Praksisfortellinger om barns lek

Hva er praksisfortellinger?

Praksisfortellinger er korte tekster fra barnehagehverdagen som beskriver en interessant situasjon. Praksisfortellinger kan brukes i faglig arbeid, f.eks. hvis du vil huske en situasjon og diskutere den med kollegaene dine.

Les praksisfortellingene:

Les de to praksisfortellingene nedenfor. Hva synes du er interessant ved dem? Skriv en kort kommentar til hver av praksisfortellingene: noen punkter som du synes er interessante.

Praksisfortelling 1 – Like leker

Mina (1 ½ år) sitter på gulvet og ser på David (2 år) som leker med en bil. Hun tar bilen fra David.

David gråter og sier: ”Min bil, min bil!”

Melika (voksen) sier: ”Mina, vil du ha en bil? Den bilen hadde David. Kan du gi den tilbake til han? Jeg kan finne en annen bil til deg!”

Melika henter en lik bil og sier til Mina: ” Se, her er en annen bil. Gi den bilen tilbake til David, så skal du få denne av meg!”

Mina gir bilen tilbake til David. Han er fornøyd. Mina får maken bil, og hun blir fornøyd.

Praksisfortelling 2 – Rollelek

I familiekroken leker Johanna (4 år), Peter (3 år) og Max (5 år) at de er på stranda. De har rigget seg til på et teppe. De har på seg solbriller og leker at de soler seg i lyset fra lampa i taket.

Mille (5 år) kommer inn. Hun sier: ”Kan jeg få leke med dere?”

Johanna svarer: ”Men jeg leker med Peter og Max. Vi er på stranda. Der er kiosken, da må du stå i kiosken!”

Mille: ”Ja, men da må dere komme og kjøpe is!”

(praksisfortellingene er hentet fra boken ”Se meg!” av Anne Aasgaard, 2013, s.76 og 84)

Hvordan skrive en praksisfortelling?

1.Du kan begynne en praksisfortelling med en kort beskrivelse av situasjonen: f.eks. hvem som er med? hvor og når skjer dette? hva gjør personene?

Når du skriver praksisfortellinger om barn, er det vanlig å angi hvor gamle barna er.

Du kan velge om du vil benevne personene med navn, framfor å bruke upersonlige “ei jente”, “en gutt”, “en voksen”, osv. Men det er viktig at du IKKE bruker ekte navn! Men du kan bruke noen andre navn, eller som vi kaller det ANONYMISERE personene.

2. Du kan velge hvilke verbformer du vil bruke når du skriver en praksisfortelling:

  • du kan skrive i nåtidsperspektivet (da kan du bruke presens, perfektum og framtid)
  • du kan skrive i fortidsperspektivet (da kan du bruke preteritum, pluskvamperfektum og fortidsfuturum).

Det er viktig å være konsekvent med verbformene og ikke blande presens og fortidsformer. Se på praksisfortellingene ovenfor: hvilke verbformer er brukt?

2. Du kan velge om du vil skrive det personene sier som direkte tale eller som indirekte tale.

  • Når du skriver i direkte tale, må du markere det i skrift ved å bruke anførselstegn (“………….”). Det som sies kaller vi for en replikk, og replikken kan skrives ned akkurat slik personen sa det. Replikkene kan introduseres, eller kommenteres på slutten, slik at det blir tydelig hvem som har sagt det. Se hvordan det er gjort i praksisfortellingene ovenfor.
  • Når du skriver i indirekte tale, må du skrive om alt det personene sa med dine egne ord. Da blir mange av setningene til leddsetninger. Her bør du passe på ordstilling, særlig ved indirekte spørsmål og plassering av ord som “ikke”, “aldri”, “ofte”, osv. Vi må ofte bytte om pronomen og andre ord, slik at leseren kan forstå. For eksempel, hvis vi skulle skrive om den første replikken til Mille i den andre praksisfortellingen, kunne vi skrive den slik:
    • Direkte tale: Mille (5 år) kommer inn. Hun sier: ”Kan jeg få leke med dere?”
    • Indirekte tale: Mille kommer inn og spør om hun kan få leke med de andre barna.

De to praksisfortellingene ovenfor er skrevet i direkte tale. Du kan prøve å skrive dem om i indirekte tale og skrive forslaget ditt som kommentar.

Prøv å skrive en praksisfortelling fra en situasjon som du har observert i barnehagen din!

80 tanker om “Praksisfortellinger om barns lek

  1. Like leker: Det er en situasjon som skjer i barnehage nesten hver dag. Barna ofte tar leker til de andre og vil leke med dem. Det som er interessant er at denne praksisfortellinger viser hvordan kan en voksen hjelpe barna å oppløse konflikten.

    Rollelek: Det er tre barn som leker sammen i denne fortellinger. Et barn kommer inn og vil bli med. Det som er veldig interessant er at denne praksisfortellinger viser hvordan barn som vil leke med de andre kan gjøre det.

