Problembasert læring bør styrkes i profesjonsutdanningene

Jeg har i åtte år vært medlem av styret for Ålborg universitet (AAU), et verv som avsluttes denne sommeren. Det har vært inspirerende å delta i utviklingen av en undervisningsinstitusjon i et naboland. Danske og norske universiteter og høyskoler har mange felles utfordringer, og å velge læringsformer som fyller framtidens kunnskapsbehov er en av dem. I Ålborg har de valgt å satse strategisk på problembasert læring (PBL). Ved OsloMet satser vi for tiden tungt på digitalisering i undervisningen. Kan vi se for oss en kombinert utvikling der digitalisering og problembasert læring møtes i et «PBL 2.0».?

PBL som merkevare

Ålborg universitet er særlig kjent for å undervise studentene etter prinsippet om problembasert læring (PBL). Den såkalte Ålborg-modellen har høstet stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt, noe som blant annet har ført til at UNESCO har plassert formannskapet for PBL i ingeniørutdanningene ved nettopp universitet i Ålborg. Problembasert læring er selve merkevaren ved AAU, og skal gjennomsyre både strategiske beslutninger og den pedagogiske praksisen på alle nivåer i organisasjonen. Kjernen i modellen er imidlertid universell: læringen tar utgangspunkt i et identifiserbart problem som studentene gjennom prosjektbasert samarbeid søker kunnskap for å løse (eller belyse).

Det er for tiden stor oppmerksomhet om valg av læringsformer, ofte knyttet til mer allmenne samfunnstrender som digitalisering og internasjonalisering. Det er viktig at pedagogikken ved universiteter og høyskoler både i form og innhold tar opp i seg samfunnsutviklingen og at vi integrerer den på en måte som styrker vårt eget samfunnsoppdrag. Etter min vurdering vil en økt oppmerksomhet om PBL hjelpe oss til å utvikle utdanningene i takt med de problemene vi skal sette studentene i stand til å løse i sitt framtidige yrkesliv. I Norge er det i senere år særlig medisinstudiene som har anvendt PBL i undervisningen sin, begrunnet i behovet for å styrke nærheten til praksis. Jeg vil anbefale at vi gjør PBL til en selvsagt del av profesjonsutdanningene våre. La meg gi noen begrunnelser:

Selvstendighet, samarbeid og tverrfaglighet

PBL tar utgangspunkt i et praktisk eller teoretisk problem som omdreiningspunkt for undervisningen. Studentene blir ikke bedt om å reprodusere teoretisk og empirisk kunnskap, men å anvende kunnskapen kritisk for å komme fram til begrunnede svar. Metoden bygger opp om målsettingen om å dyrke fram den selvstendige studenten, og harmonerer med andre forslag som for tiden diskuteres med dette for øyet, slik som at studenten selv skal ta ansvar for å velge ut pensum. Modellen dyrker samtidig fram evnen til samarbeid. Studentene forventes å løse problemene i prosjektgrupper; en arbeidsform de vil kjenne igjen når de skal ut i yrkeslivet.

I likhet med medisinstudiet trekker flere av profesjonsstudiene på et faglig bredt kunnskapsgrunnlag. Den problembaserte tilnærmingen vil styrke integreringen av kunnskap fra ulike faglige retninger og gjøre det enklere for studentene å identifisere det essensielle i dem for deres framtidige profesjonsutøvelse. Det er for tiden stor etterspørsel etter tverrfaglig kompetanse. Tidvis kan det være vanskelig å se forbindelsen mellom ønsket om tverrfaglighet og de konkrete problemene tverrfagligheten skal løse. En skarpere problembasert tilnærming vil gjøre det enklere for oss å operasjonalisere den tverrfaglige kompetansen i øvrige helse- og sosialfag, men også innenfor andre studier som har beslektede fagfelt. Bare tenkt på hva eksempelvis studenter i informasjons- og arkivvitenskap kan utvikle og løse i felleskap med dataingeniører og studenter innen anvendt datateknologi! Vår studieportefølje ved OsloMet åpner opp for mange former for fremtidsrettet prosjektbasert læring.

En tettere kobling til arbeidsliv

PBL er også et redskap for å styrke koblingen mellom utdanning og yrkesliv. Hvis undervisningen integrerer problemer som står sentralt i praksisfeltet, vil teoretiske dilemmaer og krav til ferdigheter være gjenkjennelige for studentene når de går ut i yrkeslivet.

På sitt beste vil modellen kanskje også kunne styrke studentenes analytiske blikk når de er i praksis. Sosialisering til en profesjon vil alltid inneholde en dose taus kunnskap; en innforstått kunnskap som ikke artikuleres og som anvendes nærmest intuitivt og uten begrunnelsesplikt. Profesjonsstudienes praksisperiode gir studentene tilgang til den tause kunnskapen. Et problembasert perspektiv vil styrke studentenes forutsetninger for å stille spørsmål ved det som blir tatt for gitt, og på denne måten også stimulere til en artikulering av og kritisk distanse til den tause kunnskapen.

«PBL 2.0»: Digitalisering og internasjonalisering

Digitaliseringen er et viktig premiss for utviklingen av utdanningene våre. Utdanningsinstitusjonene blir oppfordret til å ta i bruke digitale læringsformer og undervise i digitale verktøy. PBL kan bidra til å forankre digitaliseringen i overordnede pedagogiske prinsipper, og til hensikten med et studium. Digitaliseringen gjør det betydelig enklere for studentene å søke informasjon og litteratur både nasjonalt og internasjonalt og den gjør prosjektsamarbeid enklere ved at samhandling kan foregå på nettet. PBL- Modellen lar seg følgelig også realisere innenfor en internasjonal ramme.

Institusjonell satsing fordrer institusjonelle grep

Jeg vil anta at mange som leser dette og som selv underviser benytter elementer fra PBL i sin undervisning. Noen blir kanskje til og med motivert til å øke innslaget av PBL? En strategisk og systematisk satsing på PBL vil imidlertid kreve institusjonelle virkemidler. Disse kan ha ulik karakter; for å nevne noen:

  • Det obligatoriske emnet i universitetspedagogikk for universitetsansatte kan vie en større del av undervisning og pensum til PBL.
  • Institusjonen kan opprette internasjonalt samarbeid med universiteter i andre land som satser på PBL (det er flere enn AAU).
  • PBL kan knyttes opp mot arbeidet med utvikling av digitale læringsformer.
  • Det kan settes minimumsgrenser for hvor stor andel av undervisningen som skal innebære PBL.
  • PBL kan være et element i institusjonens utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet.

Jeg ser også klare sammenhenger mellom en satsning på PBL og økt innslag av forskningsaktivitet og forskningsformidling i undervisningen. Dette er et eget innlegg verdt, noe jeg håper å komme tilbake til. Mitt anliggende denne gangen er å minne om mulighetene som ligger i «PBL 2.0.»

Tar dere utfordringen?