En lenke til fortiden

Av Matias Kjølstad og Trude Ulven Abrahamsen

I dagens samfunn kan vi finne hva enn vi vil ved hjelp av et par tastetrykk gjennom søkemotorer som Google. Lurer du på hva du trenger for å lage en kake? Spør Google! Jeg har en innlevering om forhistoriske dyr. Spør Google, det er mye enklere enn å dra på biblioteket!

Ja, det er i mange tilfeller enklere å søke på Google enn å dra til et bibliotek. Men vi er også nødt for å spørre oss selv “Er dette en sikker kilde?”. Google inneholder utrolig mye informasjon. Et godt eksempel på en kilde vi alle kjenner til og som kan være vanskelig å tolke er Wikipedia. Alle har tilgang til å lage artikler hos Wikipedia så lenge de har en bruker, noe som fører til at man må være ekstra forsiktig. Jo bedre en artikkel ser ut til å være jo vanskeligere er det å forestille seg at noe av informasjonen er feil.

Man kan jo lure på hvordan det hadde gått med karakterene til en som brukte noen av eksemplene i artikkelen; “What Happened To Dinosaurs?” av Amy Gesenhues (2015). Derfor er det utrolig viktig for studenter ved høyere utdanning å kunne skille gode og dårlige kilder når man søker etter faglitteratur.

Å finne sikre kilder er ikke alltid like lett. Heldigvis finnes det bibliotek og såkalte smørbrødlister. Et nettsted man kan bruke om man er usikker på en kilde er kildekompasset.no. Kildekompasset er også anbefalt av de fleste skoler i Norge, inkludert Oslo Met, som en god kilde for bruk av kilder og referanser. Så ikke ta det første og beste, men be om veiledning, for det er så mange hjelpemidler der ute!

“Students who are given only limited guidance in source criticism will choose more questionable sources” (Halverson, Siegel, & Freyermuth i Johannessen 2017, s. 93.)

Referanseliste:

Gesenhues, A. (2015, 10. juni). What Happened To Dinosaurs? Google’s Direct Answer Gives Non-Scientific Theory From Religious Site. Hentet fra https://searchengineland.com/what-happened-to-dinosaurs-googles-direct-answer-gives-non-scientific-theory-from-religious-site-222934

Johannessen, H. (2017). Teaching Source Criticism to Students in Higher Education: A Practical Approach. I S. Ingvaldsen & D. Oberg (Red.), Media and Information Literacy in Higher Education: Educating the Educators (s. 89-105). https://doi.org/10.1016/B978-0-08-100630-6.00006-0

 

Når mangel på kunnskap kan vera til å døy av!

Anne Marit Askeland og Irene Bjørnøy

For å kunne ta ei god avgjerd, særleg i helsesektoren, er det viktig å bruka fleire kjelder for å sikra eit godt resultat. Ein treng å finna fram til den beste kunnskapen, og kunne vurdera denne kritisk. Ein må vite kva som er ei god kjelde, eller ikkje, for å kunne gi pasientane dei beste råda og behandlingane. I verste fall kan resultatet vera dødeleg om ein ikkje finn rett kunnskap for å behandla pasienten.

Eit utviklingsarbeid blei difor starta opp i studieåret 2011/2012, der bibliotekarar og faglærarar ved sjukepleiarutdanninga ved Høgskulen i Vestfold, samarbeidde for å utvikle ein studiemodell som styrka kunnskapshandteringa til dei framtidige sjukepleiarane (Horntvedt, Nordsteien og Holmen, 2013). I modellen nytta dei seg av kunnskapsbasert praksis, som vil seia at ein set saman kunnskapar frå både vitskaplege kjelder, erfaring frå praksis, og pasienten sin eigen kunnskap.

Det er altså når det kjem til dei vitskaplege kjeldene at bibliotekarane kjem inn. Gjennom dei tre studieåra deltok bibliotekarane med undervisning i blant anna referansehandtering, søketeknikk, kritisk vurdering og litteratursøk.

Ein treng fleire studie med fokus på kunnskapshandtering for å kunne få meir kunnskap om effekten av undervisningsmodellen, sjølv om ein tidlegare studie har konkludert med at systematisk opplæring i informasjonshandtering tydar på ein auka kompetanse (Horntvedt et al., 2013).