    • Takk for kommentaren din, Martyna!
      Interessant at du synes disse to praksisfortellingene er typiske for barnehagehverdagen. Har du observert noe lignende i din barnehage?
      Legg merke til bøyningen av ordet “praksisfortelling”:
      EN praksisfortelling (ubestemt entall) – praksisfortellingEN (bestemt entall) – praksisfortellingER (ubestemt flertall) – praksisfortellingENE (bestemt flertall).
      Jeg tror ikke det er så vanlig å si “oppløse konflikter”. Dette verbet har en annen mer spesifikk betydning. Men du kan si “å løse konflikter”.
      I den siste setningen om den første praksisfortellingen er det en ordstillingsfeil. Klarer du å finne den og rette selv? Et tips: husk hvordan ordstillingen blir i indirekte spørsmål. Du har en lignende setning om den andre praksisfortellingen der ordstillingen er riktig! 🙂

  2. Praksisfortelling 1 – Like leker

    Det er et eksepel på en typisk situasjon i barnehagen, når barn vil ha samme leker.
    Voksen takler dette problemet veldig fint og raskt. Denne fortellingen er kort, men den gir nøtvendige informasjoner for å forstå situasjonen.

    Praksisfortelling 2 – Rollelek

    Det er fint at vi har “en introduksjon” i begynnelsen. Man kan lett forestille seg denne situasjonen.

    • Takk for kommentaren din, Magdalena!
      Du sier at den første praksisfortellingen beskriver en typisk situasjon i en barnehage. Har du observert noe lignende i din barnehage?
      Legg merke til bøyning av ordet “voksen”, dette ordet er litt spesielt fordi det er som substantiv i betydningen, men bøyes som et adjektiv:
      EN voksen (ubestemt entall) – DEN voksnE (bestemt entall) – voksnE (ubestemt flertall) – DE voksnE (bestemt flertall).
      Det riktige ville da å bruke “den voksne” i den andre setningen du skrev om praksisfortelling 1.

  3. Jeg liker praksisfortelling 2.Den viser hvordan kopierer barna voksene i forskjellige leker og deres aktiviter.Det er en eksempel av rollelek. Det kan vaere en situasjon fra familens hverdag. De prøver å kopiere i barnehagen en situasjon fra ferien sammen med familien om sommeren.Barna rigget seg til på en teppe som er her en strand. De deler ut sine roller hvor en er familien som slapper av annet er en person som jobber i kiosk.

    • Hei Agnieszka!
      Det var en god kommentar. Denne praksisfortellingen er som du sier ET eksempel PÅ rollelek. Som du sier, er det veldig interessant hvordan barna kopierer DE VOKSNE i leken sin. Har du observert noe lignende i barns lek i din barnehage?
      Legg merke til ordstilling ved indirekte spørsmål: I motsetning til vanlige spørsmål, står subjektet før verbet i indirekte spørsmål. Det er fordi det blir en leddsetning.
      Se også kommentaren jeg skrev til Magdalena om bøyning av ordet “voksen”. Og husk at ordet “teppe” er intetkjønn – ET teppe.

  4. Praksisfortelling 1:
    Det er interessant å se at Mina aksepterer en annen bil med en gang. Jeg ser ofte at barna vil ha akkurat den samme leksak som de andre leker med. Det er ikke alltid så lett å overbevise et barn.
    Praksisfortelling 2:
    Det er interessant å se hvor fort alle bli enig med en kompromiss. Barn kan også være slem og bare ekskludere de som spør å få leke med.

    • Takk for kommentaren, Valerie!
      Hva gjør du i slike situasjoner når du ser at de vil ha akkurat den samme LEKEN som de andre leker med? Har du noen gode metoder for å overbevise barna?
      Jeg synes også at barna ofte bliR enigE om ting i leken. Jeg lurer på hva du synes er ET kompromiss i den andre praksisfortellingen. Har du noen eksempler på at barna kan være slemmE og ekskludere de andre fra leken?
      Legg merke til bøyning av adjektiv i flertall 🙂

  5. Hei:)
    Det er interessent å leke med LIKE LEK med barn. Jeg bare lurer på hva voksne skal gjøre hvis et barn leke med bil (David) og plutselig kommer en annen barn(Mina) og tar bilen sin, også en voksen tilbudet Mina for en annen bil men Mina ville ha den bilen akkurat som David har men David hadde den, deretter Mina er lei seg og løp til et annet sted og leke med de andre barn. Spørsmål i denne situasjon er dette en LIKE LEK til Amina eller David?

    • Hei Forcelyn,
      Fint at du har skrevet kommentaren til praksisfortellingen. En av setningene dine er utrolig lang, og derfor sliter jeg litt med å forstå den. Kanskje du kunne dele den i flere setninger der du sier en ting om gangen?
      Jeg tror ikke jeg har forstått spørsmålet ditt på slutten heller 🙁
      Men slik jeg forstår det, lurer du på hva DE VOKSNE kan gjøre i slike situasjoner – det er et godt spørsmål. Har du opplevd noe lignende i din barnehage? Hva gjorde du da det skjedde? Og hva kan vi gjøre hvis vi ikke har en annen bil som er lik den andre?
      Legg merke til bruk av verbformer når du skriver, det er viktig å være konsekvent og bruke enten presens eller fortid, f.eks. enten “Mina ER lei seg og LØPER til et annet sted og LEKER med de andre barnA” eller “Mina VAR lei seg og LØP til et annet sted og LEKTE med de andre barnA”.

