommer noen spørsmål til språkbruken din:
      1 Hva mangler i første setning?
      2 Hva slags spisested leker barna at de er på? Se på hvordan ordet staves neste gang du blir bedt ut på byen!
      3 I siste setning starter du i fortid (hadde) og fortsetter i nåtid (serverer og koser). Hva tenker du om det?

  7. Praksisfortelling 1: Interessant punkt er at Melika sa til Mina skal få en annen bin når hun gir den bilen tilbake til David, Melika gjorde som hun har sagt til Mina. Mina var fornøyd.

    Praksisfortelling 2: Det er mere interessante at barna leker med å tenke fantasier. De samarbeider med hverandre. Barna har kreative leker. Hvordan har barna tenkt om å bruke et lampe som sola for å de skulle sole seg. Jeg synes at det er utrolig lek.

    • Ja, jeg er enig med deg: Her er det mye interessant!

      Du er flink til å skrive “at-setninger”:
      – Det er interessant at barna leker med å tenke fantasier
      – Det er interessant at Melika sa noe til Mina
      – Jeg synes at det er en utrolig lek

      Men i første setning kommer det en “at-setning” inne i “at-setningen”. Fyll ut:

      Melika sa til Mina at……

  8. Sånne sytuasjønner ser man ofte i barnehage. Barn vil ha noe som de andre barn holde på å leke. Jeg synes at det gikk egentlig ganske bra med de to barna. Det kunne være vare. David kunne her provd å ta bilen fra Mina, og de kunne har begynt å slås. Det var fint at Melika reagerte fort og viste dere at man kan løse konflikter. Det var viktig at Davik fikk bilen tilbake fra Mina i stede for å få bilen fra Melika. Barn må lære seg å dele selvfølgelig men det er ikke lov å ta noe fra de andre uten å spøre.

    • Her var det mange gode setninger! Men se på setning nr. 2:
      “Barn vil ha noe som de andre barn holde på å leke”
      Ville du ikke på polsk skrive “holder” i nåtid/presens?

      Merk ellers pronomener: vi-oss, dere-dere, de-dem!

      Teksten er ikke perfekt, men DEN KUNNE VÆRE VERRE!

  9. Praksisfortelling(2)det var og så bra måtte å jobbe mellom de barne på hvordan de klart å komme til en løsning om hvordanJohanna kan være med på leker.

    • Skriver du her nede også? Kommer det mer nedenfor?

      Denne setningen er nokså komplisert, egentlig. Er du enig? Kunne det gått an å dele den opp? Jeg prøver:

      “Dette er en bra praksisfortelling. Den viser en bra måte å jobbe på. De klarer å komme til en løsning. Da får Johanna være med på leken”

      Hva synes du om mitt forslag?

  10. Barnehage min har hatt jeg samme som propleme .De to barna sitter i båt og kjører sammen pulotseli gråter . jeg spøte hvorfor gråte ? De vil ha båt.

    • Ja, kursdeltagerne har ulike syn på hvordan man skal løse sånne situasjoner. Noen barn bruker gråten bevisst.

      Sammenlign teksten din med denne fasiten:

      I barnehagen min har jeg hatt samme problem. To barn sitter i en båt og kjører sammen. Plutselig begynner ett av barna å gråte. Jeg spør hvorfor hun gråter. “Jeg vil også kjøre”, svarer barnet.

      Har jeg forstått det riktig? Lærer du noe av å se teksten min?

  11. PRAKSISFORTELLING 2:
    Etter å ha lest denne fortellingen har jeg litt blandet følelse. På den ene side synes jeg at det er bra lek mellom Johanna, Peter og Max og at Johanna fant en løsning for at Mille kunne være med på leken som kioskselger. På den andre side synes jeg at Mille fikk en rolle som er litt utenfor av leken likevel og det syntes Mille kanskje også, fordi hun … TIDEN ER UTE! 🙁

  12. Det er ofte konflikter hus små barna mer eller mindre. Det Melika har gjort er det løsning men vis de skal lære å dele så sier vi for eksempel jeg passer tida etter 10 mn så bytter dere bilen . Det kan også en fornuftig løsning

    • Ja, enig! Og setter du flere punktum her, så blir teksten lettere å lese.

      Det er bra at du bruker uttrykk som “mer eller mindre”! Det betyr omtrent det samme som “stort sett” eller “jevnt over”.

