En lenke til fortiden

Av Matias Kjølstad og Trude Ulven Abrahamsen

I dagens samfunn kan vi finne hva enn vi vil ved hjelp av et par tastetrykk gjennom søkemotorer som Google. Lurer du på hva du trenger for å lage en kake? Spør Google! Jeg har en innlevering om forhistoriske dyr. Spør Google, det er mye enklere enn å dra på biblioteket!

Ja, det er i mange tilfeller enklere å søke på Google enn å dra til et bibliotek. Men vi er også nødt for å spørre oss selv “Er dette en sikker kilde?”. Google inneholder utrolig mye informasjon. Et godt eksempel på en kilde vi alle kjenner til og som kan være vanskelig å tolke er Wikipedia. Alle har tilgang til å lage artikler hos Wikipedia så lenge de har en bruker, noe som fører til at man må være ekstra forsiktig. Jo bedre en artikkel ser ut til å være jo vanskeligere er det å forestille seg at noe av informasjonen er feil.

Man kan jo lure på hvordan det hadde gått med karakterene til en som brukte noen av eksemplene i artikkelen; “What Happened To Dinosaurs?” av Amy Gesenhues (2015). Derfor er det utrolig viktig for studenter ved høyere utdanning å kunne skille gode og dårlige kilder når man søker etter faglitteratur.

Å finne sikre kilder er ikke alltid like lett. Heldigvis finnes det bibliotek og såkalte smørbrødlister. Et nettsted man kan bruke om man er usikker på en kilde er kildekompasset.no. Kildekompasset er også anbefalt av de fleste skoler i Norge, inkludert Oslo Met, som en god kilde for bruk av kilder og referanser. Så ikke ta det første og beste, men be om veiledning, for det er så mange hjelpemidler der ute!

“Students who are given only limited guidance in source criticism will choose more questionable sources” (Halverson, Siegel, & Freyermuth i Johannessen 2017, s. 93.)

Referanseliste:

Gesenhues, A. (2015, 10. juni). What Happened To Dinosaurs? Google’s Direct Answer Gives Non-Scientific Theory From Religious Site. Hentet fra https://searchengineland.com/what-happened-to-dinosaurs-googles-direct-answer-gives-non-scientific-theory-from-religious-site-222934

Johannessen, H. (2017). Teaching Source Criticism to Students in Higher Education: A Practical Approach. I S. Ingvaldsen & D. Oberg (Red.), Media and Information Literacy in Higher Education: Educating the Educators (s. 89-105). https://doi.org/10.1016/B978-0-08-100630-6.00006-0

 

Når mangel på kunnskap kan vera til å døy av!

Anne Marit Askeland og Irene Bjørnøy

For å kunne ta ei god avgjerd, særleg i helsesektoren, er det viktig å bruka fleire kjelder for å sikra eit godt resultat. Ein treng å finna fram til den beste kunnskapen, og kunne vurdera denne kritisk. Ein må vite kva som er ei god kjelde, eller ikkje, for å kunne gi pasientane dei beste råda og behandlingane. I verste fall kan resultatet vera dødeleg om ein ikkje finn rett kunnskap for å behandla pasienten.

Eit utviklingsarbeid blei difor starta opp i studieåret 2011/2012, der bibliotekarar og faglærarar ved sjukepleiarutdanninga ved Høgskulen i Vestfold, samarbeidde for å utvikle ein studiemodell som styrka kunnskapshandteringa til dei framtidige sjukepleiarane (Horntvedt, Nordsteien og Holmen, 2013). I modellen nytta dei seg av kunnskapsbasert praksis, som vil seia at ein set saman kunnskapar frå både vitskaplege kjelder, erfaring frå praksis, og pasienten sin eigen kunnskap.

Det er altså når det kjem til dei vitskaplege kjeldene at bibliotekarane kjem inn. Gjennom dei tre studieåra deltok bibliotekarane med undervisning i blant anna referansehandtering, søketeknikk, kritisk vurdering og litteratursøk.

