Skolebiblioteket – en læringsarena eller bare møteplass?

Av Hana Omeragic og Ingrid Bråthen

Hvis man ser på de gjennomsnittlige eksamenskarakterene til videregående elever fra 2017 (Utdanningsdirektoratet, 2017) ser man at i så godt som alle fag er snittet 3 eller lavere. Kan man si at dette er koblet opp med den minimale utnyttelsen av skolebibliotekets tjenester? Kan man skylde på elevene når det gjelder denne bruken eller gjør skolen og skolebiblioteket en dårlig jobb med å fremme deres tjenester og verdi for elevene?

I en undersøkelse (NBF Skole, 2017) om bruken av skolebibliotek ser vi sjokkerende tall; hele 70% av videregående elever sier de sjeldent bruker skolebiblioteket, og selv da er det oftest som kun et lokale for egen læring. NBF sin undersøkelse viser at bare 27,3% av elevene vil bruke skolebiblioteket og skolebibliotekaren for å forbedre sin egen kompetanse, blant annet ved hjelp til læring av digitale verktøy, problemløsing eller veiledning ved oppgaveskriving, og informasjonskompetanse. Joron Pihl fremmer sin mening om at det er skolen sitt ansvar å fremme bibliotekets tjenester og sørge for at elevene vet at skolebiblioteket og bibliotekaren kan være en nyttig ressurs (Pihl, 2018, s. 30).

Bibliotekets rolle har utviklet seg mye dette århundret og ikke alle er klar over tjenestene som tilbys av bibliotekarene, spesielt skolebibliotekarer. Det er derfor ikke rart at de unge ikke er klar over verken bibliotekets utviklede rolle eller bibliotekarens pedagogiske kompetanse. Men varig satsing på skolebibliotek har vist tydelig resultater som fremgang i elevenes leseinteresse, lesekompetanse og til og med informasjonskompetanse  (Universitetet i Agder, 2013, s. 5), og gjennom dette ser vi hvilke positiv effekt skolebibliotek kan ha for fremtidens elever og deres utdanning. “Å satse på skolebibliotek er å satse på skole.” (Ingrid Svennevig Hagen, Forelesning, BIB2300, 16.10.18).

Kilder:

NBF Skole. (2017). Hvordan bruker videregående skoleelever skolebibliotekene? Hentet fra https://skole.norskbibliotekforening.no/2017/05/hvordan-bruker-videregaende-skoleelever-skolebibliotekene/

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I L. H. Hjellup (Red.), Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm.

Universitetet i Agder. (2013). Program for skulebibliotekutvikling 2009–2013: Sluttrapport. Hentet fra http://skolebibliotek.uia.no/

Utdanningsdirektoratet. (2017). Foreløpige eksamenskarakterer våren 2017. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/karakterer/eksamenskarakterer-varen-2017/

Skolebibliotekets pedagogiske rolle i videregående skole

Av Aleksander Aulie, og Martin Lundgren.

For å kunne se på skolebiblioteks pedagogiske rolle, må vi først se på hva et skolebibliotek er. Et skolebibliotek har visse forskjeller fra et folkebibliotek, i både formål og innhold. Et folkebibliotek sikter så bredt som mulig, mens skolebiblioteket fokuserer på brukergruppene sine, elever og lærere. Hvor elevene er den største gruppen, hvordan kan skolebiblioteket bidra til deres pedagogiske behov?

Et problem som Ingvaldsen tar opp er at hva hun kaller “Google-generasjonen” (ungdom født etter 1993) har for mye tiltro til deres egne søkeevner, og deres mangel av kildekritikk leder ofte til “klipp og lim”-atferd. Videre sier hun at elevers bruk av Wikipedia ikke nødvendigvis er et problem, men at de mangler kildekritisk holdning ovenfor nettstedet (Ingvaldsen, 2017, s. 55). En måte å motarbeide denne atferden på er at skolen og skolebibliotek samarbeider tett for å lære elevene god informasjonsøkeatferd.

At elevene på videregående skole har biblioteket som hjelpemiddel i deres pedagogiske behov, er en tankegang Akershus fylkeskommune deler. I deres utviklingsplan for skolebibliotek for 2018-2020 nevner de at skolebiblioteket i videregående skole skal “Lære elever å finne og bruke tekst og kilder ulike formater i tråd med opphavsrett og standarder for kildebruk” og “Øke elevenes evne til kritisk tenkning og refleksjon” (Akershus Fylkeskommune, 2018, s. 7). For å kunne gjennomføre disse målene, er det nødvendig med en åpen dialog, og godt samarbeid mellom skolen og skolebiblioteket. Som Ingvaldsen sier “…there is a need to develop a shared understanding in schools about the library as a pedagogical resource” (Ingvaldsen, 2017, s. 63).

Skolebiblioteket kan lære bort god søkeatferd, kan hjelpe elevene å bli mer selvstendige til å finne konkret og relevant informasjon, samt lære bort bedre kildekritikk. Dette vil kunne bidra til økt læringskapasitet blant elevene. Digitale kilder vil bli vanligere i fremtiden, og det er viktig at “Google-generasjonen” tilegner seg gode søkevaner. På samme måte kan skolebiblioteket være en viktig ressurs for lærere.

Litteraturliste:

Akershus Fylkeskommune. (2018). Utviklingsplan for skolebibliotekene ved videregående skoler i Akershus fylkeskommune 2018-2020. Hentet fra: https://www.akershus.no/file.php?id=104314

Ingvaldsen, S. (2017). The School Library in Media and Information Literacy Education. I Ingvaldsen, S. & Oberg, D. (Red.), Media and information literacy in higher education : educating the educators (s. 51-65). Cambridge, Mass.: Chandos Publishing.

Hvordan øke leselyst?

Av Sondre Christensen og Øystein Daland Næss

Skolebibliotekaren har ulike problemer de skal løse på skolen. Overfor læreren skal de ha bøker læreren spør om, og samarbeide med dem for å lage opplegg innen lesning. Ut over det så blir de utestengt fra andre deler av undervisningen. For elever skal de vise til en variert mengde gode kilder. For elever som liker å lese utenom skolefag skal bibliotekaren anbefale bøker eleven muligens liker. Men hva kan skolebibliotekaren aktivt gjøre for å få elever til å ville lese utenom skolefag?

Det sentrale i barn og unges læring er at de gradvis får bedre leseferdigheter. Selv om man er enig om at lesing er viktig for læring hos elever i skolen, blir ikke bruken av biblioteket alltid satt i sammenheng med elevens læring. Forskning som Joron Pihl trekker frem viser at elever som kun leser lærebøker ikke nødvendigvis utvikler en leselyst for bøker. For å fremme bruken av skolebiblioteket i skolen vil Pihl at elever heller får velge bøker de selv ønsker å lese, ut ifra egne interesser i et bredt utvalg av litteratur. Dette vil øke leseferdighetene samtidig som det skaper større leselyst blant elevene. (Pihl, 2018, s. 21, 27)

Et skolebibliotek kan også brukes til å ha en lesesirkel for elever som et frivillig tilbud, og ikke i en undervisningssammenheng. Der kan de få hjelp av en skolebibliotekar til å finne en bok som passer for alle i gruppen, de leser den hver for seg, og senere snakker om boken i fellesskap. (Pihl, 2018, s. 34, 35)

Litteraturbasert undervisning er en pedagogisk metode der læreren og skolebibliotekaren samarbeider om å finne ulike tekster for ulike fag. Læreren bruker læreplanen til å finne et tema som passer til faget, og dette temaet blir utgangspunkt for litteraturen, der bibliotekaren bruker informasjonen fra læreren til å finne et passende utvalg bøker. Bibliotekaren må finne bøker i ulike sjangre og vanskelighetsgrad, for at alle elevene skal kunne finne en bok de selv ønsker å lese. (Pihl, 2018, s. 38)

Litteraturliste:

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i fremtidens skole. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Skolen lærer barn å lese, biblioteket gir barn leselyst

Av Eva Basmo Kleppe og Live Marie Eriksen

Et nært samarbeid mellom skole og bibliotek er utrolig viktig for å skape elever med høy lesekompetanse og mye leselyst. Det er dessverre ikke alle skoler og lærere som er like flinke til å ta i bruk biblioteket og bibliotekarens kompetanse. «Hvordan kan barn og unge bli glade i å lese og bli gode lesere, hvis de ikke får tilgang til interessevekkende litteratur?» (Pihl, 2018, s. 21).

