Darth Vaders guide til voksenopplæring i biblioteket – For bibliotekarer, av bibliotekarer

Ailin Madsen og Øystein Guneriussen

Fra første til siste åndedrag tar vi imot og bearbeider en stor mengde informasjon som vi tar lærdom fra. Læring er noe som foregår overalt og i alle livsfaser (Tønseth & Tøsse, 2011). Selv om vi som mennesker aldri slutter å lære, er det noen offentlige rom og situasjoner hvor vi føler vi lærer mer eller hvor læring har et større fokus. Når vi snakker om offentlige rom og læring vil de aller fleste tenke på skole eller bibliotek. Ettersom de fleste voksne ikke lenger går på skolen, går de da til biblioteket for å lære?

Tidligere ble begrepet livslang læring brukt som mål og strategi for voksnes læring. Etter hvert har dette begrepet derimot fått en videre betydning i og med erkjennelsen av den kontinuerlige læringen som foregår gjennom hele livet (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 24). Det kan derfor være verdt å diskutere om bibliotekenes tilbud til barn og voksne oppfyller denne utvidede forståelsen av livslang læring og tilrettelegger for dette.

I Voksenopplæringsloven (2009, §1) er et uttrykt formål å fremme livslang læring ved siden av og i tillegg til den formelle utdanningen. Denne læringen skal fremme den enkeltes utvikling, samt møte behovene i samfunns- og arbeidslivet. Men ettersom bibliotek ikke er nevnt i loven som arena for livslang læring, betyr det da at biblioteket ikke er en slik arena?

Det kan tenkes at bibliotekenes ulike kurs og foredrag ikke betraktes som en del av voksenopplæringen fra lovens side. I så fall kan det være grunn til å spørre om ikke lovens forståelse av livslang læring henger igjen i et læringssyn som skiller for skarpt mellom de ulike livsfasene og den læringen som foregår i dem (loven ble vedtatt i 1976).

Og Darth Vader? Ja, han lærte først som godt voksen at det aldri er for sent å endre syn på noe!

Litteratur:

Tønseth, C. & Tøsse, S. (2011). Voksnes læring og kompetanse. I L. A. Aarsand, E. Håland, Tønseth & S. Tøsse (Red.), Voksne, læring og kompetanse  (s. 17-33). Oslo: Gyldendal akademisk.

Voksenopplæringsloven. (2009). Lov om voksenopplæring (LOV-2009-06-19-95). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19

Pedagogen i biblioteket

av Rebecca Edelman og/och Eva-Charlotte A. Mørk

Bibliotekarer har en viktig jobb som formidlere, og som pedagoger bør de kunne reflektere over sin egen formidlingspraksis. De er hele tiden nødt til å kunne se informasjonssøkingen fra brukernes ståsted og tilpasse seg ulike brukere i ulike formidlingssituasjoner. To sentrale begrep innen pedagogikken som kan være nyttige for bibliotekarer å reflektere over, er stillasbygging og den proksimale utviklingssonen.

Å bygge stillas handler om å være en kompetent støtte for den som er i læringsfasen, og gi “informasjon, hint, påminnelser og oppmuntring til elevene til rett tid og i rett omfang” (Wittek & Brandmo, 2014, s. 128). Den proksimale utviklingssonen viser til avstanden mellom det man “får til alene og det [man] kan prestere med hjelp fra andre» (Wittek & Brandmo, 2014, s. 125), og henger altså tett sammen med stillasbygging. Det handler om å finne riktig måte å gjøre brukeren så selvstendig som mulig på.

Genom att utmana brukarens kompetens till att prestera på en uppgift som ligger direkte över brukarens kompetensnivå, kan vi få denne att närma sig nästa utvecklingsnivå. För att brukaren skall kunna formulera egna abstrakta idéer och tankar kan bibliotekarien bidra med uppmuntran och konkreta formuleringar. I samarbete med en mer kompetent person än en själv, ger man upphov till sin egen kunskapsutveckling. Det är, enligt Wittek och Brandmo, i detta sociala samspel som verklig kunskap kan uppnås och man kan lyftas till en ny nivå av förståelse (2014, s. 123). Därför är det mycket relevant för en bibliotekarie att inleda en pedagogisk roll med kännedom till både “stillasbygging” och teorin om den närmaste utvecklingszonen.

Wittek, L. & Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring: Et historisk riss. I Stray, J. H. & Wittek, L. (Red.), Pedagogikk: en grunnbok (113-132). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.