Ein treng fleire studie med fokus på kunnskapshandtering for å kunne få meir kunnskap om effekten av undervisningsmodellen, sjølv om ein tidlegare studie har konkludert med at systematisk opplæring i informasjonshandtering tydar på ein auka kompetanse (Horntvedt et al., 2013).

Som framtidige bibliotekarar ser vi at vår rolle kan vera avgjerande slik vi ser i døme over, der ein ved feil informasjon eller mangel på informasjon, kan gjera vurderingar som endar «Six Feet Under».

Horntvedt, M.-E. T., Nordsteien, A. & Holmen, N. T. ( 2013) Satser på kunnskapshåndtering. Sykepleien, 101(10), 60-62. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2013.0100

Nyhetsartikler; den store stygge ulven.

Av Carina Hovland og Vilde Sandnes

Vi har alle hørt uttrykket “fake news” nå, spesielt i forhold til president Donald J. Trump. Fake news er en betegnelse hvor en “nyhet” blir fremstilt som en ekte nyhet, men har som hensikt å villede de som leser dem. Disse artiklene finner du ofte gjennom sosial media (Dvergsdal & Orgeret, 2018). En nyhetsartikkel kan også ta for seg noe sant og skape troverdighet, men velge en side og blåse den opp for å fremme forfatterens agenda. (Johannessen, 2018). Hvorfor bør studenter ved høyere utdanning være skeptiske til nyhetsartikler?

Et spørsmål man kan stille seg er; hvorfor vil en student bruke nyhetsartikler som kilde, når de kan bruke akademiske artikler? “Nonacademic sources, such as newspaper articles, can be an important source for current or historical events.” (Johannessen, 2018, s. 101). En argumenterende tekst trenger ulike synspunkter og nyhetskilder kan bidra med flere relevante perspektiver til aktuelle saker.

Som student er det viktig å vurdere formål og helhetlig budskap bak tekstene man finner. Noen tekster har som formål å selge et produkt eller en overbevisning. Forfatter av teksten kan ha en politisk agenda, en ideologi og/eller en bestemt mening som gjør teksten subjektiv. Som student er det viktig å vite at en tekst aldri kan være helt objektiv. Det er derfor lurt å ha motstridende kilder (Johannessen, 2018).

I den digitale alder, “on the information highway”, som vi lever i nå, kan det føles ut som om vi er Rødhette i en skog full av rovdyr. Men med kritisk øye for hva man bør være var på, så blir det lettere å manøvrere seg til bestemors hus.

Litteraturliste

Dvergsdal, H. & Orgeret, K. S. (2018, 20. mars). Falske Nyheter. Hentet fra https://snl.no/falske_nyheter

Johannessen, H. (2018) Teaching Source Criticism to Students in Higher Education: A Practical Approach. I S. Ingvaldsen & D. Oberg (Red.), Media and information literacy in higher education (s. 89-105) Cambridge, MA: Chandos Publishing

Digitale ferdigheter = kildekritikk?

Av Nakkash Afzal og Ola Skolseg Bruvik

Å vurdere kilder kritisk blir viktigere og viktigere med all den voksende informasjonen i den digitale verden. Ikke bare for oppgaveskriving eller enkle faktasjekk, men også spørsmål som krever mer komplekse spørsmål og svar i livet generelt. «Vilka fördelar och nackdelar innebär ett svenskt EU-medlemskap?” eller” Hur kan vi skapa ett klimatsmart samhälle?” Frågor som dessa kan inte lösas genom att slå upp svaren i uppslagsböcker eller att googla fram ”rätt svar”.» (Limberg, 2014, s .31)

Barn og unge født inn i den digitale verden har kanskje gode digitale ferdigheter, men ikke nødvendigivis evnen til å blant annet evaluere all informasjonen. Søvik (2014) hevder at elever trenger kompetanse i å lære mer om hvorfor noen kilder er pålitelige og andre ikke, til tross for at de ofte kan ha gode tekniske digitale ferdigheter. Søvik (2014) mener at den norske læreplanen fokuserer for mye på rene digitale ferdigheter framfor å forstå og kommunisere om hvorfor noe ikke nødvendigvis er en god kilde. Han mener at selv om barn og unge har smarttelefoner og internett fra tidlig alder, ikke gjør dem til gode kildekritikere.

