Skolen lærer barn å lese, biblioteket gir barn leselyst

Av Eva Basmo Kleppe og Live Marie Eriksen

Et nært samarbeid mellom skole og bibliotek er utrolig viktig for å skape elever med høy lesekompetanse og mye leselyst. Det er dessverre ikke alle skoler og lærere som er like flinke til å ta i bruk biblioteket og bibliotekarens kompetanse. «Hvordan kan barn og unge bli glade i å lese og bli gode lesere, hvis de ikke får tilgang til interessevekkende litteratur?» (Pihl, 2018, s. 21).

Alle skoler har enten et skolebibliotek eller et folkebibliotek de kan besøke. Samarbeidet mellom bibliotekarene og lærerne er svært viktig for å fremme leselyst hos elevene. Mange bibliotekarer ser på dette som sin fremste oppgave; å skape leselyst. Biblioteket er en viktig arena for læring, siden elevene her kan utforske og finne informasjon om temaer de selv finner interessante, mens de i klasserommet må lære det som står i læreplanen. Det at barna får lese en bok de har valgt selv, er veldig viktig for å gi dem leselyst (Pihl, 2018, s. 26).

Mange biblioteker lager bokkasser til de forskjellige klassene, slik at elevene lett kan finne seg noe å lese i klasserommet. Kassen er tilpasset slik at den har litteratur passende for alderstrinnet, og at bøkene dekker forskjellige interesser. Mange skolebiblioteker har også “bokprat”. Da finner bibliotekaren frem noen bøker som kan passe for klassen, og leser et utdrag høyt. En “bokprat”  ender ofte med lange ventelister på bøkene som ble presentert. Her hjelper det hvis bibliotekaren har kjennskap til klassen, og hva elevene vil like.

Derfor er det viktig med et godt samarbeid mellom lærer og bibliotekar, siden læreren ofte kjenner elevene sine bedre enn bibliotekaren gjør, og de sammen kan tilpasse et utvalg litteratur for elevene.

Litteraturliste:

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket : læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Hoel, T. (2008). Lesing og leseaktiviteter. Hoel.T, Rafste.T.E & Sætre. P.T (Red.), Opplevelse, oppdagelse, opplysning: Fagbok om skolebibliotek (1.bind, s. 166-218). Oslo, Biblioteksentralen.

Grunnskolens opplæring i informasjonskompetanse

Mille Engen & Karianne Granerud

Informasjonskompetanse (infokomp) blir ofte sett på som et verktøy for bl.a. oppsporing, navigasjon og evaluasjon innenfor informasjonssøk. Når det kommer til informasjonssøk i fysisk lagret informasjon er dette noe som har vært relevant over lengre tid og er allerede integrert i læringsprosessen via skolebibliotekene. Bibliotekaren blir en betydelig støttespiller under elevenes omfattende læringsprosess, men får også kanskje rollen som veileder for læreren, også når det gjelder det digitale aspektet ved infokomp.

I vårt informasjonsteknologiske kunnskapssamfunn, hvor mer og mer informasjon blir lagret digitalt, har denne kompetansen vokst til å inkludere et høyt nivå av kompetanse i det digitale, også i grunnskolen. Læringsmålene for 5 – 7. trinn sier bl.a. at elevene skal: «kunne vise til kilder og lage en kildeliste med grunnleggende opplysninger om bøker og nettsteder», samt «kunne finne fram til relevante nettsteder på Internett ved systematiske og planlagte søk, vite hvordan man avgrenser og spisser søk» (informasjonskompetanse, 2013).

Søviks studier i norske skoler informerer om at et flertall av elever ikke kan huske å ha fått undervisning i informasjonssøking, i tillegg til å ha mottatt uspesifikke instruksjoner i kildekritikk. Når eleven selv sier at: «their teacher has instructed them to judge whether something seems “realistic” or “logical”» (Søvik, 2014) kan det tyde på manglende kunnskap innenfor digitale ressurser. Margrethe B. Søvik påpeker at: «It seems that the pupils become information literate but not to the extent the curriculum anticipates.» (2014). Denne påstanden uttrykker at det finnes en anomali mellom det læringsmålene sier og det elevene får av undervisning.

Litteraturliste

Informasjonskompetanse. (2013). Læringsmål IK. Hentet fra http://informasjonskompetanse.no/5-7-trinn/laeringsmal-informasjonskompetanse/

Søvik, M. B. (2014). Practices of ambiguity: Becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of Information Literacy, 8(2), 101-115. https://doi.org/10.11645/8.2.1938

Bamse – verdens sterkeste kildekritiker?