  13. Praksisfortelling 1: Disse praksisfortelling beskriver en veldig bekjent situasjon i barnehagehverdagen. Et barn leker med en ting og et annet barn vil akkurat nå leke med den samme ting også. Spesielt når barna er veldig ung er det vanskelig for de å forstå at de skulle ikke bare ta en ting veg fra et annet barn. Det er viktig å spørre det andre barn om det er lov a ta den. Derfor er det veldig viktig å passe på de i den slags situasjoner å vise barn hvordan man skulle handle riktig. Det er veldig fint, at en voksen fortelle Mina at det er ikke lov å bare ta bilen fra David.

    • Jeg liker godt setning nummer 2: “Et barn leker med en ting og et annet barn vil akkurat nå leke med den samme ting også.”

      Den er enkel og klar, og verbene står i samme tid.

      En utfordring til deg kan være
      1 å repetere påpekende pronomen: denne praksisfortellingen, dette huset, disse lekene
      2 presens har sin egen skrivemåte på norsk. Det har den på engelsk også, i 3. person entall: He speaks (med -s). Hvis du er i tvil, så gjør om setningen til en “han-setning” og se hva som skjer. Hvis du ikke er i tvil, så gjør om likevel, så du er sikker…

  14. Praksisfortelling 2: Det er veldig populær å spille rollelek for barn på disse alder. Det er ofte at barna ser på en rollelek andre barna spille med hverandre. Det kan være interessant og andre barn vil gjerne leke med de som allerede leke med hverandre. Mille spør de 3 barna om hun kunne bli med og hun fikk en svar fra en jente. Det er ofte son, at de barna som allerede spille sammen diskutere hva slags rolle et nye barn kunne ha. Mange ganger er det bare en som bestemmer. På disse praksisfortelling er det en jente som bestemmer hva Mille skal gjøre.

    • Hvis du har lyst på et tips til, så må det være å huske på dobbel bestemmelse: disse praksisfortellingene (med -e), denne praksisfortellingen (med -en)!

  15. Praksisfortelling 1 – Like leker
    – I barnehagene man pleier å se mye situasjoner om dette.
    Noe barna vil ikke å dele og man må jobbe og samarbeide med hverandre for at barna blir bedre på de situasjoner. Barna må forstå at de er i barnehagen nå og at de må dele og ikke tar med ting fra hverandre.
    Alle sammen må ha forsiktig og forklare til barna på en fint måte at de må dele.

    • Kjenner du V2-regelen i norsk? Hvordan kan du bruke den her:

      “I barnehagene man pleier å se mye situasjoner om dette.”

      Hjelpeverb som vil, skal, kan, bør og må kommer i stedet for “å”:
      Han vil hjelpe, alle må være forsiktige, noen vil ikke dele.

      Merk ordene “noen”, “alle”, “enkelte” og “ingen”, som skal brukes når det gjelder personer.

  16. 1. Det som beskrives er en hverdags situasjon mellom barn spessiel i dette alderen. Jeg syns det ble godt håndtert. Det kanskje hadde jeg gjort litt annerledes for å lufte opp den ”å dele” verdien, er at jeg hadde bet om å kunne bytte bilen etter noe minutter.
    2. I fri lek, bruker ofte barna fantasien for å bygge opp en rolle lek. Her har vi 3 barn som er allerede i leken. Et barn til, vil komme seg i leken. Hun spør og får sjanse til å bli med etter et barnets forslag. Vi ser at barna i dette fortellingen er ganske åpne til nye barn som vil bli med.

    • Jeg liker forslaget i punkt 1! Men andre kursdeltagere mener noe annet!

      Denne setningen er interessant: “Det kanskje hadde jeg gjort litt annerledes for å lufte opp den »å dele» verdien, er at jeg hadde bet om å kunne bytte bilen etter noe minutter.”

      Her er det to leddsetninger.
      1 “Det jeg kanskje hadde gjort litt annerledes, …”.
      2 “at jeg hadde bedt om å kunne bytte bilen etter noe minutter”

      Den siste ble riktig, mens den første har verbet for tidlig! Dette er vanskelig.

      Merk at du skal skrive i ett ord hvis du kan: “hverdagssituasjon”, “frilek”.

