Kildekritisk skolebibliotekar

Av Eline Vestli og Thea Bellen Haflan

Sundin, Francke og Limberg sin artikkel tar for seg rammeverket for den svenske videregående skolen. Den går ut på at elever skal ha fått informasjons kompetanse utover sitt skoleløp (Sundin, Francke, Limberg, 2011, s. 7). Problemet som blir tatt opp i artikkelen er at elever når de kommer inn i videregående skole ikke har ordentlig kompetanse til å søke og være kildekritiske. Det blir nevnt at elever søker heller etter spesifikke fakta, enn å få større forståelse av hele faget (s. 8). I undervisningen er ikke informasjonskompetanse prioritert i spesifikke fag. Det er heller forventet at det blir trukket inn av den enkelte lærer (s. 9).

Videre tar de for seg to ulike klasser fra to ulike skoler, hvor hver klasse har et prosjekt i samarbeid med biblioteket. Hovedfokuset til prosjektet var kildekritikk, resultatet var at mange elever sliter med kildekritisk tenkning (s. 11 &12).

Ut ifra observasjoner under praksis, er dette noe skoler i Norge også sliter med. Det vi ser er at selv om noen lærere prøver å gjennomgå kildekritikk, er det ikke alle som gjør det. Noe som resulterer i at det er et fåtall som faktisk kan ordentlig kildehenvisning og å tenke kildekritisk. Som vist i artikkelen kan biblioteket hjelpe til med å nå alle elever. Bibliotekaren vil ha større rådighet til å gå rundt i alle klasser, i forhold til lærere som må fokusere på undervisning. En forutsetning er at bibliotekaren må være opplært i både kildehenvisning og kildekritikk, og faktisk tar på seg den rollen. Om bibliotekaren oppfatter sin rolle er en del av problemstillingen i Sundin sin artikkel fra 2018 (Sundin, 2018, s. 7). Som vi har observert under praksisperioden er det ikke alle skolebibliotekarer som har den kunnskapen, enten fordi det er en stund siden de ble utdannet eller fordi de ikke har utdanning som bibliotekar.

Da elevene fikk slik undervisning, så vi under praksisperioden at elevene ble mer selvstendige i kilde henting. De ble også mer kildekritiske og hadde et bedre forhold til å vise til kilder i oppgavetekster.

Vi kan konkludere med at ved å trekke inn biblioteket i kildekritisk undervisning vil flere elever føle seg mer selvstendige når det kommer til kildekritikk og kildehenvisning. Det eneste kriteriet for å flette inn biblioteket i undervisningen er at bibliotekaren har eller tilegner seg kompetanse i kildehenvisning og kildekritikk.

Litteraturliste

Sundin, O. (2018). Den pedagogiska bibliotekarien: Från källkritik till källtillit. I J. Hansson, & P. Wisselgren (Red.), Bibliotekarier i teori och praktik: Utbildningsperspektiv på en unik profession (s. 103-123). Lund: BTJ

Sundin, O., Francke, H., Limberg, L. (2011). Practicing Information Literacy in the Classroom. Dansk bibliotekforskning, 7, 2/3. Hentet fra: https://tidsskrift.dk/danbibfor/article/view/97375/146557

Når mangel på kunnskap kan vera til å døy av!

Anne Marit Askeland og Irene Bjørnøy

For å kunne ta ei god avgjerd, særleg i helsesektoren, er det viktig å bruka fleire kjelder for å sikra eit godt resultat. Ein treng å finna fram til den beste kunnskapen, og kunne vurdera denne kritisk. Ein må vite kva som er ei god kjelde, eller ikkje, for å kunne gi pasientane dei beste råda og behandlingane. I verste fall kan resultatet vera dødeleg om ein ikkje finn rett kunnskap for å behandla pasienten.

Eit utviklingsarbeid blei difor starta opp i studieåret 2011/2012, der bibliotekarar og faglærarar ved sjukepleiarutdanninga ved Høgskulen i Vestfold, samarbeidde for å utvikle ein studiemodell som styrka kunnskapshandteringa til dei framtidige sjukepleiarane (Horntvedt, Nordsteien og Holmen, 2013). I modellen nytta dei seg av kunnskapsbasert praksis, som vil seia at ein set saman kunnskapar frå både vitskaplege kjelder, erfaring frå praksis, og pasienten sin eigen kunnskap.

Det er altså når det kjem til dei vitskaplege kjeldene at bibliotekarane kjem inn. Gjennom dei tre studieåra deltok bibliotekarane med undervisning i blant anna referansehandtering, søketeknikk, kritisk vurdering og litteratursøk.

Ein treng fleire studie med fokus på kunnskapshandtering for å kunne få meir kunnskap om effekten av undervisningsmodellen, sjølv om ein tidlegare studie har konkludert med at systematisk opplæring i informasjonshandtering tydar på ein auka kompetanse (Horntvedt et al., 2013).

Som framtidige bibliotekarar ser vi at vår rolle kan vera avgjerande slik vi ser i døme over, der ein ved feil informasjon eller mangel på informasjon, kan gjera vurderingar som endar «Six Feet Under».

Horntvedt, M.-E. T., Nordsteien, A. & Holmen, N. T. ( 2013) Satser på kunnskapshåndtering. Sykepleien, 101(10), 60-62. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2013.0100

Det digitale paradoks

Av Amund Doseth Bjorli & Kai Robin Flesvik Nilsen

Internett har gjort informasjon mer tilgjengelig enn noen gang tidligere. En studie gjennomført av IBM viser at 90% av all data på nettet har blitt skapt de to siste årene (IBM Marketing Cloud, 2017, s. 3). All informasjonen som ligger ute på nettet gjør at mange sliter med å filtrere den “gode” informasjonen fra den “dårlige”. Barn og unge i dag vokser opp i en digital kultur og behersker de tekniske aspektene ved elektroniske enheter godt, men det er ikke ensbetydende med at de automatisk blir gode informasjonssøkere. En undersøkelse utført ved UiO viser at norske ungdommer har et klart forbedringspotensiale når det gjelder informasjonsinnhenting og vurdering av kilder (Frønes, 2017, s. 129 – 131).

For å unngå at “fake news”, konspirasjonsteorier og usann vitenskap skal gjøre enda større skader på samfunnet er det viktig å jobbe målrettet med informasjonskompetanse allerede i grunnskolen. I dette arbeidet kan skolene ha stort utbytte av å samarbeide med fagutdannede bibliotekarer. “De nyckelfaktorer som vi identifierat som gynnsamma för elevernas lärande via informationssökning och -användning förutsätter ett nära samspel mellan elever, lärare och bibliotekarier” (Eckerdal & Sundin, 2014, s. 32). Det har blitt pekt på at det har vært utfordrende å implementere undervisningsopplegg med de rammene som eksisterer i dagen skolevesen. “Nevertheless, our research indicates that teachers and librarians are struggling hard to find ways to embed information literacy in their teaching and to make information literacy an object which is considered in the grading of pupils’ assignments” (Sundin, 2011, s. 16). Vi mener utvilsomt at informasjonskompetanse må være et satsingsfelt gjennom skoleløpet. Ringvirkningene vil være utelukkende positive. Kunnskap er for viktig til å overlates til algoritmene!

Litteraturliste

Limberg, L. (2014). Informationsaktiviteter och lärande i skola och bibliotek. I Eckerdal, R. J. & Sundin, O. (red.), Medie- & informationskunnighet – en forskningsantologi (s. 27-37). Stockholm: Svensk biblioteksförening.

Frønes, T. S. (2017). Å lese og navigere på nettet. En studie av elevers navigasjonsstrategier. (Doktoravhandling, Universitetet i Oslo). Hentet fra https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/pisa/publikasjoner/publikasjoner/pisa2009_elever_pa_nett_oppdatert_15_juni_2015.pdf

IBM Marketing Cloud (2017). 10 Key Marketing Trends for 2017 and Ideas for Exceeding Customer Expectations. Hentet fra: https://public.dhe.ibm.com/common/ssi/ecm/wr/en/wrl12345usen/watson-customer-engagement-watson-marketing-wr-other-papers-and-reports-wrl12345usen-20170719.pdf

Sundin, O. Francke, H. & Limberg, L. (2011). Practicing Information Literacy in the Classroom: Policies, Instructions, and Grading. Dansk biblioteksforskning, 7 (2/3), 7-17. Hentet fra http://www.danskbiblioteksforskning.dk/2011/nr2-3/Sundin.pdf

Bamse – verdens sterkeste kildekritiker?