  6. Praksisfortelling 1 – Like leker
    Praksisfortelling 1
    Jeg synes at M. (voksen) hadde observert leken med M. (1 ½ år) og D. (2 år) bra. Hun (voksen) var tydelig og nøyaktig slik at legesituasjonen mellom de to barn ble løst med en gang uten stor krangel og gråt.

    Praksisfortelling 2
    J. (4 år), P. (3 år) og M. (5 år) leker veldig fint sammen. Når M. (5 år) kom inn i leken og spurte at hun vil og være med fikk hun ikke en “nei” fra de andre tre barn.
    Hun får forslag (av de 3 barn) om hun kan stå i kiosken. Jeg synes at M. (5år) gjorde det “diplomatisk” (når hun tok den gitt selger-rollen), fordi hun bestemte også selv om hva de andre 3 barn skal gjøre på kiosken.

    • Hei Spomenka,
      Takk for kommentaren din til de to praksisfortellingENE! Du synes DEN VOKSNE løste situasjonen på en god måte. Hvordan kunne hun løse den hvis de ikke hadde to like biler, tror du?
      I kommentaren din til den andre praksisfortellingEN veksler du mellom bruk av presens og preteritum. Det kan virke litt forvirrende, prøv å være konsekvent i bruk av tempusformer!
      Legg merke til bruk av bestemt artikkel ved substantiv, f.eks. de andre tre barnA, de to barnA.
      I teksten din bruker du både “I” og “PÅ” kiosken. “I kiosken” er nok mer vanlig å bruke.
      Husk at når du innleder indirekte tale, bruker vi “at” med ordene som “sier”, “forteller”, osv. (f.eks. Hun sier at hun vil være med i leken.), men “om” med ordene som “spør”, “lurer på”, osv. (f.eks. Hun spør om hun kan være med i leken.).

  7. Mina (1,5 år) satt på gulvet og sa på David (2 år) som lekte med en bil. Hun tok bilen fra David. David gråt og sa flere ganger at det var hans bil. Melika (voksen) spurte Mina om hun ville ha en bil. Hun sa at det var David som hadde hatt den bilen. Hun spurte Mina om hun kunne gi den bilen tilbake til David. Hun sa at hun kunne finne en annen bil til Mina. Melika hentet en lik bil og ba Mina om å se på den. Hun sa at Mina skulle gi den bilen tilbake til David hvis hun ville få den nye bilen av Melika. Mina ga bilen tilbake til David. Han var fornøyd. Mina fikk maken bil, og hun ble fornøyd.

    • Hei Martyna,
      Du har skrevet om praksisfortellingen i indirekte tale og i fortid på en god måte! Du bøyde alle verbene riktig! Men i den første setningen mente du kanskje “så”, ikke “sa”? Det er to forskjellige verb: å si – sa – har sagt, å se – så – har sett.
      Ved substantiv holder det med bestemt artikkel på slutten av ordet, bilEN (dvs. du trenger ikke “den” foran). Men hvis du har et adjektiv sammen med et substantiv, da må du ha artikkelen til adjektivet. Derfor blir det riktig å si “den nye bilen”.

  8. ROLLE LEK:
    Veldig interessent å leke med et rolle lek med barna. Har bruker barna fantasien sin. Barna synes at det er morsomt å leke med rolle lek at de kunne bruke fantasien deres på forskjellige måte. Det kjempefin også når voksen er med på leken esp.på rolle lek.

    • Hei Forcelyn,
      Fint med en liten kommentar om rolleleken! (Legg merke til at det skrives som ett ord, ikke to; og at det er hankjønnsord – EN rollelek).
      I den andre setningen mente du kanskje “her” ikke “har”? Hører du forskjellen mellom disse to ordene i uttalen? Vokalen her er forskjellig.
      I setning nr. 2 bruker du “fantasien sin”, men i neste setning valgte du “fantasien deres”. Det burde være “fantasien sin” også her, siden “sin” refererer tilbake til “de”/”barna”.
      Jeg lurer på en forkortelse som du brukte – “esp.” – mente du her “spesielt”? Jeg er helt enig med deg at det er fint at voksne er med på leken sammen med barna! Pleier de voksne i din barnehage å leke sammen med barna?

  9. I kjøkkenkroken laget en gutt (4 år) mat på komfyr. Han var veldig opptatt. Andre barn ville ta noen kjøkkenutstyr. Han likte det ikke at noen hadde kommet innom og tok: 3 kopper, en treskje, noen tallerkener. Da en voksen sa til den 4-år gutten at han kunne lage mat for de andre og invitere dem. Alle barna likte den forslag. I mellomtid kom en jente og sa at hun hadde en hest i stallen og hun trengte mat for den også. Gutten sa at han var ikke ferdig med maten til de andre, men han ble snart ferdig og da han kunne lage mat for hesten hennes. Hun sa at hun skulle komme og hente maten. Da gutten sa at hun ikke trengte det fordi han skulle levere maten selv. Leken gikk bra og inkluderte mange barn.