Som framtidige bibliotekarar ser vi at vår rolle kan vera avgjerande slik vi ser i døme over, der ein ved feil informasjon eller mangel på informasjon, kan gjera vurderingar som endar «Six Feet Under».

Horntvedt, M.-E. T., Nordsteien, A. & Holmen, N. T. ( 2013) Satser på kunnskapshåndtering. Sykepleien, 101(10), 60-62. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2013.0100

Nyhetsartikler; den store stygge ulven.

Av Carina Hovland og Vilde Sandnes

Vi har alle hørt uttrykket “fake news” nå, spesielt i forhold til president Donald J. Trump. Fake news er en betegnelse hvor en “nyhet” blir fremstilt som en ekte nyhet, men har som hensikt å villede de som leser dem. Disse artiklene finner du ofte gjennom sosial media (Dvergsdal & Orgeret, 2018). En nyhetsartikkel kan også ta for seg noe sant og skape troverdighet, men velge en side og blåse den opp for å fremme forfatterens agenda. (Johannessen, 2018). Hvorfor bør studenter ved høyere utdanning være skeptiske til nyhetsartikler?

Et spørsmål man kan stille seg er; hvorfor vil en student bruke nyhetsartikler som kilde, når de kan bruke akademiske artikler? “Nonacademic sources, such as newspaper articles, can be an important source for current or historical events.” (Johannessen, 2018, s. 101). En argumenterende tekst trenger ulike synspunkter og nyhetskilder kan bidra med flere relevante perspektiver til aktuelle saker.

Som student er det viktig å vurdere formål og helhetlig budskap bak tekstene man finner. Noen tekster har som formål å selge et produkt eller en overbevisning. Forfatter av teksten kan ha en politisk agenda, en ideologi og/eller en bestemt mening som gjør teksten subjektiv. Som student er det viktig å vite at en tekst aldri kan være helt objektiv. Det er derfor lurt å ha motstridende kilder (Johannessen, 2018).

I den digitale alder, “on the information highway”, som vi lever i nå, kan det føles ut som om vi er Rødhette i en skog full av rovdyr. Men med kritisk øye for hva man bør være var på, så blir det lettere å manøvrere seg til bestemors hus.

Litteraturliste

Dvergsdal, H. & Orgeret, K. S. (2018, 20. mars). Falske Nyheter. Hentet fra https://snl.no/falske_nyheter

Johannessen, H. (2018) Teaching Source Criticism to Students in Higher Education: A Practical Approach. I S. Ingvaldsen & D. Oberg (Red.), Media and information literacy in higher education (s. 89-105) Cambridge, MA: Chandos Publishing

Digitale ferdigheter = kildekritikk?

Av Nakkash Afzal og Ola Skolseg Bruvik

Å vurdere kilder kritisk blir viktigere og viktigere med all den voksende informasjonen i den digitale verden. Ikke bare for oppgaveskriving eller enkle faktasjekk, men også spørsmål som krever mer komplekse spørsmål og svar i livet generelt. «Vilka fördelar och nackdelar innebär ett svenskt EU-medlemskap?” eller” Hur kan vi skapa ett klimatsmart samhälle?” Frågor som dessa kan inte lösas genom att slå upp svaren i uppslagsböcker eller att googla fram ”rätt svar”.» (Limberg, 2014, s .31)

Barn og unge født inn i den digitale verden har kanskje gode digitale ferdigheter, men ikke nødvendigivis evnen til å blant annet evaluere all informasjonen. Søvik (2014) hevder at elever trenger kompetanse i å lære mer om hvorfor noen kilder er pålitelige og andre ikke, til tross for at de ofte kan ha gode tekniske digitale ferdigheter. Søvik (2014) mener at den norske læreplanen fokuserer for mye på rene digitale ferdigheter framfor å forstå og kommunisere om hvorfor noe ikke nødvendigvis er en god kilde. Han mener at selv om barn og unge har smarttelefoner og internett fra tidlig alder, ikke gjør dem til gode kildekritikere.

Ut ifra det overnevnte er det rimelig å påstå at kildekritikk og evnen til å evaluere kilder er viktig for å kunne få nytte av og forstå informasjonen som publiseres og deles på nett.

Kilder:

Limberg, L. (2014). Informationsaktiviteter och lärande i skola och bibliotek. I Eckerdal, R. J. & Sundin, O. (red.), Medie- & informationskunnighet – en forskningsantologi (s. 27-37). Stockholm: Svensk biblioteksförening.

