Didaktisk teori og bibliotekdidaktikk

Innlegget er skrevet av Andreas Kessel og Frederikke Sophie Egge Kleppestø

Didaktikk er teori og praksis som handler om undervisningslære og gir en systematisk fremstilling av begrepene vi bruker til å forstå og beskrive et undervisningsopplegg, samt hvilken sammenheng det er mellom dem (Imsen, 2016, s. 159-160). Noen knytter også didaktikk til spørreordene hva, hvorfor, hvordan og for hvem, der det handler om hva som skal læres og hvorfor, hvordan opplæringen skal foregå og hvem som skal lære og deres forutsetninger for læring (Halvorsen, 2008, s. 32). Som pedagogisk disiplin, har didaktikk til formål å styrke refleksjonen rundt planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen.

Den didaktiske relasjonsmodellen er et hjelpemiddel som tydelig viser hvilke faktorer som bør vurderes ved løsningen av en undervisningsoppgave. Modellen fungerer som et dynamisk analyseredskap der relasjonene mellom faktorene mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering, rammefaktorer, elevforutsetninger settes i et helhetlig system. Den viser hvordan forandringene i en kategori, f.eks. mål, påvirker de andre kategoriene og bidrar til å øke bevissthet og forståelse rundt egen læringspraksis.

Innenfor bibliotekfeltet er det utviklet en egen bibliotekdidaktikk ; en teori med formål å «vejlede, udvikle og kvalificere» det arbeidet bibliotekformidlere utøver i sin praksis i møte med brukeren (Laskie, 2017, s. 49, 53). I bibliotekdidaktikk er det samspillet mellom bibliotekarer, brukere og kultur som står i sentrum for undervisningen.

Referanser
Halvorsen, L. M. (2008). Didaktikk for grunnskolen: fellestrekk og særdrag i et fagdidaktisk mangfold. Bergen: Fagbokforlaget.
Imsen, G. (2016). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Laskie, C. (2017). Biblioteksdidaktik. København: Hans Reitzels Forlag.

Et bidrag til bibliotekdidaktikk

Av Henrik Grødem & Jon Andre Hafslien

I tilknytning til det avsluttede Digidel-prosjektet og tidligere stortingsmeldinger har nasjonale myndigheter pekt på at bibliotekene skal være sentrale aktører i opplæring og veiledning av befolkningens digitale deltakelse og kompetanse (Røgler & Gundersen, 2016). Dette tilsier at bibliotekarer behøver gode undervisnings- og formidlingsegenskaper.

Det er ikke umulig at tre bibliotekarstudenter hadde dette i tankene da de tok en prat med Bibliotekarforbundet i vår. Under samtalen kom det frem at studentene etterlyste et større fokus på formidling i bibliotekutdanningen (Bergan, 2018). Med andre ord ønsket dem å besitte mer kompetanse i didaktikk, altså undervisnings- og formidlingslære, etter utdanningsforløpet.

I fjor ble boken Biblioteksdidaktik (Laskie, 2017) utgitt for akkurat dette formålet i å bistå bibliotekstudenter og bibliotekformidlere med denne kompetansen. I bokens teorikapittel omtales bibliotekdidaktikk som en teori, med formål å veilede, utvikle og kvalifisere bibliotekformidlere for arbeid til å utøve deres praksis. Boken kan dermed fungere som nyttig lesing for studenter og andre som føler at de har mangel på en slik didaktisk kompetanse.

Det er et viktig poeng at bokutgivelsen vil alene ikke kompensere for hva studentene etterspør for bibliotekarutdanningen. Men i tillegg til å være til hjelp for å utvikle bibliotekarers didaktiske kompetanse, kan boken løfte frem det didaktiske perspektivet i bibliotekaryrket som studentene føler at studiet mangler. Og som Bergan påpeker – kan det være interessant å undersøke om dette er meninger som gjelder en bredere andel av studentene.

Litteraturliste:

Bergan, E. (2018). Generasjon formidling. Bibliotekaren, (2), 12-16.

Laskie, C. (Red.). (2017). Biblioteksdidaktik. København: Hans Reitzels.

Røgler, J. & Gundersen, A. (2016). Digital deltakelse og kompetanse – utvikling av folkebibliotek gjennom et nasjonalt program. Bok og bibliotek, 83 (5), 50-53.