Ut ifra det overnevnte er det rimelig å påstå at kildekritikk og evnen til å evaluere kilder er viktig for å kunne få nytte av og forstå informasjonen som publiseres og deles på nett.

Kilder:

Limberg, L. (2014). Informationsaktiviteter och lärande i skola och bibliotek. I Eckerdal, R. J. & Sundin, O. (red.), Medie- & informationskunnighet – en forskningsantologi (s. 27-37). Stockholm: Svensk biblioteksförening.

Søvik. M.B (2014) Practices of ambiguity: becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of information literacy, 8(2), 101-117. http://dx.doi.org/10.11645/8.2.1938

Skolebiblioteket – en læringsarena eller bare møteplass?

Av Hana Omeragic og Ingrid Bråthen

Hvis man ser på de gjennomsnittlige eksamenskarakterene til videregående elever fra 2017 (Utdanningsdirektoratet, 2017) ser man at i så godt som alle fag er snittet 3 eller lavere. Kan man si at dette er koblet opp med den minimale utnyttelsen av skolebibliotekets tjenester? Kan man skylde på elevene når det gjelder denne bruken eller gjør skolen og skolebiblioteket en dårlig jobb med å fremme deres tjenester og verdi for elevene?

I en undersøkelse (NBF Skole, 2017) om bruken av skolebibliotek ser vi sjokkerende tall; hele 70% av videregående elever sier de sjeldent bruker skolebiblioteket, og selv da er det oftest som kun et lokale for egen læring. NBF sin undersøkelse viser at bare 27,3% av elevene vil bruke skolebiblioteket og skolebibliotekaren for å forbedre sin egen kompetanse, blant annet ved hjelp til læring av digitale verktøy, problemløsing eller veiledning ved oppgaveskriving, og informasjonskompetanse. Joron Pihl fremmer sin mening om at det er skolen sitt ansvar å fremme bibliotekets tjenester og sørge for at elevene vet at skolebiblioteket og bibliotekaren kan være en nyttig ressurs (Pihl, 2018, s. 30).

Bibliotekets rolle har utviklet seg mye dette århundret og ikke alle er klar over tjenestene som tilbys av bibliotekarene, spesielt skolebibliotekarer. Det er derfor ikke rart at de unge ikke er klar over verken bibliotekets utviklede rolle eller bibliotekarens pedagogiske kompetanse. Men varig satsing på skolebibliotek har vist tydelig resultater som fremgang i elevenes leseinteresse, lesekompetanse og til og med informasjonskompetanse  (Universitetet i Agder, 2013, s. 5), og gjennom dette ser vi hvilke positiv effekt skolebibliotek kan ha for fremtidens elever og deres utdanning. “Å satse på skolebibliotek er å satse på skole.” (Ingrid Svennevig Hagen, Forelesning, BIB2300, 16.10.18).

Kilder:

NBF Skole. (2017). Hvordan bruker videregående skoleelever skolebibliotekene? Hentet fra https://skole.norskbibliotekforening.no/2017/05/hvordan-bruker-videregaende-skoleelever-skolebibliotekene/

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I L. H. Hjellup (Red.), Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm.

Universitetet i Agder. (2013). Program for skulebibliotekutvikling 2009–2013: Sluttrapport. Hentet fra http://skolebibliotek.uia.no/

Utdanningsdirektoratet. (2017). Foreløpige eksamenskarakterer våren 2017. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/karakterer/eksamenskarakterer-varen-2017/

Skolebibliotekets pedagogiske rolle i videregående skole

Av Aleksander Aulie, og Martin Lundgren.