    • Hei Ela,
      Det var en spennende praksisfortelling som sier noe om voksenrollen i barns lek!
      Du skrev praksisfortellingen din i indirekte tale og i fortid – det er veldig bra, og verbbøyningen er riktig, fint at du er konsekvent og beholder fortid gjennom hele teksten.
      Ordet “forslag” er intetkjønn, så det blir “Alle barna likte forslagET”.
      Legg merke til at “da” kan bety litt ulike ting og det påvirker hvordan vi bruker det og hvordan ordstilling blir i setninger med “da”. Her er noen eksempler:
      1) “da” som tidsadverb: Vennen min ringte meg klokka 12. Da var jeg opptatt. (her blir det en hovedsetning og verbet kommer på 2.plass)
      2) “da” som innledningsord til en leddsetning: Da vennen min ringte meg klokka 12, var jeg opptatt. (her blir det en leddsetning og subjektet står foran verbet).
      Kan du prøve å skrive om setningene med “da” i teksten din, slik at de blir riktige?

      • Er de riktige nå?
        Da sa en voksen til den 4-år gutten at han kunne lage mat for de andre og invitere dem.
        Alle barna likte forslaget.
        Gutten sa at han var ikke ferdig med maten til de andre, men han ble snart ferdig og da kunne han lage mat for hesten hennes.
        Hun sa at hun skulle komme og hente maten. Da sa gutten at hun ikke trengte det fordi han skulle levere maten selv.

        • Hei Ela,
          Ja, nesten alt er riktig, men det er en liten feil med plassering av “IKKE” i en av setningene. Finner du hvor?

          • Gutten sa at han ikke var ferdig med maten til de andre, men han ble snart ferdig og da kunne han lage mat for hesten hennes.

  10. Praksisfortelling 2 – Rollelek

    I familiekroken lekte Johanna (4 år), Peter (3 år) og Max (5 år) at de var på stranda. De rigget seg til på et teppe. De hadde på seg solbriller og lekte at de solte seg i lyset fra lampa i taket.
    Mille (5 år) kom inn. Hun spurte om hun kunne få leke med dem.
    Johanna svarte at hun lekte med Peter og Max. Hun forklarte at de var på stranda. Etterpå sa hun at de også hadde en kiosk, og da måtte Mille stå i kiosken.
    Mille sa ja, men da måtte de komme og kjøpe is.

    • Hei Magdalena,
      Du har skrevet om praksisfortellingen i indirekte tale og i fortid – og alt ser veldig bra ut! Verbene er riktig bøyd og du får til riktig ordstilling i setningene. Bra jobbet!

  11. En frilek i barnehage
    Mille (5 år) kom i familiekroken og så hun 3 barn liggende på gulve på et teppe. Johanna ( 4 år), Peter (3 år) og Max (5 år) hadde på seg solbriller og de lot at de solet seg i lyse fra en taklampa.
    Det så gøy ut, så fikk hun lyst å leke med sine venner.
    Hun spurte dem om å få lov å bli med på leke, men Joanna svarte at det var ikke mere plass på tepet og hun kunne sto i kiosken . Det var greit for Mille, men hun ville at de skulle komme og kjøpe is!

    • Hei Katarzyna,
      Det var et bra forsøk på å skrive om praksisfortellingen i indirekte tale og i fortid. Du får til riktig verbbøyning, og du har stort sett riktig ordstilling. I den andre delen av den første setningen, etter “og”, trenger ikke verb og subjekt bytte plass – “hun så” blir riktig. Det samme gjelder den tredje setningen: “så hun fikk lyst…”. Legg merke til at “IKKE” skal stå foran verbet i leddsetninger: “Joanna svarte at det IKKE VAR mer plass…”.
      Husk å skrive “t” på slutten av substantiv i intetkjønn i bestemt form, selv om den ikke uttales: f.eks. teppeT, gulveT, lyseT.
      Med verbet “å late” bruker vi “som om”, så det blir “De lot som om de solet seg…”.
      Legg merke til preposisjonen i følgende uttrykk: å få lov TIL; å få lyst TIL.

  12. Mina (1 ½ år) satt på gulvet og så på David (2 år) som lekte med en bil. Hun tok bilen fra David.
    David gråt og sa to ganger at de var hans bil.
    Melika (voksen) spurte Mina om hun også ville ha en bil. Bilen som hun ville har var jo opptatt. Den bilen hadde allerede David. Melika spurte Mina om hun kunne gi den tilbake til han og sa at hun kunne finne en annen bil til henne.
    Melika hentet en lik bil og viste den til Mina. Så sa Melika at Mina skulle få denne av henne hvis hun gi den annen bil tilbake til David.
    Mina gikk bilen tilbake til David. Han var fornøyd. Mina fikk maken bil, og hun ble fornøyd.