Av Marte Kristin Albertsen og Vanja Renate Angelica Sande Sandøy

Informasjonskompetanse er en viktig evne å ha i livet, spesielt i dagens digitale samfunn. Lindberg definerer informasjonskompetanse som evnen til å kunne søke, finne, kritisk vurdere og bruke informasjon i ulike formål og sammenhenger (Lindberg, 2014, s. 5). Studiene til både Søvik (2014) og Sundin m.fl. (2011) viser at de fleste i grunnskolealder vet hvordan man finner informasjon via verktøy som Google, men opplæringen i hvordan man skal bruke informasjonen er varierende. Man lærer at Wikipedia er den dårlig kilde, men forstår ikke hvorfor, eller hvordan man gjenkjenner en god kilde.

Redaksjonen bak det svenske tegneseriebladet Bamse – verdens sterkeste bjørn samarbeidet med blant annet den svenske internettforskeren Elza Dunkels for å skape bevissthet rundt kildekritikk blant leserne sine (Egmont, 2017). Dette er hovedsakelig beregnet for barn i grunnskolealder, men er også rettet mot foreldre og eldre lesere. Derfor laget de en historie i Bamse-bladet som heter “Bamse og den mørke skogen”. Historien tar for seg emner som ryktespredning og kildekritikk. Bladet hadde også en liten side-spesial om kildekritikk på internett, og at man ikke skal tro på at man leser (Bamse 2, 2017). Fordi det er et veldig tidsaktuelt tema ble historien så populær at bladet vant den svenske prisen “Årets Tidskrift” (Bamse 1, 2017), og ble omtalt i media både lokalt og internasjonalt. Senere samme år ga de ut en ny historie, “Hvem er tyven”, som omhandlet de samme temaene. I dette bladet kunne man også teste hvor kildekritisk man er, få internettips av Elza, og lese serien “Er Bamse en skurk?” som handler om hva som kan skje dersom en nyhetsredaksjon begynner å spre usannheter (Bamse 3, 2017), eller “fake news”. Vi synes dette er en god måte å gjøre barn og unge kjent med kildekritikk på en interessant og forståelig måte.

Litteraturliste:

Bamse 1. (2017) Bamse blev årets tidskrift. Hentet 3. oktober 2018 https://www.bamse.se/blogg/bamse-blev-arets-tidskrift/

Bamse 2. (2017). Bamse lär barn att vara mer källkritiska. Hentet 2. oktober 2018 fra https://www.bamse.se/blogg/bamse-lar-barn-att-vara-mer-kallkritiska/

Bamse 3. (2017). Ny bamsetidning om källkritik!. Hentet 4. oktober 2018 fra https://www.bamse.se/blogg/ny-bamsetidning-om-kallkritik-2/

Egmont. (2017). Bamse fortsätter kampen mot fake news. Hentet 2. oktober 2018 fra https://www.egmont.com/se/press/Nyheter/Bamse-fortsatter-kampen-mot-fake-news/

Lindberg, N. (2014). Förord. MIK Medie- och informationskunnighet: en forskninsantalogi. (s. 5-6) Stockholm: Biblioteksforeningen. Hentet fra https://www.biblioteksforeningen.se/wp-content/uploads/2017/01/mik-rapport-webb.pdf

Sundin, O., Francke, H. & Limberg, L. (2011). Practicing Information Literacy in the Classroom: Policies, Instructions, and Grading, Dansk Biblioteksforskning, 7(2/3), s. 7-17. Hentet fra
http://www.danskbiblioteksforskning.dk/2011/nr2-3/Sundin.pdf

Søvik, M. B. (2014). Practices of ambiguity: becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of Information Literacy, 8(2), 101-117. https://doi.org/10.11645/8.2.1938