Bibliotekaren som formidler av digital kompetanse

Av Elfrida Vikdal og Ragnhild Hauge Clementsen

Å henge med i et samfunn som stadig er i endring er kanskje ikke like lett for alle. Det som kan ses på som en av de største utfordringene er den teknologiske og digitale utviklingen. Et nyttig verktøy i læren om digital kompetanse, som kanskje flere glemmer av og til, er bibliotekaren.

Med utvikling kommer nye behov. “Nasjonale myndigheter har lenge pekt på bibliotekene som støttespillere i digitaliseringen av samfunnet” (Røgler, 2016, s. 50) og det forventes at bibliotekarer har god kompetanse slik at de kan møte brukerens behov. Store deler av arbeidet til en bibliotekar dreier seg om å oppfordre til ny kunnskap, bedre ferdigheter og kompetanse (Hansen, 2017, s. 58). Om det så gjelder kurs i 3D-printing, betaling av regninger på nett, bruk av skylagringsystemer, eller ‘simpelthen’ å slå på datamaskinen, skal bibliotekaren stille seg til disposisjon for å hjelpe.

“Folkebiblioteket har alltid vært en uformell læringsarena, og det er nettopp som uformelle læringsarenaer folkebibliotekene er viktige innenfor en nasjonal satsing for digital deltakelse og kompetanse” (Røgler, 2016, s. 50). Med dette som grunnlag skal folkebibliotekene i Norge legge til rette for at deres brukere får tatt del i den nasjonale kompetanseutviklingen. Hvordan dette gjennomføres varierer fra bibliotek til bibliotek og inneholder alt fra løpende kurs på forskjellige nivå som et kontinuerlig tilbud, til ett seniorsurf-kurs i året eller ingen kurs, avhengig av bibliotekets ressurser. På tross av eventuelle manglende ressurser skal brukeren føle seg sikker på at når han kommer til biblioteket vil han møte kompetente bibliotekarer som kan veilede og hjelpe han med det han lurer på angående digital læring.

Litteraturliste:

Hansen, J. J. (2017). En teoretisk tilgang til biblioteksdidaktik. I C. Laskie (Red.), Biblioteksdidaktik (s. 49-79). København: Hans Reitzels Forlag.

Røgler, J. (2016). Digital deltakelse og kompetanse – utvikling av folkebibliotek gjennom et nasjonalt program. Bok og bibliotek, 83(5), 50-53. http://www.bokogbibliotek.no/images/stories/pdf_2016/Bob-5-2016_web.pdf (Lenker til en ekstern side.)Lenker til en ekstern side.

Hvordan forholder ABI seg til pensumet de preker?

av Jakob Berg Olsen & Emre Karagöz

Dødsbudskapet var et faktum: Andreårsstudentene på Bibliotek- og informasjonsvitenskap fikk torpedert studieplanene sine da det ble klart at forelesningene deres ikke ville bli tatt opp og gjort tilgjengelig på nett lenger. I løpet av første studieår hadde flere blitt avhengige av å kunne følge undervisninga i retrospekt. Mulighet for sykdom og uforutsette hendelser, samt nødvendigheta av jobb ved siden av studiene, gjorde videoopptakene til ei god løsning i tilfelle fravær. Til eksamensrepetisjon var opptakene et nyttig hjelpemiddel. Videoopptakene var et svært viktig verktøy i studentenes hverdag, og ga en følelse av å delta i ei fremtidsretta læringsform hvor avstander og fysiske hindringer var oppheva.

Når de ansvarlige på ABI så velger å kappe denne livlina i det studentene er i ferd med å dykke dypere inn i materien, må man spørre seg: Hva slags informasjonsformidling er det egentlig som finner sted på OsloMet? Sjokkmeldinga kom først 20. august, med en advarsel om ikke å gjøre egne opptak av hensyn til gjesteforelesere og deres samtykkerett. Altså etter studieoppstart, og uten forvarsel! Bør vi gjøre som journalistikkstudentene, og organisere geriljaopptak (Cosson-Eide, Dønvold-Myhre & Helljesen, 2018)? Til tross for at førsteårsstudiet var delt mellom års-, nett- og bachelorstudenter, så er det å henvise de gjenværende studentene til ei analog mørketid en åpenbar retardasjon av læringsprosessen. Ifølge B.F. Skinner kan straff defineres som «fjerning av en positiv forsterkning» (Wittek & Brandmo, 2014, s.116). Hva har vi studenter gjort for å fortjene kollektiv avstraffelse?

Det kreves ikke store ressurser for å vedlikeholde et slikt tilbud. Derfor er vi nysgjerrige på hvilken faglig vurdering som ligger til grunn for avgjørelsen om å strupe studentenes læringsressurser, all den tid vi bruker på å sitte som good-behavioristiske tabulae rasae i S141.

Litteraturliste

Cosson-Eide, H., Dønvold-Myhre, L. & Helljesen, V. (2018, 24. august). Sandberg refser journaliststudenter etter «lukket» forelesning. NRK.
Hentet fra https://www.nrk.no/norge/sandberg-refser-journaliststudenter-etter-_lukket_-forelesning-1.14179418

Wittek, L. & Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring. I J.H. Stray & L. Wittek (Red.), Pedagogikk: en grunnbok (s. 113-132). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.