    • Hei Valerie!
      Du har skrevet om praksisfortellingen i indirekte tale og i fortid, og gjorde det på en god måte! Veldig bra at du også fikk bruke fortidsfuturum (f.eks. skulle/ville/kunne, osv.). Samme formen kunne du bruke i den nest siste setningen: “Så sa Melika at Mina skulle få denne av henne hvis hun SKULLE gi den ANDRE bilEN tilbake til David”. Men husk å bruke infinitiv etter slike verb: f.eks. “Bilen som hun ville HA….”.

  13. I familiekroken lekte Johanna (4 år), Peter (3 år) og Max (5 år) at de var på stranda.
    De hadde rigget seg til på et teppe. De hadde på seg solbriller og lekte at de solte seg i lyset fra lampa i taket.
    Mille (5 år) kom inn. Hun sa: ”Kan jeg fikk lekte med dere?”
    Johanna svarte , ”Men jeg lekte med Peter og Max. Vi vart på stranda.
    Der var kiosken, da må du stod i kiosken!”
    Mille: ”Ja, men da har dere kommet og kjøpte is!”

    • Hei Arcelie,
      Du har begynt å skrive om praksisfortellingen i indirekte tale og i fortid på en god måte, så de to første avsnittene i teksten din er greie. Men så har det skjedd noe, slik at du skrev om verbene i fortid, men beholdt direkte tale, og i direkte tale brukte du også fortidsformer, noe som blir forvirrende.
      Se et eksempel på hvordan du kunne fortsette:
      Mille spurte om hun kunne få leke med de andre barna. Johanna svarte at hun lekte med Petter og Max og at de var på stranda….
      Kunne du prøve å skrive om de siste setningene på samme måte?

  14. Praksisfortellinger om barns i barnehage er veldig viktig, fordi vi kan bedre kjenne de.
    Det er også morsom og spennende. Vi kan dele informasjon med andre ansatte.

    • Hei Andzelika,
      Takk for kommentaren din! Som du sier, er det spennende med praksisfortellinger – mente du kanskje om barns LEK? Og mente du at praksisfortellingene er viktigE fordi vi kan FORSTÅ barna bedre?
      Pleier dere å skrive praksisfortellinger i din barnehage og diskutere dem med de øvrige ansatte?

    • Hei Zilha,
      Det var en kort, men veldig interessant praksisfortelling! Jeg er veldig nysgjerrig på hva som skjedde videre i denne samtalen.
      Du har skrevet praksisfortellingen din i presens og med direkte tale – det er et godt valg!. Husk punktum på slutten av setningene og bruk gjerne stor forbokstav i begynnelsen av direkte tale og i begynnelsen av setningene.
      Husk å være konsekvent med verbene når du skriver en praksisfortelling: du har skrevet stort sett i presens, men i den siste setningen har det skjedd noe. Her kunne du bare skrive: Jeg sier: “Nei, jeg er mamma.”

    • Takk for kommentaren din, Patrycja!
      Når du skriver at denne situasjonen er veldig populær, lurer jeg på om du mener at den er vanlig, eller typisk.
      Husk at “hver” og “var” er to ulike ord, selv om de uttales noe likt. Jeg tror du mente “hver dag” i den andre setningen din. Og når du har noe annet på 1.plass i setningen, bør du huske V2-regelen: at verbet likevel skal stå på 2.plass og så subjektet. Kunne du prøve å skrive om den siste setningen din med riktig rettskriving og ordstilling?

  15. Vi har startet veldig rolig tidlig på morgen i dag .Klokka er allerede ni ,men der er bare fire barna fortsatt, ei jente ……..

    • er på 2år og en gutt er på ett og halv år, de sitter sammen i en sofa og leser bok .Gutten peker og sier” den “, jenta svarer”vanmelon”,gutten peker igjen og jenta svarer igjen, så gjør de mange ganger og begynner å le .

      • praksisfortelling 1 – like leker . indirekte tale : Mina på ett og halv år sitter på gulvet og ser på David på 2år som leker med en bil. Hun tar bilen fra David , David gråter og sier at bilen er hans. Melika er barnehages ansatt kommer og spør om Mina vil ha en bil ,og sier at David har den bilen først, hvis Mina gir bilen tilbake til David hun skal få en annen bil fra henne .Melika henter en like bil , Mina gir bilen tilbake til David,han er fornøyd . Mina får maken bil og hun blir fornøyd.

        • Hei Liu,
          det var det bra forsøk på å skrive om praksisfortellingen i indirekte tale! Husk å bøye ordet “halv” – her i intetkjønn (etter “år”): Mina på ett og ET halvT år….
          En av setningene dine i teksten er utrolig lang, så den kan bli litt vanskelig å forstå. Du kunne gjerne dele den inn i flere setninger, f.eks. slik:
          Melika er en barnehageansatt. Hun kommer og spør om Mina vil ha en bil. Hun sier at David hadde bilen først, men hvis Mina gir bilen tilbake til David, SKAL HUN få en annen bil fra henne.
          Legg merke til at “lik” som et adjektiv, bøyes i tall og kjønn, så det blir likE bilER, men LIK BIL.