      Merk også forskjellen på hankjønn og intetkjønn i pronomenene:
      denne bilen
      dette huset

  17. Det er vanlig at småbarn tar ting fra hverandre. Barna skal lære å dele med hverandre og å spørre å få ting. I denne situasjon har Melika bestemt å sette fokus på at Mina skulle ikke har tatt bilen fra David men ikke hva hun kunne har gjort annerledes.
    Jeg synes at Melika kunne ha forklart Mina at hun skulle spørre David å få bilen før Melika hentet en annen bil.
    Mina har lært at hun får hva hun vil selv om hun tar leker fra andre barn. Det var bra at David fikk sin bil tilbake.

    • Denne teksten inneholder ikke mange feil! Det er smart å ikke bruke så lange setninger.

      I den lengste setningen har det sneket seg inn en feil i ordstillingen. Her er det en leddsetning som begynner med “at”: “at Mina skulle ikke har tatt bilen fra David “. Hva er feil her?

      Det heter “å spørre om noe”, for eksempel “å spørre om å få bilen”.

      Klassen burde kanskje hatt en diskusjon om de to praksisfortellingene og hva som er den beste løsningen…

  18. Praksisforteling 1 – Like leker
    Etter jeg har lest dette fortelling , jeg syns at Melika (voksen) har gjørt en god jobb, hun hadde god løsning. Ofte barn i dette aldersgruppe krangler mye om lek. Det er min ikke din, jeg vil ha… Men Melika har snakket veldig fint med Mina (barn) . Til slutt alle ble fornøyd.
    Praksisforteling 2 – Rollelek
    En hyggelig situasjon hvor er tre barn som leker sammen og plutselig kommer andre barn som ville leke med. Hun for lov på en annen måte og oppgaven hva må hun gjøre. Uten til å krangle svarte et barn “Ja, men da må dere komme og kjøpe is”, smart jenta. God kommunikasjon mellom barn, mener jeg.

    • Du får sagt mye på to avsnitt! I dette kurset bør du prøve å skrive fullstendige setninger. Da er det både verbal og subjekt i setningen.

      Neste utfordring er å tenke på ordstillingen, for eksempel V2-regelen. Hvordan skal denne setningen være:
      “Til slutt alle ble fornøyd”

      Når vi forteller historier, bruker vi fortid på denne måten: “Hun spiste maten før bjørnene kom, og så la hun seg og sov godt”. Da tenker vi på det som skjedde den gangen. Hvis vi skriver “hun har spist”, fokuserer vi på maten og spiseprosessen og om hun er mett. Da bryr oss ikke så mye om akkurat når det skjedde. Men det gjør vi i fortellinger!

      “Dette” markerer intetkjønn. “Denne” markerer han/hunkjønn. Da blir det “denne aldersgruppen” og “denne fortellingen”.

      Det er bra at du skriver “aldersgruppe” i ett ord. Sånne ord er det mange av, og man skal skrive dem sammen hvis det er mulig.

  19. Praksisfortelling 2 – Rollelek
    – Jeg synes at rollelekene med barna det er veldig viktig. Man kan se veldig mye når barna leker sammen og hvordan de bestemmer, samarbeider, forstyrer noen ganger…, hvem er den som kommanderer lit mer fra de andre….
    Derfor tror jeg at man kan lære mye om barna våres i disse situasjoner.

    • Det har du rett i!

      Merk at “våres” ikke brukes i skriftlig norsk. Da skriver vi “vår” eller “våre”.

      Du kommuniserer godt, men tenk litt på at du kan prøve å bruke skriftlig uttrykksform så mye som mulig. Da blir ordstilling og tegnsetting viktig, og så lærer du en del grammatikk samtidig!

  20. Nr.1 i indirekte tale: Mina (1 1/2 år) sitter på gulvet og ser på David (2 år) som leker med en bil. Hun tar bilen fra David. David gråter og sier at dette er sin bil. Melika er en voksen og hun spørre Mina om hun vil ha en bil. Melika forteller Mina at David hadde bilen først. Hun spørre Mina om hun kunne gi bilen tilbake til David og at hun vil søke en annen bil til Mina. Melika henter en lik bil og sier til Mina at hun har funnet en annen bil til hun og viser den til hun. Hun sier at Mina vil fikk bilen når hun gi den andre bilen tilbake til David. Mina gir bilen tilbake til David. Han er fornøyd. Mina får maken bil, og hun blir fornøyd.

    Nr.2 i indirekte tale: I familiekroken leker Johanna (4 år), Peter (3 år) og Max (5 år) at de er på stranda. De har rigget seg til på et teppe. De har på seg solbriller og leker at de soler seg i lyset fra lampa i taket. Mille (5 år) kommer inn. Hun spør barna om det er mulig å leke med de. Johanna svarer at hun leker med Peter og Max. De er alle på stranda. Hun sier at det finnes også en kiosk og Mille kunne stå i denne kiosken. Mille er med men hun vil at de andre barna skulle kjøpe is fra hun.