Søvik. M.B (2014) Practices of ambiguity: becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of information literacy, 8(2), 101-117. http://dx.doi.org/10.11645/8.2.1938

Bamse – verdens sterkeste kildekritiker?

Av Marte Kristin Albertsen og Vanja Renate Angelica Sande Sandøy

Informasjonskompetanse er en viktig evne å ha i livet, spesielt i dagens digitale samfunn. Lindberg definerer informasjonskompetanse som evnen til å kunne søke, finne, kritisk vurdere og bruke informasjon i ulike formål og sammenhenger (Lindberg, 2014, s. 5). Studiene til både Søvik (2014) og Sundin m.fl. (2011) viser at de fleste i grunnskolealder vet hvordan man finner informasjon via verktøy som Google, men opplæringen i hvordan man skal bruke informasjonen er varierende. Man lærer at Wikipedia er den dårlig kilde, men forstår ikke hvorfor, eller hvordan man gjenkjenner en god kilde.

Redaksjonen bak det svenske tegneseriebladet Bamse – verdens sterkeste bjørn samarbeidet med blant annet den svenske internettforskeren Elza Dunkels for å skape bevissthet rundt kildekritikk blant leserne sine (Egmont, 2017). Dette er hovedsakelig beregnet for barn i grunnskolealder, men er også rettet mot foreldre og eldre lesere. Derfor laget de en historie i Bamse-bladet som heter “Bamse og den mørke skogen”. Historien tar for seg emner som ryktespredning og kildekritikk. Bladet hadde også en liten side-spesial om kildekritikk på internett, og at man ikke skal tro på at man leser (Bamse 2, 2017). Fordi det er et veldig tidsaktuelt tema ble historien så populær at bladet vant den svenske prisen “Årets Tidskrift” (Bamse 1, 2017), og ble omtalt i media både lokalt og internasjonalt. Senere samme år ga de ut en ny historie, “Hvem er tyven”, som omhandlet de samme temaene. I dette bladet kunne man også teste hvor kildekritisk man er, få internettips av Elza, og lese serien “Er Bamse en skurk?” som handler om hva som kan skje dersom en nyhetsredaksjon begynner å spre usannheter (Bamse 3, 2017), eller “fake news”. Vi synes dette er en god måte å gjøre barn og unge kjent med kildekritikk på en interessant og forståelig måte.

Litteraturliste:

Bamse 1. (2017) Bamse blev årets tidskrift. Hentet 3. oktober 2018 https://www.bamse.se/blogg/bamse-blev-arets-tidskrift/

Bamse 2. (2017). Bamse lär barn att vara mer källkritiska. Hentet 2. oktober 2018 fra https://www.bamse.se/blogg/bamse-lar-barn-att-vara-mer-kallkritiska/

Bamse 3. (2017). Ny bamsetidning om källkritik!. Hentet 4. oktober 2018 fra https://www.bamse.se/blogg/ny-bamsetidning-om-kallkritik-2/

Egmont. (2017). Bamse fortsätter kampen mot fake news. Hentet 2. oktober 2018 fra https://www.egmont.com/se/press/Nyheter/Bamse-fortsatter-kampen-mot-fake-news/

Lindberg, N. (2014). Förord. MIK Medie- och informationskunnighet: en forskninsantalogi. (s. 5-6) Stockholm: Biblioteksforeningen. Hentet fra https://www.biblioteksforeningen.se/wp-content/uploads/2017/01/mik-rapport-webb.pdf

Sundin, O., Francke, H. & Limberg, L. (2011). Practicing Information Literacy in the Classroom: Policies, Instructions, and Grading, Dansk Biblioteksforskning, 7(2/3), s. 7-17. Hentet fra
http://www.danskbiblioteksforskning.dk/2011/nr2-3/Sundin.pdf

Søvik, M. B. (2014). Practices of ambiguity: becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of Information Literacy, 8(2), 101-117. https://doi.org/10.11645/8.2.1938

Norsk ungdom er ikke kildekritiske på nett

Ingvild Tøgersen Kjellstadli og Osk Lynette Birley

I Practices of ambiguity skriver Søvik at “most definitions of [information literacy] are related to a set of skills which is “required to identify information sources, access information, evaluate it, and use it effectively, efficiently, and ethically”” (Søvik, 2014, s. 102).