      • Veldig fin praksisfortelling, Liu! Husk å bruke artikler foran substantiv i ubestemt form: f.eks. de leser EN bok. Husker du forrresten hva slags bok det var de leste?
        Du har prøvd å skrive teksten din i presens og med direkte tale – det er fint! Men det har skjedd noe med tegnene underveis, slik at noen av dem står i feil retning. Kanskje fordi det ble litt feil med mellomrommene?
        I den siste setningen din mangler det et objekt: “Så gjør de DET mange ganger…”.

  16. Praksisførtellinger:
    Ofte barn liker de å leke til å lage en teatre samme og inviterer de andre barn og voksne til å se det.
    Hver barn valg en rullespille for seg selv uten å ha en presis tema for å spille.
    Noen spiller med rulle mamma for eksempler, noen som lege asv.asv….

    • Praksisfortellinger
      Barn liker ofte å leke teater sammen. De inviterer andre barn og voksne for å se på.
      Hvert barn kan velge en rolle uten noe spesiell tema.
      Noen velger en rolle som mamma for eksempel, noen som lege eller eventyr-og filmfigurer .

      • Så fint at du har publisert den rettede versjonen av teksten din her, Marcello!
        Var det noen som hjalp deg med rettelsen?
        Er det ofte barna leker teater i din barnehage? Eller er det bare vanlig rollelek de leker?

  17. I dag ibarnehagen skulle vi ut å leke. da spurte jeg barna om vi skal ut.en gutt sa at nei jeg vil ikke gå ut fordi det er ksjdlig å være lenge ute. Gutten heter Kasper. Han sa at jeg vi gå på kino med lille broren. En voksen svarte ingen kino åppner tidlig på morgnen.

    • Hei Momount!
      Du har prøvd å skrive en praksisfortelling som er veldig interessant. Men husk å markere direkte tale med anførselstegn “…..”, eller blir det litt vanskelig å forstå. Slik kunne du gjøre det:
      variant 1, med direkte tale: En gutt sa: “Nei, jeg vil ikke gå ut fordi det er kjedelig å være lenge ute”.
      variant 2, med indirekte tale: En gutt sa at HAN ikke ville gå ut fordi det er kjedelig å være lenge ute.

  18. I går var det veldi intresant på skole. vi snakket om sykdom ,øvd å ringe hvrendra og snakket vi også om verb.Det var onsdag i dag vi hadde første timene leste vi bok og øvdå lære nye ordene.Site timene var vi på date rommet. men vi miste mye tid å mele osss inn.da hadde vi ikke gjordt så mye til slutt sang vi en ny sangen og lærene hadde vært med å synge.
    hilsen mimount.

    • Praksisfortelling
      Mina og Anita. De lekte på avdiling og de spurte harendre om de skal være mamma og byby.mina ville være mamma,ogAnita er byby.Men Anita har ikke lyst til å være byby.Å D a beyggente å krangle sammen.Nei du nei du kom en voksen surte jentene om de skal leke på lekekjøkkenet. Etterpå kom en jente til vlle leke med. men Mina sa at nei du er så litten du skal ikke leke med oss nei jeg er stor ikke litten lenge sa jente.

      • Hei Mimount,
        Fint at du har prøvd å skrive en annen praksisfortelling her! Det er akkurat det samme som jeg har kommentert til den forrige praksisfortellingen – du bør velge om du vil skrive i direkte eller indirekte tale, og huske å bruke anførselstegn for å markere direkte tale.
        Prøv å være mer presis med hvordan ordene skrives, f.eks.
        harandre – mente du “hverandre”?
        byby – mente du “baby”?
        “beyggente” – mente du “begynte”?
        vlle – “som VILLE leke med”?
        litten – “liten”?

  19. praksisfortelling.Etter frokost rydder de ansatte av bordet ,mens barna leker med.Lille Lea har nettopp begynt i oasen.for gikk hun i familiebarnehage.nå sitter hun litt for seg selv med endukke på fanget.Linda er fem år.Det går greit,smiler Brita.vi kan godt synge om Lille petter Edderkopp først

    • Hei Somera,
      Fint at du skrev en praksisfortelling her! I den første setningen tror jeg det mangler noe på slutten: “mens barna leker med” – hva leker de med?
      Jeg lurer på om det skulle være “FØR”, ikke “for” i den tredje setningen din. Pass på mellomrom mellom ordene og setningene.

