Kjønn, handling og følelser

Skrevet av Jørgen E. Husemoen og Haakon A. Tobiassen

 

Kuhlthaus ISP-modell viser sammenhengen mellom studenters tanker og emosjonelle reaksjoner tilknyttet en informasjonssøkeprosess (Thomas, 2011). Modellen har senere blitt modifisert, og vi finner det interessant å se på Burdicks kritikk av modellen for et manglende kjønnsfokus. ISP-modellen kan deles inn i seks hovedfelt:

Task initiation

Handling: Studenten finner emne

Affekt: Usikkerhet rundt egne kunnskaper

Selection

Handling: Valg av tema

Affekt: Kortlevd optimisme

Exploration

Handling: Utforske tema. Ny informasjon kan utfordre gammel viten

Affekt: Frustrasjon/tvil rundt tema og egne ferdigheter

Focus formulation

Handling: Presisering av problemstilling for utvelgelse av relevant informasjon

Affekt: Økt klarhet og interesse for tema/oppgave

Collection stage

Handling: Utvelgelse av relevant informasjon

Affekt: Økt selvsikkerhet

Presentation

Handling: Organisere informasjon, finne sammenhenger og ulikheter, velge presentasjonsformat

Affekt: Tilfredshet, lettelse, skuffelse

Burdick påpekte senere at ISP-modellen ikke tok høyde for kjønnsforskjeller i informasjonssøkeprosessen. Hun fant forskjeller i elevenes valg av tema, fokus, søkeadferd og følelsesmessige reaksjoner (Thomas, 2011). Der gutter ofte foretrakk å jobbe selvstendig og tenkte i logiske baner, var jentene mer tilbøyelig til å be om hjelp og til å la emosjoner påvirke prosessen. Jentene var mer interessert i ISP-modellens tre innledende faser, mens guttene fokuserte på modellens tre siste. Burdicks studie viste òg at jenter var mindre selvsikre hva angår egen innsats, selv om de viste mer interesse for å diskutere det følelsesmessige aspektet tilknyttet oppgaveskrivingen. Burdick konkluderte med at Kuhlthaus teori om redusering av usikkerhet oftere inntrer hos guttene.

Litteraturliste

Thomas, N. & Franklin, L. (2011).  Information literacy and information skills instruction : applying research to practice in the 21st century school library (3. utg). Santa Barbara: Libraries Unlimited.

Kuhlthaus informasjonssøkeprosess

Av: Anette Isabel Jahns Faksnes og Astrid Kristine Andreassen

 

Det finnes ikke, som vi alle vet, en snarvei til kunnskap. Den amerikanske bibliotekforskeren Carol Kuhlthau har indirekte sagt seg villig til å hjelpe vår vei gjennom vårt pålagte informasjonsbehov for dette blogginnlegget (selv om hun mener at elevene egentlig bør klare seg selv).

Hun har i over to tiår utviklet en modell som kalles “Information Seeking Process” (ISP) der hun har hatt en studie av ulike faser som studenter støter på når de søker etter informasjon i en oppgave de har fått med klar problemstilling (problemstillingen er fastsatt og kan ikke endres). Modellen hennes er den eneste teoretiske modellen som er testet empirisk (Thomas, 2011, s. 36). Vi mener derfor at elevene har fått et påført informasjonsbehov i form av en oppgave de skal løse på skolen.

Her kommer det første trinnet inn – initieringen av oppgaven. Her blir elevene mer eller mindre overlatt til seg selv fra lærerens klamme hånd. Usikkerheten bygger seg opp – hva skal de gjøre nå! Selv sitter vi her som studenter og skal skrive noe meningsbærende i blogginnlegget vårt. Deretter kommer trinnene i rask rekkefølge da eleven eller studenten må ta et valg om hvordan en skal angripe problemstillingen, så utforske, deretter kan det hende at eleven eller studenten tar et nytt valg og utforsker nye muligheter. Utforskingen gjør at studenten kanskje må formulere seg på nye måter i søket, og deretter må studenten samle relevant informasjon til oppgaven. Hva studenten ender opp med å presentere er avhengig av alle valgene som blir gjort underveis i søkeprosessen. Den første ideen er ikke nødvendigvis den som blir ferdigstilt når oppgaven leveres inn eller presenteres for andre (s. 38).

Litteraturliste:
Thomas, N. P., (2011). Information Literacy and Information Skills Instruction: Applying Research in the 21st Century School Library. Santa Barbara: Librarians Unlimited.

Informasjonssøkingens syv steg

Av Rebekka Opsalhagen og Evgeni Brosvik

 

Modellen av Carol Kuhlthau fra 1991 illustrerer informasjonssøkeprosessen og viser syv kognitive stadier som studenter gjennomgår når de står ovenfor en oppgave der  innhenting av informasjon er delaktig. Opprinnelig bestod modellen av 6 stadier, da det syvende steget, evaluering, først ble lagt til etter videre studier. Modellen viser også følelser og handlinger knyttet til stegene.

Det første stadiet beskriver hvordan studenten oppdager et informasjonsbehov som tidligere kunnskap ikke dekker, og iverksetter en søkeprosess. Her føler ofte studenten usikkerhet, og har problemer med å relatere oppgaven til annen erfaring.

Når studenten begynner å velge ut informasjon gir usikkerheten vei for optimisme. Om studenten utsetter dette steget, kan en følelse av angst oppstå, inntil valget er tatt (Kuhlthau, u.å.). Da studenten er klar til å utforske relevant informasjon oppstår ofte følelser av forvirring, frustrasjon og tvil i sammenheng med hvorvidt informasjonen er egnet og viktig.

Idet studenten har avgrenset og funnet informasjon oppnår han ofte en følelse av klarhet. På dette stadiet blir oppgaven spisset inn og oftest formulert på en god måte. Studenten kan nå foreta mer konkrete søk, og innhenting av egnet informasjon.

Til slutt skal informasjonen presenteres, og her ønsker studenten å definere, utvide og støtte problemstillingen. Selvsikkerheten øker, samtidig som studenten kan føle både usikkerhet eller tilfredshet med sluttproduktet.

Evalueringssteget handler om tiden etter at arbeidet er fullført. Her vurderer studenten prosessen og oppnår større selvinnsikt. Tilfredsheten er på topp.

Stadiene i Kuhlthaus modell foregår ikke nødvendigvis lineært, da studenten vil bevege seg til og fra stadiene mens informasjonssøkeprosessen foregår.

Litteraturliste:

Kuhlthau, C. (u.å.). Information Search Process. Hentet 19. September 2018, fra http://wp.comminfo.rutgers.edu/ckuhlthau/information-search-process/

ISP – en banebrytende modell som forblir evig aktuell

Av: Oda Fløystad og Kaja Merete Jacobsen Sæther

Etter å ha utført en rekke studier på 1980-tallet, presenterte Carol Kuhlthau i 1991 en modell for å beskrive prosessen elever gjennomgår i forbindelse med informasjonssøk og innhenting. I motsetning til foregående modeller identifiserte Kuhlthaus Information Search Process (IPS) at slike prosesser innebærer mer enn bare teknisk problemløsning; de består av et samspill mellom tanker, følelser og handlinger (Thomas, 2011, s. 36-37).

Ifølge Kuhlthau består informasjonssøkeprosessen av seks kognitive stadier: iverksetting, utforsking, konkretisering, innhenting og presentasjon (Thomas, 2011, s. 37). Når modellen benyttes som bevisstgjøringsverktøy tillegges dessuten et stadium for evaluering av egen prosess.

Noe av det som gjorde Kuhlthaus modell så spesiell, er at den avslørte et mønster i elevenes følelser knyttet til stadiene i prosessen. Frem til oppgavens ferdigstillelse opplevde elevene å gå fra bekymring og uro til optimisme, fra forvirring til klarhet, fra usikkerhet til selvsikkerhet, og fra forståelse til enten tilfredsstillelse eller skuffelse. (Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.) Med funnet av disse utfordringene, identifiserte Kuhlthau et behov for hjelp og støtte fra fagfolk (som lærere og bibliotekarer) underveis i prosessen (Thomas, 2011, s. 41). Med dette kunne modellen altså også fungere som verktøy for ulike pedagoger.

Modellen har blitt testet i over 20 år og har vist seg å være like aktuell i dag. Det er den eneste modellen for søkeadferd som har blitt undersøkt empirisk (Thomas, 2011, s. 36). Den har derfor hatt stor betydning for utviklingen av undervisningsmetoder i søkeferdigheter. Og det er dette allmenngyldige aspektet ved modellen som gjør den så unik.

Thomas, N. P., (2011). Information Literacy and Information Skills Instruction: Applying Research in the 21st Century School Library. Santa Barbara: Librarians Unlimited.