Alle skoler har enten et skolebibliotek eller et folkebibliotek de kan besøke. Samarbeidet mellom bibliotekarene og lærerne er svært viktig for å fremme leselyst hos elevene. Mange bibliotekarer ser på dette som sin fremste oppgave; å skape leselyst. Biblioteket er en viktig arena for læring, siden elevene her kan utforske og finne informasjon om temaer de selv finner interessante, mens de i klasserommet må lære det som står i læreplanen. Det at barna får lese en bok de har valgt selv, er veldig viktig for å gi dem leselyst (Pihl, 2018, s. 26).

Mange biblioteker lager bokkasser til de forskjellige klassene, slik at elevene lett kan finne seg noe å lese i klasserommet. Kassen er tilpasset slik at den har litteratur passende for alderstrinnet, og at bøkene dekker forskjellige interesser. Mange skolebiblioteker har også “bokprat”. Da finner bibliotekaren frem noen bøker som kan passe for klassen, og leser et utdrag høyt. En “bokprat”  ender ofte med lange ventelister på bøkene som ble presentert. Her hjelper det hvis bibliotekaren har kjennskap til klassen, og hva elevene vil like.

Derfor er det viktig med et godt samarbeid mellom lærer og bibliotekar, siden læreren ofte kjenner elevene sine bedre enn bibliotekaren gjør, og de sammen kan tilpasse et utvalg litteratur for elevene.

Litteraturliste:

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket : læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Hoel, T. (2008). Lesing og leseaktiviteter. Hoel.T, Rafste.T.E & Sætre. P.T (Red.), Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek (1.bind, s. 166-218). Oslo, Biblioteksentralen.

Slipp leselysten løs!

Av Adesua Ingvild Sevilhaug Omole og Emilie Dagli Sørensen

Leselyst og leseglede er et viktig grunnlag for å bli en god leser. Forskeren Joron Pihl peker i boken «Skolebiblioteket – Læring og leseglede i grunnskolen» (2018) på paradokset i at det er stor enighet om viktigheten av lesing, læring og leseglede i grunnskolen, men ikke når det gjelder bruk av skolebibliotek og samarbeid mellom lærere og skolebibliotekarer.

Forskning viser at både det å ha stor bredde når det gjelder utvalg, lesenivå og type litteratur på biblioteket og det at elevene selv har mulighet til å velge hvilke bøker de ønsker å lese, er med på å stimulere leselyst. Det at elevene gis makt og myndighet over egen lesing på en uformell arena som det skolebiblioteket er, kan være en fristillelse fra de krav og evalueringer som ellers preger skolehverdagen. Ved å skape en «kultur for lesing» (Pihl, 2018) der skjønnlitteratur på en naturlig og engasjerende måte veves sammen med skolens undervisning, kan skolen også oppnå gode faglige resultater.

I et sosiokulturelt læringsteoretisk perspektiv kan man tenke seg lesing som sosial samhandling, og at elevene gjennom å dele leseopplevelser, for eksempel gjennom bokprat med bibliotekaren eller lesesirkler med andre elever, kan få mer ut av lesingen enn de ville fått på egenhånd (Pihl, 2018). Hvis de i tillegg får hjelp, veiledning og støtte (stillasbygging) fra en engasjert skolebibliotekar eller lærer, vil de kunne få mulighet til å lese bøker utover det som tilsynelatende er deres ferdighetsnivå. Skolebibliotekarene har en unik mulighet til å skape et magisk rom for leselyst og leseglede. Vi avslutter med journalisten Mustafa Cans ord: «Jeg eide verden ved å ha adgang til biblioteket, jeg behersket større universer ved å kunne ta del i bøkenes innhold» (Can i Pihl, 2018, s. 24).

Litteraturliste

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I Hjellup. H. L (Red.), Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm akademiske.

Lesing er alle tings mor

Av Linda Johansson Helene Marie H. Lie

«Forskning viser at et godt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer har følgende kjennetegn: samarbeid om undervisningsplanlegging, og utvalg av litteratur/læremidler, samarbeid om gjennomføring av undervisningen i klasserom og på skolebiblioteket og samarbeid om evaluering av undervisningen». (Pihl, 2018, s 33).

Et godt samarbeid kan føre til et bedre tilbud for elevene fordi bibliotekaren har oversikt over læreplanen og prosjektplaner. Når elevene skal samle inn informasjon kan bibliotekaren være til stor hjelp når de vet hva elevene leter etter. Elever har ikke alltid den erfaringen til å formulere de riktige spørsmålene. Bibliotekaren kan også ha en bokutstilling som er relevant til tema de har i undervisningen fordi da kan de elevene som ønsker å lese mer få lettere tilgang.

Bibliotekarene kan også hjelpe lærere med å planlegge undervisningen med relevant stoff. Når elevene er på skolebiblioteket oppstår det uformell læring og det oppleves ikke som direkte læring. Elevene tenker ikke over at de egentlig lærer fordi de da leser fordi de selv ønsker det.

Det er da viktig at bibliotekaren og lærere setter faste tider for hver enkelt klasse eller trinn, slik at alle elevene får tid og ro til finne det de vil lese. Det gir også bibliotekaren muligheten til å hjelpe elever som ikke vet hva de vil. Gode leseopplevelser øker leseglede som igjen stimulerer til økt språkforråd. I pensumteksten skriver Pihl «PISA-undersøkelser viser at barn og unge fra «bokløse» hjem som leser mye på skolen og i fritiden, gjør det bedre på skolen enn de som kommer fra boklige hjem, som ikke leser på fritiden» (Phil, 2018, s. 31).

Litteraturliste

Pihl, J. (2018). I skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. I L. H. Hjellup (Red.), Skolebiblioteket i framtidens skole (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Skolebibliotekets bokutvalg påvirker elevenes leseglede

Av Andrea Klubben Ardem og Karina Skogen

«Forskning viser at bruk av skolebibliotek kan spille en avgjørende rolle i utviklingen av leseglede og en kultur for lesing» (Pihl 2018: 27). Et godt samarbeid mellom bibliotekar og lærere er viktig for et godt skolebibliotek. Sammen må de finne ut hva elevene ønsker av bøker, og derfra er det bibliotekarens ansvar å skaffe relevant litteratur. Det er lærerens ansvar å inkludere bibliotekaren i undervisningen og aktivt ta i bruk tilbudet man har. Med støtte fra lærerne er det lettere å argumentere for rektor om viktigheten av skolebibliotek og det å ha en stor og variert boksamling.

Elever som også leser skjønnlitteratur i skoletimene blir bedre lesere og får bedre resultater. Når barn og unge får velge litteratur selv fra et stort, interessant og variert utvalg og også får tid til å lese selvvalgt bok på skolen og dele sine leseopplevelser med andre, utvikler de leseglede og blir gode lesere. (Pihl 2018: 21). Litteraturutvalget bør også inkludere bøker på skolens representerte morsmål for å inkludere de flerspråklige elevene.

Det at barna kan velge bok selv og også velge bort boken er en frihet de har som lesere og bidrar til at de utvikler selvstendighet og et positivt forhold til lesing. Hvis barna trenger hjelp kan skolebibliotekaren kan gi veiledning og tips for å hjelpe elevene å finne bøker og å oppdage nye sjangre og forfattere. Når barna får friheten til å velge bok selv kan det bidra til å øke kompetansenivået til eleven og igjen føre til at den klarer å lese bøker over sitt nivå. Pihl avslutter med at frivillig lesing av en selvvalgt bok og lesing i stort omfang gir stor uttelling på sikt. «Dette bidrar til å utjevne forskjeller i skolen og skaper opplyste borgere som kan delta aktivt i samfunnet». (Pihl 2018: 45)

Litteraturliste

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I L. H. Hjellup (Red), Skolebiblioteket : Læring og leseglede i grunnskolen (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Lærer + bibliotekar = sant?

Emma Wolden og Runa Tveit Hellum

I skolen er lærere og bibliotekarer to yrkesgrupper som jobber med å bedre elevers leseferdigheter. Man jobber altså på samme område, men med litt forskjellig profesjonskompetanse. Ofte har man også forskjellig syn på metodene som bør brukes på vei mot målet. Mens lærere ser på lesing som en individuell ferdighet som kan måles og evalueres, legger bibliotekaren vekt på brukerens interesser og lystlesing (Pihl, 2018, s.22). Motstridende, skulle man kanskje tro, men professor Joron Pihl mener at de ulike profesjonene i stor grad utfyller hverandre, og at lærer + bibliotekar = økt utbytte for alle elever.

Pihls argument er at økt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer, og økt bruk av bibliotek, fører med seg en mengde fordeler. Det mest sentrale og åpenbare er at lystlesing fører til styrkede leseferdigheter – leseferdigheter som deretter øker evnen til læring på tvers av fagområder. Man ser til og med at elever presterer bedre i fag som naturfag og matte (Pihl, 2018, s. 31).

Lesing utjevner også sosiale forskjeller, ved at elever fra ikke-boklige hjem som leser ofte, presterer bedre enn elever fra boklige hjem som leser sjeldnere, samt at elever på forskjellig nivå kan undervises sammen, ut fra egne forutsetninger (Pihl, 2018, s.31; 2017, s. 10-11).

Med andre ord er bibliotekarens kompetanse på felt som litteraturformidling et viktig verktøy å ta i bruk i skolesektoren – og det er en kompetanse flere lærere kunne nytt godt av.

Noen utfordringer som ofte oppstår i forbindelse med slikt samarbeid kommer av for lite tid, mangel på kjennskap til hverandres profesjoner, og en tilhørende følelse at man konkurrerer med hverandre snarere enn å samarbeide. Dette er naturligvis ikke uoverkommelig, og Malmberg foreslår en rekke grep bibliotekarer i skolen kan gjøre for å bedre forholdet til sine lærerkollegaer (Malmberg, 2014, s. 42-46).

Litteraturliste:

Malmberg, S. (2014). Bibliotekarien som medpedagog: eller : Varför sitter det ingen i lånedisken? Lund: BTJ Förlag.

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I L. Hjellup (red.), Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Pihl, J. (2017). Why Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century? I J. Pihl, K. Van Der Kooij & T. Carlsten (red.), Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century. SensePublishers.

Det digitale paradoks

Av Amund Doseth Bjorli & Kai Robin Flesvik Nilsen

Internett har gjort informasjon mer tilgjengelig enn noen gang tidligere. En studie gjennomført av IBM viser at 90% av all data på nettet har blitt skapt de to siste årene (IBM Marketing Cloud, 2017, s. 3). All informasjonen som ligger ute på nettet gjør at mange sliter med å filtrere den “gode” informasjonen fra den “dårlige”. Barn og unge i dag vokser opp i en digital kultur og behersker de tekniske aspektene ved elektroniske enheter godt, men det er ikke ensbetydende med at de automatisk blir gode informasjonssøkere. En undersøkelse utført ved UiO viser at norske ungdommer har et klart forbedringspotensiale når det gjelder informasjonsinnhenting og vurdering av kilder (Frønes, 2017, s. 129 – 131).

For å unngå at “fake news”, konspirasjonsteorier og usann vitenskap skal gjøre enda større skader på samfunnet er det viktig å jobbe målrettet med informasjonskompetanse allerede i grunnskolen. I dette arbeidet kan skolene ha stort utbytte av å samarbeide med fagutdannede bibliotekarer. “De nyckelfaktorer som vi identifierat som gynnsamma för elevernas lärande via informationssökning och -användning förutsätter ett nära samspel mellan elever, lärare och bibliotekarier” (Eckerdal & Sundin, 2014, s. 32). Det har blitt pekt på at det har vært utfordrende å implementere undervisningsopplegg med de rammene som eksisterer i dagen skolevesen. “Nevertheless, our research indicates that teachers and librarians are struggling hard to find ways to embed information literacy in their teaching and to make information literacy an object which is considered in the grading of pupils’ assignments” (Sundin, 2011, s. 16). Vi mener utvilsomt at informasjonskompetanse må være et satsingsfelt gjennom skoleløpet. Ringvirkningene vil være utelukkende positive. Kunnskap er for viktig til å overlates til algoritmene!

Litteraturliste

Limberg, L. (2014). Informationsaktiviteter och lärande i skola och bibliotek. I Eckerdal, R. J. & Sundin, O. (red.), Medie- & informationskunnighet – en forskningsantologi (s. 27-37). Stockholm: Svensk biblioteksförening.

Frønes, T. S. (2017). Å lese og navigere på nettet. En studie av elevers navigasjonsstrategier. (Doktoravhandling, Universitetet i Oslo). Hentet fra https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/pisa/publikasjoner/publikasjoner/pisa2009_elever_pa_nett_oppdatert_15_juni_2015.pdf

IBM Marketing Cloud (2017). 10 Key Marketing Trends for 2017 and Ideas for Exceeding Customer Expectations. Hentet fra: https://public.dhe.ibm.com/common/ssi/ecm/wr/en/wrl12345usen/watson-customer-engagement-watson-marketing-wr-other-papers-and-reports-wrl12345usen-20170719.pdf

Sundin, O. Francke, H. & Limberg, L. (2011). Practicing Information Literacy in the Classroom: Policies, Instructions, and Grading. Dansk biblioteksforskning, 7 (2/3), 7-17. Hentet fra http://www.danskbiblioteksforskning.dk/2011/nr2-3/Sundin.pdf

Grunnskolens opplæring i informasjonskompetanse

Mille Engen & Karianne Granerud

Informasjonskompetanse (infokomp) blir ofte sett på som et verktøy for bl.a. oppsporing, navigasjon og evaluasjon innenfor informasjonssøk. Når det kommer til informasjonssøk i fysisk lagret informasjon er dette noe som har vært relevant over lengre tid og er allerede integrert i læringsprosessen via skolebibliotekene. Bibliotekaren blir en betydelig støttespiller under elevenes omfattende læringsprosess, men får også kanskje rollen som veileder for læreren, også når det gjelder det digitale aspektet ved infokomp.

I vårt informasjonsteknologiske kunnskapssamfunn, hvor mer og mer informasjon blir lagret digitalt, har denne kompetansen vokst til å inkludere et høyt nivå av kompetanse i det digitale, også i grunnskolen. Læringsmålene for 5 – 7. trinn sier bl.a. at elevene skal: «kunne vise til kilder og lage en kildeliste med grunnleggende opplysninger om bøker og nettsteder», samt «kunne finne fram til relevante nettsteder på Internett ved systematiske og planlagte søk, vite hvordan man avgrenser og spisser søk» (informasjonskompetanse, 2013).

Søviks studier i norske skoler informerer om at et flertall av elever ikke kan huske å ha fått undervisning i informasjonssøking, i tillegg til å ha mottatt uspesifikke instruksjoner i kildekritikk. Når eleven selv sier at: «their teacher has instructed them to judge whether something seems “realistic” or “logical”» (Søvik, 2014) kan det tyde på manglende kunnskap innenfor digitale ressurser. Margrethe B. Søvik påpeker at: «It seems that the pupils become information literate but not to the extent the curriculum anticipates.» (2014). Denne påstanden uttrykker at det finnes en anomali mellom det læringsmålene sier og det elevene får av undervisning.

Litteraturliste

Informasjonskompetanse. (2013). Læringsmål IK. Hentet fra http://informasjonskompetanse.no/5-7-trinn/laeringsmal-informasjonskompetanse/

Søvik, M. B. (2014). Practices of ambiguity: Becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of Information Literacy, 8(2), 101-115. https://doi.org/10.11645/8.2.1938