For å kunne se på skolebiblioteks pedagogiske rolle, må vi først se på hva et skolebibliotek er. Et skolebibliotek har visse forskjeller fra et folkebibliotek, i både formål og innhold. Et folkebibliotek sikter så bredt som mulig, mens skolebiblioteket fokuserer på brukergruppene sine, elever og lærere. Hvor elevene er den største gruppen, hvordan kan skolebiblioteket bidra til deres pedagogiske behov?

Et problem som Ingvaldsen tar opp er at hva hun kaller “Google-generasjonen” (ungdom født etter 1993) har for mye tiltro til deres egne søkeevner, og deres mangel av kildekritikk leder ofte til “klipp og lim”-atferd. Videre sier hun at elevers bruk av Wikipedia ikke nødvendigvis er et problem, men at de mangler kildekritisk holdning ovenfor nettstedet (Ingvaldsen, 2017, s. 55). En måte å motarbeide denne atferden på er at skolen og skolebibliotek samarbeider tett for å lære elevene god informasjonsøkeatferd.

At elevene på videregående skole har biblioteket som hjelpemiddel i deres pedagogiske behov, er en tankegang Akershus fylkeskommune deler. I deres utviklingsplan for skolebibliotek for 2018-2020 nevner de at skolebiblioteket i videregående skole skal “Lære elever å finne og bruke tekst og kilder ulike formater i tråd med opphavsrett og standarder for kildebruk” og “Øke elevenes evne til kritisk tenkning og refleksjon” (Akershus Fylkeskommune, 2018, s. 7). For å kunne gjennomføre disse målene, er det nødvendig med en åpen dialog, og godt samarbeid mellom skolen og skolebiblioteket. Som Ingvaldsen sier “…there is a need to develop a shared understanding in schools about the library as a pedagogical resource” (Ingvaldsen, 2017, s. 63).

Skolebiblioteket kan lære bort god søkeatferd, kan hjelpe elevene å bli mer selvstendige til å finne konkret og relevant informasjon, samt lære bort bedre kildekritikk. Dette vil kunne bidra til økt læringskapasitet blant elevene. Digitale kilder vil bli vanligere i fremtiden, og det er viktig at “Google-generasjonen” tilegner seg gode søkevaner. På samme måte kan skolebiblioteket være en viktig ressurs for lærere.

Litteraturliste:

Akershus Fylkeskommune. (2018). Utviklingsplan for skolebibliotekene ved videregående skoler i Akershus fylkeskommune 2018-2020. Hentet fra: https://www.akershus.no/file.php?id=104314

Ingvaldsen, S. (2017). The School Library in Media and Information Literacy Education. I Ingvaldsen, S. & Oberg, D. (Red.), Media and information literacy in higher education : educating the educators (s. 51-65). Cambridge, Mass.: Chandos Publishing.

Hvordan øke leselyst?

Av Sondre Christensen og Øystein Daland Næss

Skolebibliotekaren har ulike problemer de skal løse på skolen. Overfor læreren skal de ha bøker læreren spør om, og samarbeide med dem for å lage opplegg innen lesning. Ut over det så blir de utestengt fra andre deler av undervisningen. For elever skal de vise til en variert mengde gode kilder. For elever som liker å lese utenom skolefag skal bibliotekaren anbefale bøker eleven muligens liker. Men hva kan skolebibliotekaren aktivt gjøre for å få elever til å ville lese utenom skolefag?