Tove Frønes ved Universitetet i Oslo gjennomførte et doktorgradsprosjekt om hvordan tenåringer navigerer på nettet (UiO, 2018). Hun studerte 666 15-åringer, hvorav kun sju prosent var kildekritiske til nettkilder. Resultatene overrasket mange, da ungdommer bruker mer tid på internett og har lettere tilgang til informasjon enn tidligere.

Mangelen på kildekritikk blant ungdommer fører til at nettsider som wikipedia, urban dictionary osv. blir brukt som pålitelige kilder, og stolt blindt på. Stefanie Hills skriver at wikipedia representerer “det verste av hvordan internett har dummet ned forskningsprosessen” (Hills, 2014).

I denne “digitale tidsalder” er information literacy en viktig ferdighet å inneha, og navigering er en viktig del av lesingen på nett (UiO, 2018). At fremtidens studenter ikke klarer å finne frem til troverdig informasjon på nettet er bekymringsfullt. Resultatene fra Frønes’ undersøkelse tyder på at det er nødvendig med grundigere opplæring i navigering på nettet og kildekritikk i skolen.

Kilder:
Hilles, Stefanie (2014). To use or not to use? The credibility of Wikipedia. Public Services Quarterly, 10(3), 245-251. https://doi.org/10.1080/15228959.2014.931204

Søvik, M. B. (2014). Practices of ambiguity: Becoming “information literate” in two Norwegian schools. Journal of Information Literacy, 8(2), 101-115. https://doi.org/10.11645/8.2.1938

Universitetet i Oslo. (2018). Norske 15-åringer er ikke kritiske nok til informasjonen de finner på nett. Hentet fra https://forskning.no/universitetet-i-oslo-skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/norske-15-aringer-er-ikke-kritiske-nok-til-informasjonen-de-finner-panett/1220774

Kildekritikk først

Av Ingrid Nekså & Joanna Pacula

Dagens overveldende mengde informasjon gjør det både enklere og vanskeligere å finne relevante svar på det man leter etter. Vi har nå tilgjengelig rekordmange kommunikasjonsressurser og læringsmetoder. Det burde gjøre våre liv enklere, men det skaper ofte kaos i stedet. Istedenfor å oppdage og lære ting, bruker vi tiden online mest til overfladisk underholdning. Det kan bidra til at vi føler oss overveldet. En undersøkelse i England viser at ungdom egentlig er lei av sosiale medier og har behov for ekte interaksjoner (Hardning, 2017).

Skolen er naturligvis sterkt preget av teknologisk utvikling. Som resultat får lærerne ansvar for å introdusere fornuftig bruk av digital teknologi. Arne Krokan understreker betydningen av 21st Century Skills. Dette innebærer kunnskaper innenfor kommunikasjon, samarbeid, kritisk tenkning og kreativitet (Krokan, 2017). Krokan er overveldende positiv til digitalisering i skolen, og antar at teknologien bare tar med seg positive løsninger som vi enkelt kan adaptere til. Dette må diskuteres. Selv om teknologien kan bidra til varierte og interessante skoleoppgaver, trenger elevene først og fremst et nøytralt og trygt sted for å bygge kunnskap om multimediale ressurser.

Det finnes ikke noe enkelt svar, men det finnes ansvar. For ikke lenge siden var læreren og bøkene de eneste kildene elevene kunne lære fra. Nå er kildekritikk kanskje den viktigste ferdigheten man kan få med seg fra opplæringstiden. Svar finnes over alt, men å plukke ut det riktige svaret krever kritisk tenkning. Opplæring i hvordan informasjon konstrueres, og hva som er intensjonen til de som publiserer stoffet, er essensielt. Dette gjelder ikke bare i skolen, men også, kanskje først og fremst, i hverdagslivet, hvor vi har behov for å navigere oss i det mediale kaoset.

Kilder:

Hardning, E. (2017, 5. oktober). Even teenagers are growing tired of social media: Two thirds say they would not mind if it had never been invented. Dailymail. Hentet fra: https://www.dailymail.co.uk/news/article-4950268/Even-teenagers-growing-tired-social-media.html

Krokan, A. (2017). Digital læring. I A. Rolstadås, A. Krokan & L. T. Dyrhaug. (Red.), Teknologien endrer samfunnet. (s. 87-97). Bergen: Fagbokforlaget.