Er bibliotekarenes digitale kompetanse for lav?

Av Tone Lindtein og Åse Maudal

I 2016 ble det gjennomført en spørreundersøkelse om folkebibliotekenes bidrag til digital deltakelse. Undersøkelsen, som ble gjennomført av Norsk Bibliotekforening, viste at av de 129 som svarte, var det 28 bibliotek som mente at de i liten eller ingen grad hadde tilbud som bidro til økt digital kompetanse (Røgler & Gundersen, 2016).

De fleste begrunnet dette med ressursmangel, mens 15 bibliotek begrunnet det med manglende kompetanse blant de ansatte. Kun 6 bibliotek svarte at de i stor grad hadde et slikt tilbud (Røgler & Gundersen, 2016). Betyr dette at den digitale kompetansen blant bibliotekarer i folkebibliotekene rett og slett er for lav? Hvilke tiltak kan i så fall bidra til å endre dette?

Bibliotekene har en viktig rolle i å styrke befolkningens digitale kompetanse. Og det nå avsluttede nasjonale programmet Digidel 2017 (KMD 2017) oppstod på grunn av politikernes ønske om å motvirke digitale skiller i befolkningen (Røgler & Gundersen, 2016). I følge Røgler er det mye som tyder på at bibliotekansatte har et behov for å øke sin digitale kompetanse. E-læringskurset 23 offentlig ting har blitt til som et resultat av dette. Kurset er nettbasert og innholdet er åpent for både bibliotekansatte og andre (Røgler & Gundersen, 2016).

Så lenge myndighetene ikke pålegger folkebibliotekene å gjennomføre disse tiltakene, kan det fort havne i annen rekke. Det er heller ikke usannsynlig at det også blant bibliotekarer eksisterer det som blir omtalt som et teknologi-pessimistisk syn (Gilje, 2017).  Bibliotekarer med dette synet vil kanskje ikke velge å gjennomføre kurset på egen fritid, men om det gis faste, øremerkede midler til samtlige folkebibliotek kan det gis rom for at kursing gjennomføres innenfor arbeidstiden.

Litteraturliste

Gilje, Ø. (2017). Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. Bergen: Fagbokforlaget

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). (2017, 12. februar). Digidel 2017: Nasjonalt program for digital deltakelse. Hentet 9. september 2018 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/digidel-2017/id2414898/

Røgler, J., & Gundersen, A. (2016). Digital deltakelse og kompetanse: utvikling av folkebibliotek gjennom et nasjonalt program. Bok og bibliotek, (83), 50-53.

I hvilken grad er digital kompetanse og informasjonskompetanse sammenlignbart?

Av My Lothe og Morten Sekkelsten

Begrepet informasjonskompetanse innen biblioteksektoren ble først brukt på 90-tallet i takt med informasjonsteknologiens utvikling (Rafste, 2008, s. 123). Rafste trekker fram at biblioteksundervisningen på 1970-tallet hadde fokus på bruk av ulike bibliografiske verktøy som kataloger, bibliografier og andre referanseverk. Det vil si at bibliotekkunnskap i stor grad omfattet ferdigheter i å finne fram i måten biblioteket materialer er organisert og systematisert (Rafste, 2008, s 123). I nyere tid har fokuset i større grad vært på å bruke den informasjonen vi tilegner oss.

Rafste skriver at informasjonskompetanse vil tilsi “evnen til å kunne søke og lokalisere informasjon, vurdere informasjon kritisk i forhold til relevans og pålitelighet, og ta den i bruk i egen kunnskaps­utvikling” (Rafste, 2008, s. 123). I dag kan dette gjøres gjennom digitale søkeverktøy, men er det tilstrekkelig å kun søke etter kunnskap basert på digital kompetanse, eller trenger vi fortsatt et bredere utgangspunkt som benytter seg av flere kilder enn kun den digitale?

Den digitale kompetansen og informasjonskompetansen inngår i hverandre, men det er også forskjeller. Digital kompetanse begrenser seg i at den kun omfatter det digitale, i motsetning til informasjonskompetanse som er mer omfattende og strekker seg over alle kilder og assimilerer digitalkompetansen i begrepet. Selv om mye informasjon og kunnskap stadig blir digitalisert, vil de andre aspektene fortsatt være gjeldende i mange år fremover (Rafste, 2008, s.129).

Litteratur:

Rafste, E. T. (2008). Informasjonskompetanse: elevaktivitet og undersøkende arbeidsmetoder. I T. Hoel, E. T. Rafste & T. P. Sætre (Red.), Opplevelse, oppdagelse, opplysning: fagbok om skolebibliotek (s. 120-132). Oslo: Biblioteksentralen