Det sentrale i barn og unges læring er at de gradvis får bedre leseferdigheter. Selv om man er enig om at lesing er viktig for læring hos elever i skolen, blir ikke bruken av biblioteket alltid satt i sammenheng med elevens læring. Forskning som Joron Pihl trekker frem viser at elever som kun leser lærebøker ikke nødvendigvis utvikler en leselyst for bøker. For å fremme bruken av skolebiblioteket i skolen vil Pihl at elever heller får velge bøker de selv ønsker å lese, ut ifra egne interesser i et bredt utvalg av litteratur. Dette vil øke leseferdighetene samtidig som det skaper større leselyst blant elevene. (Pihl, 2018, s. 21, 27)

Et skolebibliotek kan også brukes til å ha en lesesirkel for elever som et frivillig tilbud, og ikke i en undervisningssammenheng. Der kan de få hjelp av en skolebibliotekar til å finne en bok som passer for alle i gruppen, de leser den hver for seg, og senere snakker om boken i fellesskap. (Pihl, 2018, s. 34, 35)

Litteraturbasert undervisning er en pedagogisk metode der læreren og skolebibliotekaren samarbeider om å finne ulike tekster for ulike fag. Læreren bruker læreplanen til å finne et tema som passer til faget, og dette temaet blir utgangspunkt for litteraturen, der bibliotekaren bruker informasjonen fra læreren til å finne et passende utvalg bøker. Bibliotekaren må finne bøker i ulike sjangre og vanskelighetsgrad, for at alle elevene skal kunne finne en bok de selv ønsker å lese. (Pihl, 2018, s. 38)

Litteraturliste:

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i fremtidens skole. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Skolen lærer barn å lese, biblioteket gir barn leselyst

Av Eva Basmo Kleppe og Live Marie Eriksen

Et nært samarbeid mellom skole og bibliotek er utrolig viktig for å skape elever med høy lesekompetanse og mye leselyst. Det er dessverre ikke alle skoler og lærere som er like flinke til å ta i bruk biblioteket og bibliotekarens kompetanse. «Hvordan kan barn og unge bli glade i å lese og bli gode lesere, hvis de ikke får tilgang til interessevekkende litteratur?» (Pihl, 2018, s. 21).

Alle skoler har enten et skolebibliotek eller et folkebibliotek de kan besøke. Samarbeidet mellom bibliotekarene og lærerne er svært viktig for å fremme leselyst hos elevene. Mange bibliotekarer ser på dette som sin fremste oppgave; å skape leselyst. Biblioteket er en viktig arena for læring, siden elevene her kan utforske og finne informasjon om temaer de selv finner interessante, mens de i klasserommet må lære det som står i læreplanen. Det at barna får lese en bok de har valgt selv, er veldig viktig for å gi dem leselyst (Pihl, 2018, s. 26).

Mange biblioteker lager bokkasser til de forskjellige klassene, slik at elevene lett kan finne seg noe å lese i klasserommet. Kassen er tilpasset slik at den har litteratur passende for alderstrinnet, og at bøkene dekker forskjellige interesser. Mange skolebiblioteker har også “bokprat”. Da finner bibliotekaren frem noen bøker som kan passe for klassen, og leser et utdrag høyt. En “bokprat”  ender ofte med lange ventelister på bøkene som ble presentert. Her hjelper det hvis bibliotekaren har kjennskap til klassen, og hva elevene vil like.

Derfor er det viktig med et godt samarbeid mellom lærer og bibliotekar, siden læreren ofte kjenner elevene sine bedre enn bibliotekaren gjør, og de sammen kan tilpasse et utvalg litteratur for elevene.

Litteraturliste:

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket : læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Hoel, T. (2008). Lesing og leseaktiviteter. Hoel.T, Rafste.T.E & Sætre. P.T (Red.), Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek (1.bind, s. 166-218). Oslo, Biblioteksentralen.

Slipp leselysten løs!