Av Marte Kristin Albertsen og Vanja Renate Angelica Sande Sandøy

Informasjonskompetanse er en viktig evne å ha i livet, spesielt i dagens digitale samfunn. Lindberg definerer informasjonskompetanse som evnen til å kunne søke, finne, kritisk vurdere og bruke informasjon i ulike formål og sammenhenger (Lindberg, 2014, s. 5). Studiene til både Søvik (2014) og Sundin m.fl. (2011) viser at de fleste i grunnskolealder vet hvordan man finner informasjon via verktøy som Google, men opplæringen i hvordan man skal bruke informasjonen er varierende. Man lærer at Wikipedia er den dårlig kilde, men forstår ikke hvorfor, eller hvordan man gjenkjenner en god kilde.

Redaksjonen bak det svenske tegneseriebladet Bamse – verdens sterkeste bjørn samarbeidet med blant annet den svenske internettforskeren Elza Dunkels for å skape bevissthet rundt kildekritikk blant leserne sine (Egmont, 2017). Dette er hovedsakelig beregnet for barn i grunnskolealder, men er også rettet mot foreldre og eldre lesere. Derfor laget de en historie i Bamse-bladet som heter “Bamse og den mørke skogen”. Historien tar for seg emner som ryktespredning og kildekritikk. Bladet hadde også en liten side-spesial om kildekritikk på internett, og at man ikke skal tro på at man leser (Bamse 2, 2017). Fordi det er et veldig tidsaktuelt tema ble historien så populær at bladet vant den svenske prisen “Årets Tidskrift” (Bamse 1, 2017), og ble omtalt i media både lokalt og internasjonalt. Senere samme år ga de ut en ny historie, “Hvem er tyven”, som omhandlet de samme temaene. I dette bladet kunne man også teste hvor kildekritisk man er, få internettips av Elza, og lese serien “Er Bamse en skurk?” som handler om hva som kan skje dersom en nyhetsredaksjon begynner å spre usannheter (Bamse 3, 2017), eller “fake news”. Vi synes dette er en god måte å gjøre barn og unge kjent med kildekritikk på en interessant og forståelig måte.

Litteraturliste:

Bamse 1. (2017) Bamse blev årets tidskrift. Hentet 3. oktober 2018 https://www.bamse.se/blogg/bamse-blev-arets-tidskrift/

Bamse 2. (2017). Bamse lär barn att vara mer källkritiska. Hentet 2. oktober 2018 fra https://www.bamse.se/blogg/bamse-lar-barn-att-vara-mer-kallkritiska/

Bamse 3. (2017). Ny bamsetidning om källkritik!. Hentet 4. oktober 2018 fra https://www.bamse.se/blogg/ny-bamsetidning-om-kallkritik-2/

Egmont. (2017). Bamse fortsätter kampen mot fake news. Hentet 2. oktober 2018 fra https://www.egmont.com/se/press/Nyheter/Bamse-fortsatter-kampen-mot-fake-news/

Lindberg, N. (2014). Förord. MIK Medie- och informationskunnighet: en forskninsantalogi. (s. 5-6) Stockholm: Biblioteksforeningen. Hentet fra https://www.biblioteksforeningen.se/wp-content/uploads/2017/01/mik-rapport-webb.pdf

Sundin, O., Francke, H. & Limberg, L. (2011). Practicing Information Literacy in the Classroom: Policies, Instructions, and Grading, Dansk Biblioteksforskning, 7(2/3), s. 7-17. Hentet fra
http://www.danskbiblioteksforskning.dk/2011/nr2-3/Sundin.pdf

Søvik, M. B. (2014). Practices of ambiguity: becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of Information Literacy, 8(2), 101-117. https://doi.org/10.11645/8.2.1938

Utfordringer i informasjonskompetanseundervisning

Skrevet av Kira Del Mar og Martina Hodne

De siste årene har definisjoner på informasjonskompetanse gått i mer konseptuelle retninger som tar hensyn til dagens komplekse informasjonssamfunn. Det holder ikke lenger med grunnleggende kjennskap til enkelte teknologiske verktøy (Søvik, 2014, s. 102).

Imidlertid viser forskning at elever på grunnskolenivå har tendenser til å begrense seg til enkel ‘fakta-finning’ når de søker etter informasjon, istedenfor å forholde seg til høyere nivåer av informasjonskompetanse (Limberg, 2014, s. 30; Sundin, 2011, s. 8).