  20. praksisfortelling.Etter frokost rydder de ansatte av bordet ,mens barna leker med.Lille Lea har nettopp begynt i oasen.for gikk hun i familiebarnehage.nå sitter hun litt for seg selv med endukke på fanget.Linda er fem år.Det går greit,smiler Brita.vi kan godt synge om Lille petter Edderkopp først

  21. Praksisfortellingen-rollelek
    I familiekroken lekte Mia -2 år ,Martin -3 år ,Lilly- 3 år .De var på stranda.De rigget seg på et teppe.De lekte at de var en familie som reiste på ferie. De hadde solbriller.De lekte at de solte seg i lyset fra lampa i taket .Plutselig kom Audrey –
    4 år og hun ville bli med.Mia fortalte at hun lekte med Martin og Lilly.Men etterpå sa hun at familien ville gjerne å kjope is .Og da måtte Audrey stå i kiosken og selge is .Audrey svarte ja fordi hun hadde lyst til å leke med andre barn.

    • Hei Agnieszka!
      Her har du prøvd å skrive om praksisfortellingen i indirekte tale og i fortid, og du gjør det på en god måte!
      Husk at slike ord som “ikke”, “gjerne”, “ofte”, “aldri” blir flyttet FORAN verbet i leddsetninger: Men etterpå sa hun at familien GJERNE VILLE KJØPE IS. Her bør du også passe på å bruke infinitiv uten “å”, etter modale verb som “skulle”/”ville”/”kunne”/”måtte”.
      I den siste setningen burde kanskje “andre barn” være i bestemt form – “de andre barnA”?

  22. Elias (2 år) og Mathias (2 år) leker med togbanen. De to guttene har to togene. Elias fant et tog til. Nå har Elias tre tog og Mathias har fortsatt to.
    Fredrik (3 år) kommer til dem og begynte å leke med, men han har ingen toget 🙁 Elias ga et tog til ham og sa: ” Jeg og Mathias har to tog, men Fredrik har bare en.”
    En voksen: ” Skal vi finne et tog til Fredrik ?”
    Alle var enig med voksen 🙂

    • Så bra at du har skrevet en egen praksisfortelling her, Emilia! Du begynner praksisfortellingen din i presens, men så går over til fortid. Det kan være litt forvirrende, særlig hvis du blander presens og fortid i samme setning, f.eks.: “Fredrik KOMMER til dem og BEGYNTE å leke med”. Det beste er å være konsekvent og velge enten presens eller fortid gjennom hele fortellingen.
      Det har skjedd noe med tegnene som du brukte å markere direkte tale – kanskje fordi du satt inn ekstra mellomrom før tegnene.
      Fint at du rettet “enigE”, slik at det står i flertall! Men “voksen” bør også brukes i bestemt form i den siste setningen: “DEN voksnE”.

  23. Praksisfortellinger 1 og 2:
    Mina(1, 1/2 år) satt på gulvet og så på David (2år) som lekte med en bil.
    Hun tok bilen fra David. David gråt og sa flere ganger at bilen var hans.
    Melika (voksen) spurte Mina om hun ville også ha en bil,fordi denne bilen
    lekte David med.
    Dessuten sa hun, at hun kunne finne en bil som var lik.
    Melika hentet bilen, viste den til Mina og sa at hun kunne få denne bilen hvis hun gav tilbake David sin bil.
    Mina gav bilen tilbake til David.Han var fornøyd.Mina fikk makken bil og hun ble fornøyd.

    • Her Marcello!
      Her har du prøvd å skrive om praksisfortellingen i fortid og indirekte tale og du gjorde det veldig bra! Verbene er bøyd riktig og du har riktig ordstilling nesten hele veien. Bare pass på “også” i leddsetninger: det skal stå FORAN verbet (Melika spurte Mina om hun OGSÅ VILLE ha en bil”.
      Legg merke til hvordan “maken” skrives, det uttales med lang vokal.

  24. Praksisfortellinger 2.
    I familiekroken lekte Johanna (4år)Peter (3år) og Max (5år) at de var på stranda.
    De rigget seg til på et teppe.De hadde på seg solbriller og lekte at de solte seg i lyset fra lampa i taket. Mille (5år) kom inn og spurte om hun kunne få leke med dem.
    Johanna svarte at hun lekte med Peter og Max at de var på stranda.Hun sa at hvis Mille ville være med på leken måtte hun stå i kiosken, som var ved stranda.
    Mille sa ja, men ville at de måtte komme til kiosken og kjøpe is.

    • Det er veldig bra, Marcello! Verbene er riktig i fortid og ordstillingen er helt perfekt!
      I den siste setningen ville det kanskje være bedre med “skulle” istedenfor “måtte”.

  25. Praksisfortelling – 1

    Det er veldig spennende fortelling. Man skal lære seg hvordan man skal løse problemer.
    Både Mina og David var fornøyde på slutten.
    Det liker jeg 

    Det var en dag i barnehagen. Mina (1 ½ år) sitter på gulvet og ser på David (2 år) som leker med en bil. Hun tar bilen fra David. David gråter og sier at det er bilen hans.
    Melika henter en lik bil og sier til Mina at hun skulle gi tilbake bilen fordi den lek hadde David først. Hun skal finne en annet bil til henne.
    Mina gir bilen tilbake til David. Han er fornøyd. Mina får bil, og hun blir fornøyd.