    • Dette gikk bra! Men hva er galt her:
      “Hun sier at Mina vil fikk bilen når hun gi den andre bilen tilbake til David.”

      Merk bøyningen:
      å spørre-spør-spurte-har spurt
      hun-henne

      Kan du se for deg setninger som inneholder disse formene?

  21. Melika vet hvordan ordener problemet. Hun bruker snille ordet til barna og forklare til dem. Hvis dere er enig meg . Da løser vi dette problemet. Jeg har to valg til dere, en er Mina skal leke med denne bilen og du får samme bil . David er enige med Melika. Det er god løsning :-). De to er fornøyde med leken.

    • Se på denne setningen:

      “Hun bruker snille ordet til barna og forklare til dem.”

      Her gjør Melika to ting: 1 hun bruker snille ord, 2 hun forklarer

      Da skal verbene i samme tid. Det er en god løsning!

  22. 1)Praksisfortelling 1 – Like leker
    Indirekte tale:
    -Mina satte på gulvet og så på David som lekket med en bil. Hun tok bilen fra David og David gråt og sa at den var sin bil.
    Melika spurte hvis hun ville å få en bil og sa at David hadde den bilen før.
    Melika spurte henne hvis hun kunne å gi den bilen tilbake til han og forklarte at hun skulle å finne en annen bilen til henne.
    Melika hentet en lik bil og visste til Mine en annen bil og at hun skulle gi den bilen tilbake til han. Han var fornøyd og Mina fik maken bil og ble hun fornøyd.

  23. indirekte tale.
    1.Jeg så at Mina satt på gulvet og så på David som lekte med en bil. Hun tok bilen fra David.
    David grått og sa at det var hans bil.
    Melika spurt om Mina ville ha en bil og at denne bilen hadde David allerede. Hun bet Mina å gi den tilbake til David, sånn at hun kunne finne en annen til henne.
    Melika hentet en lik bil og sa til Mina at hun skulle få bilen om hun kunne gi tilbake til David det hun tok fra han.
    Mina ga bilen tilbake og David var fornøyd. Hun fikk maken bil og hun ble fornøyd også.

    2.I familiekroken lekte Joanna, Peter og Max at de var på stranda. De hadde rigget seg til på et teppe. De hadde på seg solbliller og lekte at de ”soler seg” i lyset fra lampa i taket.
    Mille kom inn og spurt om hun kunne få leke med dem.
    Joanna svart at hun lekte med med peter og Max at de var på stranda og at hun kunne bruke kiosken for å bli med. (timen er ferdig jeg fortsetter senere :-))

  24. Praksisfortelling 1- Like leker

    Etter min mening har Melika (voksen) håndterte situasjonen på en veldig rolig å fornuftig måte.
    Jeg kan se for meg at både Mine og David ikke har det ordforrådet som trengs til å kunne uttrykke seg i denne situasjonen. Melika hjelper dem ved å sette ord på hva Mine kan gjøre istedenfor: hente en annen bil som er ledig. På denne måten gir denne voksen veiledning i leken på en naturlig måte.
    Hadde Melika ikke hjulpet Mine og David, så kunne de ha havnet i en konflikt situasjon.

    Praksisfortelling 2 – Rollelek
    I denne rolleleken er interessant å se hvordan barna finner løsningen selv. Det er fint at de ikke ekskluderer det barnet som prøver å bli med på leken, men samtidig er det interessant å se hvor bestemt de er på om hvor Mille må stå i( kiosken) for å kunne bli med.
    Måten Mille responderte synes jeg var moden av henne. Ved å si “ja” til det Johanna og Max ba henne om og ved å fortelle om hva de også måtte gjøre. Mille prøvde å finne en balanse mellom hennes ønske og det hun ble fortalt om å gjøre.

    • Her er det få feil, og setningene er avanserte. Hva er riktig her:
      – I denne rolleleken er interessant å se hvordan barna finner løsninger.
      – I denne rolleleken er det interessant å se hvordan barna finner løsninger.

      Ellers manglerr det et finitt verbal i denne setningen: “Ved å si «ja» til det Johanna og Max ba henne om og ved å fortelle om hva de også måtte gjøre”. Hvor skulle det stått?