Ideelt sett skulle lærerstudenter fått grundig opplæring i dette, men forskning viser at “teacher education is still not up to date on the use of new technology” (Søvik, 2014, s. 104). Derfor kan både lærere og elever ha bruk for støtte fra skolebibliotekarer på dette området.

Men dette i seg selv er ikke en løsning. Selv når lærere og bibliotekarer samarbeider om å lære bort informasjonskompetanse, er det likevel vanlig at elevenes læring ikke når opp til verken lærerens forventninger eller nasjonale standarder (Sundin, 2011, s. 14; Søvik, 2014, s. 104, 108).

For å unngå dette, og få studentene til å engasjere seg i de dypere, tverrfaglige spørsmål som fører til dybdelæring, er det viktig med grundig planlegging, og like viktig med tett oppfølging fra både lærerens og bibliotekarens side.

Sundin skriver at det er viktig å skape tydelig strukturerte arbeidsoppgaver samt sørge for tilsyn og oppfølging under elevers selvstendige prosjektarbeid (s.15). I tillegg presenterer Limberg oppfølging som en “nyckelfaktor” for meningsskapning, ved å hevde at elever må få “konsekvent och meningsfull återkoppling…både under arbetsprocessen och på resultatet” (2014, s. 33).

Når vi skal ut i arbeidslivet og møter slike undervisningssituasjoner, er dette viktig å ha i tankene. Vår kompetanse kan gjøre oss i stand til å gi støtte der det er behov.

Litteraturliste

Limberg, L. (2014). Informationsaktiviteter och lärande i skola och bibliotek. I J. R. Eckerdal & O. Sundin (red.), Medie- & informationskunnighet: en forskningsantologi (s. 27-38). Stockholm: Svensk biblioteksförening.

Sundin, O., Francke, H., & Limberg, L. (2011). Practicing Information Literacy in the Classroom: Policies, Instructions, and Grading. Dansk Biblioteksforskning, 7(2/3), 7-17.

Søvik, M.B. (2014). Practices of ambiguity: becoming ‘information literate’ in two Norwegian schools. Journal of Information Literacy, 8(2), 101-117.

DET ER LETTERE Å SI ’HALLELUJA’ ENN Å GJØRE DET – kompetanseheving i teori og praksis

Av: Kjersti Knutsen og Marianne Alme Ibabao

Kunnskapsløftet fra 2006 lovte «digital kompetanse» til alle i grunnskolen og et kraftig løft av IKT. “Men at man innfører IKT ovenfra betyr ikke at lærerne er kompetente eller føler seg bekvemme med dette, og at elevene lærer seg det som faktisk står i læreplanen” (Søvik, 2014a). Det finnes et misforhold mellom kunnskapsdepartementets krav i mønsterplan og elevenes faktiske læring og informasjonskompetanse (Søvik, 2014b, s. 101).

Bibliotekaren Margrethe B. Søvik etterlyser i sin forskningsartikkel Practices of ambiguity tettere samarbeid mellom skole og folkebibliotek, og mener dette vil være med på å komme nærmere læringsmålene i LK06 (Søvik, 2014b, s. 114-115). Utdannede bibliotekarer er mangelvare i skolebibliotekene og det er liten tvil om at deres kompetanse vil være uvurderlig i læringssammenheng.

Vi støtter opp om forslaget om et tettere samarbeid mellom sektorene, men vi skal ikke undergrave lærernes digitale ferdigheter og ønsker om å lære bort dette; for mange handler dette like mye om mangel på tid og ressurser, og ikke nødvendigvis manglende kunnskap eller interesse. Søviks maning om en mer proaktiv holdning fra skole og folkebibliotek blir etter vår mening for lettvint; å putte enda flere oppgaver på hardt pressede grunnskolelærere og bibliotekarer er neppe en god løsning. Hvem skal så være ansvarlige for iverksettingen av dette samarbeidet?

En god idé krever mer enn bare fine ord. Uten en handlingsplan blir det ingen resultater. Vi mener at kunnskapsdepartementet her må kjenne sin besøkstid og sørge for en klar ansvarsfordeling og støtte opp med ressurser; det er tross alt deres ‘Kunnskapsløft’ som skal gjennomføres.

Litteraturliste:

Søvik, M. B. (2014a). Folkebiblioteket som ressurs for skolen. Hentet fra http://www.bokogbibliotek.no/folkebiblioteket-som-ressurs-for-skolen

Søvik, M. B. (2014b). Practices of ambiguity: Becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of Information Literacy, 8(2), 101-117. https://doi.org/10.11645/8.2.1938