Av Adesua Ingvild Sevilhaug Omole og Emilie Dagli Sørensen

Leselyst og leseglede er et viktig grunnlag for å bli en god leser. Forskeren Joron Pihl peker i boken «Skolebiblioteket – Læring og leseglede i grunnskolen» (2018) på paradokset i at det er stor enighet om viktigheten av lesing, læring og leseglede i grunnskolen, men ikke når det gjelder bruk av skolebibliotek og samarbeid mellom lærere og skolebibliotekarer.

Forskning viser at både det å ha stor bredde når det gjelder utvalg, lesenivå og type litteratur på biblioteket og det at elevene selv har mulighet til å velge hvilke bøker de ønsker å lese, er med på å stimulere leselyst. Det at elevene gis makt og myndighet over egen lesing på en uformell arena som det skolebiblioteket er, kan være en fristillelse fra de krav og evalueringer som ellers preger skolehverdagen. Ved å skape en «kultur for lesing» (Pihl, 2018) der skjønnlitteratur på en naturlig og engasjerende måte veves sammen med skolens undervisning, kan skolen også oppnå gode faglige resultater.

I et sosiokulturelt læringsteoretisk perspektiv kan man tenke seg lesing som sosial samhandling, og at elevene gjennom å dele leseopplevelser, for eksempel gjennom bokprat med bibliotekaren eller lesesirkler med andre elever, kan få mer ut av lesingen enn de ville fått på egenhånd (Pihl, 2018). Hvis de i tillegg får hjelp, veiledning og støtte (stillasbygging) fra en engasjert skolebibliotekar eller lærer, vil de kunne få mulighet til å lese bøker utover det som tilsynelatende er deres ferdighetsnivå. Skolebibliotekarene har en unik mulighet til å skape et magisk rom for leselyst og leseglede. Vi avslutter med journalisten Mustafa Cans ord: «Jeg eide verden ved å ha adgang til biblioteket, jeg behersket større universer ved å kunne ta del i bøkenes innhold» (Can i Pihl, 2018, s. 24).

Litteraturliste

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I Hjellup. H. L (Red.), Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm akademiske.

Lesing er alle tings mor

Av Linda Johansson Helene Marie H. Lie

«Forskning viser at et godt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer har følgende kjennetegn: samarbeid om undervisningsplanlegging, og utvalg av litteratur/læremidler, samarbeid om gjennomføring av undervisningen i klasserom og på skolebiblioteket og samarbeid om evaluering av undervisningen». (Pihl, 2018, s 33).

Et godt samarbeid kan føre til et bedre tilbud for elevene fordi bibliotekaren har oversikt over læreplanen og prosjektplaner. Når elevene skal samle inn informasjon kan bibliotekaren være til stor hjelp når de vet hva elevene leter etter. Elever har ikke alltid den erfaringen til å formulere de riktige spørsmålene. Bibliotekaren kan også ha en bokutstilling som er relevant til tema de har i undervisningen fordi da kan de elevene som ønsker å lese mer få lettere tilgang.

Bibliotekarene kan også hjelpe lærere med å planlegge undervisningen med relevant stoff. Når elevene er på skolebiblioteket oppstår det uformell læring og det oppleves ikke som direkte læring. Elevene tenker ikke over at de egentlig lærer fordi de da leser fordi de selv ønsker det.

Det er da viktig at bibliotekaren og lærere setter faste tider for hver enkelt klasse eller trinn, slik at alle elevene får tid og ro til finne det de vil lese. Det gir også bibliotekaren muligheten til å hjelpe elever som ikke vet hva de vil. Gode leseopplevelser øker leseglede som igjen stimulerer til økt språkforråd. I pensumteksten skriver Pihl «PISA-undersøkelser viser at barn og unge fra «bokløse» hjem som leser mye på skolen og i fritiden, gjør det bedre på skolen enn de som kommer fra boklige hjem, som ikke leser på fritiden» (Phil, 2018, s. 31).

Litteraturliste

Pihl, J. (2018). I skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. I L. H. Hjellup (Red.), Skolebiblioteket i framtidens skole (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.