      Siste setning har et galt uttrykk. Her er de riktige:
      – “å bli fortalt noe”
      – “å bli bedt om (å gjøre) noe”
      Hvilket vil du bruke i ditt tilfelle?

  25. Praksisfortelling 1
    Jeg jobber med små barn, og disse tingene skjer var dag.
    Små barn interessert i alt , ofte synes at andre leker er spennende enn sine egne. Vi har en gutt som elsker å leke med et tog, han er så flink o bygge skinner . Han leke 5 minutter og andre barna kommer o ødelegge alt. Det er bra at voksne prøve o fine løsninger og lære barna vente på sin tur.
    Det er veldig spennende fortelling. Man skal lære seg hvordan man skal løse problemer.
    Både Mina og David var fornøyde på slutten.
    Det liker jeg
    En gutt og ei jente kranglet for et leketøy .En voksen løser problemet .
    Praksisforteling 2
    3 barn leker i stranda, da kommer det fjerde barnet og spør om han kan
    være med på leken, det er en fin rollelek.

    • Setningene her er gode fordi de er passe lange og ikke for kompliserte. Du trenger imidlertid et verb i presens i hver setning. Har du det?

      Kan du finne ut hvor du har stavet disse ordene feil: “hver”, “å”

  26. Praksisfortelling1
    Jeg hadde også den situasjonen i barnehagen min,og jeg tenker at vi må lære barna å spørre andre om lov.
    Praksisfortelling2
    De tre barna som leke sammen på stranda er veldig flinke når det fierde barnet kommer og tar hun med på leken.Noen gang er det omvent fordi barn ikke tar med alle på leken.

  27. Praksisfortelling 2 – Rollelek skrevet om til fortid og indirekte tale:

    I familiekroken lekte Johanne (4 år), Peter (3 år) og Max (5 år) at de var på stranda. De hadde riggeet seg til på et teppe. De hadde på seg solbriller og lekte at de solte seg i lyset fra lampa i taket.
    Mille (5 år) kom inn. Hun spurte om hun kunne få leke med dem. Johanna svarte at hun lekte med Peter og Max. De var på stranda. Der var kiosken, Mille måtte stå i kiosken!
    Mille svarte ja men da måtte de komme og kjøpe is.

  28. Praksisfortelling 2 – Rollelek
    indirekte tale:
    I familiekroken leket Johana, Peter og Max at de var på stranda. De hadde rigget seg til på et teppe.De hadde på seg solbriller og lekte at de solet seg i lyset fra lampa i taket.
    Mille kom inn og hun spurte om hun kunne få leke med dem.
    Johanna svarte at hun lekte med Peder og Max og at de var på stranda. Der var kiosken og da måtte du stå i kiosken.
    hilsen,
    jessica
    mille svarte ja , men at de måtte kjøpe is.

    De to praksisfortellingene er skrevet i nåtid (presens). Prøv å skrive dem om til fortid. (presens/presens perfektum).

  29. Prøv å skrive dem om til fortid.

    Praksisfortelling 1 – Like leker:
    Mina HAR SITTET på gulvet og HAR SETT på David som HAR LEKT med en bil. Hun HAR TATT bilen fra David.
    David HAR GRÅTT og HAR SAGT: ”Min bil, min bil!”
    Melika HAR SAGT: ”Mina, vil du ha en bil? Den bilen hadde David. Kan du gi den tilbake til han? Jeg kan finne en annen bil til deg!”
    Melika HAR HENTET en lik bil og HAR SAGT til Mina: ” Se, her er en annen bil. Gi den bilen tilbake til David, så skal du få denne av meg!”
    Mina HAR GITT bilen tilbake til David. Han er fornøyd. Mina HAR FÅTT maken bil, og hun HAR BLITT fornøyd.

    ◾Praksisfortelling 2 – Rollelek
    I familiekroken leker Johanna, Peter og Max at de er på stranda. De har rigget seg til på et teppe. De har HATT på seg solbriller og HAR LEKT at de HAR SOLET seg i lyset fra lampa i taket.
    Mille HAR KOMMET inn. Hun HAR SAGT: ”Kan jeg få leke med dere?”
    Johanna HAR SVART : ”Men jeg leker med Peter og Max. Vi er på stranda. Der er kiosken, da må du stå i kiosken!”
    Mille: ”Ja, men da må dere komme og kjøpe is!”

    -JEG VET IKKE HVIS JEG MÅ GJØRE DETTE MEN DEN OPPGAVEN!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.