Det finnes ikke, som vi alle vet, en snarvei til kunnskap. Den amerikanske bibliotekforskeren Carol Kuhlthau har indirekte sagt seg villig til å hjelpe vår vei gjennom vårt pålagte informasjonsbehov for dette blogginnlegget (selv om hun mener at elevene egentlig bør klare seg selv).
Hun har i over to tiår utviklet en modell som kalles “Information Seeking Process” (ISP) der hun har hatt en studie av ulike faser som studenter støter på når de søker etter informasjon i en oppgave de har fått med klar problemstilling (problemstillingen er fastsatt og kan ikke endres). Modellen hennes er den eneste teoretiske modellen som er testet empirisk (Thomas, 2011, s. 36). Vi mener derfor at elevene har fått et påført informasjonsbehov i form av en oppgave de skal løse på skolen.
Her kommer det første trinnet inn – initieringen av oppgaven. Her blir elevene mer eller mindre overlatt til seg selv fra lærerens klamme hånd. Usikkerheten bygger seg opp – hva skal de gjøre nå! Selv sitter vi her som studenter og skal skrive noe meningsbærende i blogginnlegget vårt. Deretter kommer trinnene i rask rekkefølge da eleven eller studenten må ta et valg om hvordan en skal angripe problemstillingen, så utforske, deretter kan det hende at eleven eller studenten tar et nytt valg og utforsker nye muligheter. Utforskingen gjør at studenten kanskje må formulere seg på nye måter i søket, og deretter må studenten samle relevant informasjon til oppgaven. Hva studenten ender opp med å presentere er avhengig av alle valgene som blir gjort underveis i søkeprosessen. Den første ideen er ikke nødvendigvis den som blir ferdigstilt når oppgaven leveres inn eller presenteres for andre (s. 38).
Litteraturliste:
Thomas, N. P., (2011). Information Literacy and Information Skills Instruction: Applying Research in the 21st Century School Library. Santa Barbara: Librarians Unlimited.