Digitale ferdigheter = kildekritikk?

Av Nakkash Afzal og Ola Skolseg Bruvik

Å vurdere kilder kritisk blir viktigere og viktigere med all den voksende informasjonen i den digitale verden. Ikke bare for oppgaveskriving eller enkle faktasjekk, men også spørsmål som krever mer komplekse spørsmål og svar i livet generelt. «Vilka fördelar och nackdelar innebär ett svenskt EU-medlemskap?” eller” Hur kan vi skapa ett klimatsmart samhälle?” Frågor som dessa kan inte lösas genom att slå upp svaren i uppslagsböcker eller att googla fram ”rätt svar”.» (Limberg, 2014, s .31)

Barn og unge født inn i den digitale verden har kanskje gode digitale ferdigheter, men ikke nødvendigivis evnen til å blant annet evaluere all informasjonen. Søvik (2014) hevder at elever trenger kompetanse i å lære mer om hvorfor noen kilder er pålitelige og andre ikke, til tross for at de ofte kan ha gode tekniske digitale ferdigheter. Søvik (2014) mener at den norske læreplanen fokuserer for mye på rene digitale ferdigheter framfor å forstå og kommunisere om hvorfor noe ikke nødvendigvis er en god kilde. Han mener at selv om barn og unge har smarttelefoner og internett fra tidlig alder, ikke gjør dem til gode kildekritikere.

Ut ifra det overnevnte er det rimelig å påstå at kildekritikk og evnen til å evaluere kilder er viktig for å kunne få nytte av og forstå informasjonen som publiseres og deles på nett.

Kilder:

Limberg, L. (2014). Informationsaktiviteter och lärande i skola och bibliotek. I Eckerdal, R. J. & Sundin, O. (red.), Medie- & informationskunnighet – en forskningsantologi (s. 27-37). Stockholm: Svensk biblioteksförening.

Søvik. M.B (2014) Practices of ambiguity: becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of information literacy, 8(2), 101-117. http://dx.doi.org/10.11645/8.2.1938