Dyrekjøpt behaviorisme

Av Åsmund Kittang og Christian Næss

Dyreforsøk har blitt utført helt siden antikken (Franco, 2013, s. 239). Alt fra sauer til sjimpanser har fått kjenne menneskets informasjonsbehov på kroppen, særlig innen medisinverdenen. En skulle kanskje tro at pedagogikken er et felt hvor dyrene har fått være i fred, men den gang ei. Også her har dyr av ymse slag blitt misbrukt i vitenskapens navn. 

Av russiske dyreforsøk er det gjerne Laikas svanesang rundt orbit folk først tenker på. Den vesle gatehunden ble en ufrivillig passasjer om bord i et romfartøy som ikke engang var bygget for å returnere til jorden (Turkina, 2014, s. 86). Ufrivillige ofre var også hundene som en annen russer; fysiologen og psykologen Ivan Pavlov brukte i sine forsøk over femti år tidligere. Ved å studere fordøyelsesprosessen hos hundene, avdekket Pavlov en evne til å assosiere til mat andre stimuli enn selve synet og lukten av den, og dermed trigge en spyttsekresjon (Wittek & Brandmo, 2014, s. 115). For at spyttdråper enklere skulle kunne måles ble det foretatt en operasjon hvor hundens spyttkanal ble flyttet til utsiden av kinnet. Flere av hundene ble drevet til nervøse sammenbrudd (Hetherington, Miller & Neville, 2013, s. 33). Disse brutale handlingene la grunnlaget for behaviorismen.

Den mest kjente av behavioristene, Burrhus F. Skinner, benyttet seg også grovt av dyr (gjerne duer og rotter), som han plasserte i en såkalt “skinnerboks” under sine forsøk (Svartdal, 2018). Både Skinner og Pavlov ble senere kritisert for bruken av dyr (Simonov, 1991, s. 178), men Skinner uttalte i 1988 at man ikke kunne ha gjort disse forsøkene på mennesker av én grunn: Fordi mennesker er verbale (Skinner & Segal, 1988). Nettopp dette sto sentralt i Chomskys kritikk av Skinner i 1959, og skulle lede til behaviorismens fall (Wittek & Brandmo, 2014, s. 117).

Kan dette åpenbare dyreplageriet rettferdiggjøres av kunnskapen den har gitt oss om mennesket? Skinner konkluderte for sin del i 1988 med at “The basic behavioral processes are all available in the animal laboratority. All of them.” (Skinner & Segal, 1988). Men samme mann hevdet også at mennesket ikke kan holdes ansvarlig for egne handlinger (Simonov, 1991, s. 178).

Litteraturliste:

Franco, N.H. (2013). Animal experiments in biomedical research: A historical perspective. Animals, 3(1), 238-273. Hentet fra https://www.mdpi.com/2076-2615/3/1/238/htm (Lenker til en ekstern side.)Lenker til en ekstern side.

Hetherington, R.R., Miller, D.H. & Neville, J.G. (2013). Introduction to Psychology for Medical Students. London: William Heinemann Medical Books Ltd.

Simonov, P.V. (1991). The Motivated Brain: A Neurophysiological Analysis of Human Behavior. Philadelphia: Gordon and Breach Science Publishers.

Skinner, B.F. & Segal, E.F. (1988). Focus on philosophy of behaviorism. Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=NpDmRc8-pyU

Svartdal, F. (2018, 8. juni). Betinging. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/betinging

Turkina, O. (2014). Soviet space dogs. London: Fuel.

Wittek, L. & Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring: Et historisk riss. I J. H. Stray & L. Wittek (Red.), Pedagogikk: en grunnbok (113-132). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.