    • Hei Kate,
      Takk for kommentaren din, og du har gjort et bra forsøk på å skrive om praksisfortellingen i indirekte tale. Du bruker stort sett presens i hele teksten, men det er to verb som plutselig kommer i fortidsform: “var” (i den første setningen) og “skulle” (i andre avsnitt).
      Pass på bøyning av substantivene og adjektivene i bestemt/ubestemt form:
      – Hun skal finne en ANNEN bil til henne.
      – Mina får bilEN.

  26. En gutt (4år) og ei jente (3år) lekte sammen: mamma og baby. De sa til meg at de ønsket å være i frie. Da satt jeg litt ved siden. Gutten spurte “moren sin” om hun hadde pupper. Hun svarte: “Ja”. Gutten fortsatte til å stille spørsmål.Han spurte henne om hun hadde melk i puppene sine. Jenta svarte at hun ikke hadde melk, men at hennes mor hadde den. Da gutten sa at de kunne late at hun hadde melken. Og så viste han henne at hun måtte dra genser fra halsen ned for å mate ham. Da kom ei jente (3 år) til dem og spurte om hun kunne bli med på leken. De sa ja og presenterte sine roller. Hun ville være en storesøster.

    • Hei Ela,
      Så morsom eksempel på rollelek har du skrevet ned!
      Jeg tror ikke jeg forstår helt hva barna sa til deg om at “de ønsket å være i frie”. Kan du prøve å skrive om denne setningen?
      Jeg har skrevet en kommentar til noen andre om ordstilling etter ordet “da”. Du har brukt dette ordet flere ganger i teksten din, og flere ganger riktig! Men en setning må rettes: “Da SA GUTTEN at de kunne late SOM OM hun hadde melk.”

  27. PRAKTISKFORTELLING 1
    En gutt og ei jente kranglet for et leketøy (bil).En voksen løser problemet .

    ROLLELEK
    3 barn leker i stranda, da kommer det fjerde barnet og spør om han kan
    være med på leken, det er en fin rollelek.

    • Hei Komathy,
      Så fint at du fikk skrevet en kort oppsummering fra praksisfortellingene her!
      Hva synes du om måten den voksne løste problemet på i den første praksisfortellingen? Hva skulle den voksne gjort om de ikke hadde en helt lik bil?
      Og hvorfor synes du rolleleken er fin i den andre?
      Legg merke til bruk av preposisjoner:
      å krangle OM noe
      PÅ stranda

  28. Ida (2 år) leker med en babydukke. Hun er mamma og tar være på babyen sin. Hun har netopp lagt dukken til senga til å sove.
    Nora (2 år) kommer og vil leke med Ida: ”Jeg vil ta baby!”
    Ida svarer med lav stemme: ”Ikke nå! Vent! Baby sover nå. Baby er syk!”
    Nora sier: ”Vi må ta baby til legen. Kle på baby og kom!”
    De tar babydukke sammen til en annen del av lekeromet og leker at det er legekontoret. Nora er nå lege som undersøker den syke babyen.

    • Hei Martyna,
      Så utrolig spennende å lese praksisfortellingen din! Er det vanlig at barn i 2-årsalderen leker rollelek? Jeg trodde alltid at de begynner litt seinere med det. Og jeg er imponert over hvor flinke barna er til å samarbeide og hvor lange setninger de klarer å si allerede i 2-årsalderen!
      Legg merke til bruk av preposisjoner:
      å legge I senga (men man sier ofte “å gå til sengs” som et uttrykk)
      “FOR” tror jeg er vanligere å bruke for å uttrykke hensikt enn “til” (så “for å sove” høres bedre ut for meg).

  29. Anna og Olivia leker sammen på basen. Hver av dem har en dukke (en baby) og en koffert. De later som om de er mødre og har det veldig travelt. Jentene løper rund basen, kler på barna, spiser og går ut. De er på vei til jobb, men først skal de levere barna sine i barnehagen. Plutselig kommer en av dem til Magda (assistenten), gir barnet til henne og sier:

    «Her er babyen min og nå må du passe på den!»
    «Det skal jeg gjøre», sier Magda og smiler.
    «Babyen kan ha smokken min og passe på den», sier Anna.
    «Vi går på jobb! Ha det», sier Olivia.
    «Ja, vi går ut! Men jeg kommer tilbake!», sier Anna og kysser barnet sitt på kinnet.
    De går rund basen og kommer tilbake igjen. De roper:
    «Her er vi! Nå går vi hjem! Ha det!» og så går de ut.

    • Hei Magdalena,
      Det var en morsom praksisfortelling, som kanskje gir oss et innblikk i hvordan barna opplever oss voksne og den travle hverdagen. Hvilke tanker hadde du da du observerte denne leken?
      Du har skrevet praksisfortellingen din i presens og med direkte tale som du har markert på en veldig god og gjennomført måte. Kjempebra!

  30. PRAKSIS FORTELING
    En gutt og ei jente kranglet for en leketøy (bil). En vorksen løstet probleme.
    ROLLELEK
    3barn leker i stranda da kom det fjerde barne og spør om han kan være med på leken det er fin rollelek.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *