Voksenopplæring

Av Maren Johanne Børdahl og Kristin Grøftrem Henriksen

 

Fra frivillighet til pedagogisk disiplin

Voksnes læring har sine røtter i frivillige organisasjoners arbeid og ble først sett på som non-formell og en «out-of-school» form for læring som ikke var likestilt med grunnskoleopplæring og universitetsutdannelser. Men dette har endret seg gjennom tidene, og i dag har vi både egne institusjoner som står for voksenopplæring, slik som egne videregående skoler for voksne, og etter- og videreutdanning på universitets- og høyskolenivå. Det gis også undervisning i voksenpedagogikk på universiteter og skrives mange doktoravhandlinger om temaet. Vi har to typer voksenopplæring. Den ene typen er å gi de voksne en ny sjanse til å fullføre videregående. Den andre typen er voksenopplæring for arbeidslivet – her kommer også etter- og videreutdanningen med (Tønseth & Tøsse, 2011).

Folkeopplysning har dype røtter i samfunnet vårt  og det å gi landets befolkning dannelse, er blitt en demokratisk forpliktelse og rett. Målet ved utdanning og læring  er å gi individet kompetanse og kvalifisere det for arbeidslivet og gi individet verktøy til å tjene næringsliv og samfunn. Gjennom utdanning og studier kan man oppnå dannelse og personlig vekst (Tønseth & Tøsse, 2011).

Livslang læring

I 1960-årene erkjente man at utdanning måtte forekomme i alle livets faser og tok i bruk begrepet livslang læring. Man skiftet fokus fra utdanning og tilbud til læring og etterspørsel  som førte til et bredere syn på læring og kompetanse (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 24). Dette førte til økt fokus på læring som foregår gjennom arbeid og arbeidsplassen og i dag er kurs og videreutdanning en viktig del av arbeidslivet og voksenopplæringen.

Bibliotekene, og spesielt folkebibliotekene, har en viktig rolle i livslang læring og skal “fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet” både for barn og voksne (Folkebibliotekloven, 2014, §1).

Litteraturliste

Folkebibliotekloven. (2014). Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) LOV-1985-12-20-108. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108

Tønseth, C. & Tøsse, S. (2011). Kapittel 1. Voksnes læring og kompetanse. I Aarsand, L. A. m.fl. (Red.) Voksne, læring og kompetanse. Oslo. Gyldendal akademisk

2 kommentarer til «Voksenopplæring»

  1. Tønseth og Tøsse skiller ikke skarpt mellom begrepene utdanning og opplæring i sitt introduksjonskapittel. Dette er fordi disse brukes om hverandre av ulike aktører. Likevel har voksenopplæring blitt et overordnet begrep i Norge, som kan tyde på at vi ser på prosessen som en form for læring i en ny setting, ikke dannelse slik en til dømes danner barn.

  2. “Å ikke lære eller ikke ville øke sin kompetanse er så å si ikke noe valg”, skriver Tønseth og Tøsse (s. 29), men det står også at vi har ansvar for egen læring. Så sett opp mot Bourdieus erfaringsbegrep habitus, er det kanskje flere grupper i samfunnet som må oppmuntres mer enn andre til å oppsøke og gjennomføre opplæring.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *