Skolebiblioteket – en læringsarena eller bare møteplass?

Av Hana Omeragic og Ingrid Bråthen

Hvis man ser på de gjennomsnittlige eksamenskarakterene til videregående elever fra 2017 (Utdanningsdirektoratet, 2017) ser man at i så godt som alle fag er snittet 3 eller lavere. Kan man si at dette er koblet opp med den minimale utnyttelsen av skolebibliotekets tjenester? Kan man skylde på elevene når det gjelder denne bruken eller gjør skolen og skolebiblioteket en dårlig jobb med å fremme deres tjenester og verdi for elevene?

I en undersøkelse (NBF Skole, 2017) om bruken av skolebibliotek ser vi sjokkerende tall; hele 70% av videregående elever sier de sjeldent bruker skolebiblioteket, og selv da er det oftest som kun et lokale for egen læring. NBF sin undersøkelse viser at bare 27,3% av elevene vil bruke skolebiblioteket og skolebibliotekaren for å forbedre sin egen kompetanse, blant annet ved hjelp til læring av digitale verktøy, problemløsing eller veiledning ved oppgaveskriving, og informasjonskompetanse. Joron Pihl fremmer sin mening om at det er skolen sitt ansvar å fremme bibliotekets tjenester og sørge for at elevene vet at skolebiblioteket og bibliotekaren kan være en nyttig ressurs (Pihl, 2018, s. 30).

Bibliotekets rolle har utviklet seg mye dette århundret og ikke alle er klar over tjenestene som tilbys av bibliotekarene, spesielt skolebibliotekarer. Det er derfor ikke rart at de unge ikke er klar over verken bibliotekets utviklede rolle eller bibliotekarens pedagogiske kompetanse. Men varig satsing på skolebibliotek har vist tydelig resultater som fremgang i elevenes leseinteresse, lesekompetanse og til og med informasjonskompetanse  (Universitetet i Agder, 2013, s. 5), og gjennom dette ser vi hvilke positiv effekt skolebibliotek kan ha for fremtidens elever og deres utdanning. “Å satse på skolebibliotek er å satse på skole.” (Ingrid Svennevig Hagen, Forelesning, BIB2300, 16.10.18).

Kilder:

NBF Skole. (2017). Hvordan bruker videregående skoleelever skolebibliotekene? Hentet fra https://skole.norskbibliotekforening.no/2017/05/hvordan-bruker-videregaende-skoleelever-skolebibliotekene/

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I L. H. Hjellup (Red.), Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm.

Universitetet i Agder. (2013). Program for skulebibliotekutvikling 2009–2013: Sluttrapport. Hentet fra http://skolebibliotek.uia.no/

Utdanningsdirektoratet. (2017). Foreløpige eksamenskarakterer våren 2017. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/karakterer/eksamenskarakterer-varen-2017/

Skolebibliotekets pedagogiske rolle i videregående skole

Av Aleksander Aulie, og Martin Lundgren.

For å kunne se på skolebiblioteks pedagogiske rolle, må vi først se på hva et skolebibliotek er. Et skolebibliotek har visse forskjeller fra et folkebibliotek, i både formål og innhold. Et folkebibliotek sikter så bredt som mulig, mens skolebiblioteket fokuserer på brukergruppene sine, elever og lærere. Hvor elevene er den største gruppen, hvordan kan skolebiblioteket bidra til deres pedagogiske behov?

Et problem som Ingvaldsen tar opp er at hva hun kaller “Google-generasjonen” (ungdom født etter 1993) har for mye tiltro til deres egne søkeevner, og deres mangel av kildekritikk leder ofte til “klipp og lim”-atferd. Videre sier hun at elevers bruk av Wikipedia ikke nødvendigvis er et problem, men at de mangler kildekritisk holdning ovenfor nettstedet (Ingvaldsen, 2017, s. 55). En måte å motarbeide denne atferden på er at skolen og skolebibliotek samarbeider tett for å lære elevene god informasjonsøkeatferd.

At elevene på videregående skole har biblioteket som hjelpemiddel i deres pedagogiske behov, er en tankegang Akershus fylkeskommune deler. I deres utviklingsplan for skolebibliotek for 2018-2020 nevner de at skolebiblioteket i videregående skole skal “Lære elever å finne og bruke tekst og kilder ulike formater i tråd med opphavsrett og standarder for kildebruk” og “Øke elevenes evne til kritisk tenkning og refleksjon” (Akershus Fylkeskommune, 2018, s. 7). For å kunne gjennomføre disse målene, er det nødvendig med en åpen dialog, og godt samarbeid mellom skolen og skolebiblioteket. Som Ingvaldsen sier “…there is a need to develop a shared understanding in schools about the library as a pedagogical resource” (Ingvaldsen, 2017, s. 63).

Skolebiblioteket kan lære bort god søkeatferd, kan hjelpe elevene å bli mer selvstendige til å finne konkret og relevant informasjon, samt lære bort bedre kildekritikk. Dette vil kunne bidra til økt læringskapasitet blant elevene. Digitale kilder vil bli vanligere i fremtiden, og det er viktig at “Google-generasjonen” tilegner seg gode søkevaner. På samme måte kan skolebiblioteket være en viktig ressurs for lærere.

Litteraturliste:

Akershus Fylkeskommune. (2018). Utviklingsplan for skolebibliotekene ved videregående skoler i Akershus fylkeskommune 2018-2020. Hentet fra: https://www.akershus.no/file.php?id=104314

Ingvaldsen, S. (2017). The School Library in Media and Information Literacy Education. I Ingvaldsen, S. & Oberg, D. (Red.), Media and information literacy in higher education : educating the educators (s. 51-65). Cambridge, Mass.: Chandos Publishing.

Hvordan øke leselyst?

Av Sondre Christensen og Øystein Daland Næss

Skolebibliotekaren har ulike problemer de skal løse på skolen. Overfor læreren skal de ha bøker læreren spør om, og samarbeide med dem for å lage opplegg innen lesning. Ut over det så blir de utestengt fra andre deler av undervisningen. For elever skal de vise til en variert mengde gode kilder. For elever som liker å lese utenom skolefag skal bibliotekaren anbefale bøker eleven muligens liker. Men hva kan skolebibliotekaren aktivt gjøre for å få elever til å ville lese utenom skolefag?

Det sentrale i barn og unges læring er at de gradvis får bedre leseferdigheter. Selv om man er enig om at lesing er viktig for læring hos elever i skolen, blir ikke bruken av biblioteket alltid satt i sammenheng med elevens læring. Forskning som Joron Pihl trekker frem viser at elever som kun leser lærebøker ikke nødvendigvis utvikler en leselyst for bøker. For å fremme bruken av skolebiblioteket i skolen vil Pihl at elever heller får velge bøker de selv ønsker å lese, ut ifra egne interesser i et bredt utvalg av litteratur. Dette vil øke leseferdighetene samtidig som det skaper større leselyst blant elevene. (Pihl, 2018, s. 21, 27)

Et skolebibliotek kan også brukes til å ha en lesesirkel for elever som et frivillig tilbud, og ikke i en undervisningssammenheng. Der kan de få hjelp av en skolebibliotekar til å finne en bok som passer for alle i gruppen, de leser den hver for seg, og senere snakker om boken i fellesskap. (Pihl, 2018, s. 34, 35)

Litteraturbasert undervisning er en pedagogisk metode der læreren og skolebibliotekaren samarbeider om å finne ulike tekster for ulike fag. Læreren bruker læreplanen til å finne et tema som passer til faget, og dette temaet blir utgangspunkt for litteraturen, der bibliotekaren bruker informasjonen fra læreren til å finne et passende utvalg bøker. Bibliotekaren må finne bøker i ulike sjangre og vanskelighetsgrad, for at alle elevene skal kunne finne en bok de selv ønsker å lese. (Pihl, 2018, s. 38)

Litteraturliste:

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i fremtidens skole. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Slipp leselysten løs!

Av Adesua Ingvild Sevilhaug Omole og Emilie Dagli Sørensen

Leselyst og leseglede er et viktig grunnlag for å bli en god leser. Forskeren Joron Pihl peker i boken «Skolebiblioteket – Læring og leseglede i grunnskolen» (2018) på paradokset i at det er stor enighet om viktigheten av lesing, læring og leseglede i grunnskolen, men ikke når det gjelder bruk av skolebibliotek og samarbeid mellom lærere og skolebibliotekarer.

Forskning viser at både det å ha stor bredde når det gjelder utvalg, lesenivå og type litteratur på biblioteket og det at elevene selv har mulighet til å velge hvilke bøker de ønsker å lese, er med på å stimulere leselyst. Det at elevene gis makt og myndighet over egen lesing på en uformell arena som det skolebiblioteket er, kan være en fristillelse fra de krav og evalueringer som ellers preger skolehverdagen. Ved å skape en «kultur for lesing» (Pihl, 2018) der skjønnlitteratur på en naturlig og engasjerende måte veves sammen med skolens undervisning, kan skolen også oppnå gode faglige resultater.

I et sosiokulturelt læringsteoretisk perspektiv kan man tenke seg lesing som sosial samhandling, og at elevene gjennom å dele leseopplevelser, for eksempel gjennom bokprat med bibliotekaren eller lesesirkler med andre elever, kan få mer ut av lesingen enn de ville fått på egenhånd (Pihl, 2018). Hvis de i tillegg får hjelp, veiledning og støtte (stillasbygging) fra en engasjert skolebibliotekar eller lærer, vil de kunne få mulighet til å lese bøker utover det som tilsynelatende er deres ferdighetsnivå. Skolebibliotekarene har en unik mulighet til å skape et magisk rom for leselyst og leseglede. Vi avslutter med journalisten Mustafa Cans ord: «Jeg eide verden ved å ha adgang til biblioteket, jeg behersket større universer ved å kunne ta del i bøkenes innhold» (Can i Pihl, 2018, s. 24).

Litteraturliste

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I Hjellup. H. L (Red.), Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm akademiske.

Skolebibliotekets bokutvalg påvirker elevenes leseglede

Av Andrea Klubben Ardem og Karina Skogen

«Forskning viser at bruk av skolebibliotek kan spille en avgjørende rolle i utviklingen av leseglede og en kultur for lesing» (Pihl 2018: 27). Et godt samarbeid mellom bibliotekar og lærere er viktig for et godt skolebibliotek. Sammen må de finne ut hva elevene ønsker av bøker, og derfra er det bibliotekarens ansvar å skaffe relevant litteratur. Det er lærerens ansvar å inkludere bibliotekaren i undervisningen og aktivt ta i bruk tilbudet man har. Med støtte fra lærerne er det lettere å argumentere for rektor om viktigheten av skolebibliotek og det å ha en stor og variert boksamling.

Elever som også leser skjønnlitteratur i skoletimene blir bedre lesere og får bedre resultater. Når barn og unge får velge litteratur selv fra et stort, interessant og variert utvalg og også får tid til å lese selvvalgt bok på skolen og dele sine leseopplevelser med andre, utvikler de leseglede og blir gode lesere. (Pihl 2018: 21). Litteraturutvalget bør også inkludere bøker på skolens representerte morsmål for å inkludere de flerspråklige elevene.

Det at barna kan velge bok selv og også velge bort boken er en frihet de har som lesere og bidrar til at de utvikler selvstendighet og et positivt forhold til lesing. Hvis barna trenger hjelp kan skolebibliotekaren kan gi veiledning og tips for å hjelpe elevene å finne bøker og å oppdage nye sjangre og forfattere. Når barna får friheten til å velge bok selv kan det bidra til å øke kompetansenivået til eleven og igjen føre til at den klarer å lese bøker over sitt nivå. Pihl avslutter med at frivillig lesing av en selvvalgt bok og lesing i stort omfang gir stor uttelling på sikt. «Dette bidrar til å utjevne forskjeller i skolen og skaper opplyste borgere som kan delta aktivt i samfunnet». (Pihl 2018: 45)

Litteraturliste

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I L. H. Hjellup (Red), Skolebiblioteket : Læring og leseglede i grunnskolen (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Lærer + bibliotekar = sant?

Emma Wolden og Runa Tveit Hellum

I skolen er lærere og bibliotekarer to yrkesgrupper som jobber med å bedre elevers leseferdigheter. Man jobber altså på samme område, men med litt forskjellig profesjonskompetanse. Ofte har man også forskjellig syn på metodene som bør brukes på vei mot målet. Mens lærere ser på lesing som en individuell ferdighet som kan måles og evalueres, legger bibliotekaren vekt på brukerens interesser og lystlesing (Pihl, 2018, s.22). Motstridende, skulle man kanskje tro, men professor Joron Pihl mener at de ulike profesjonene i stor grad utfyller hverandre, og at lærer + bibliotekar = økt utbytte for alle elever.

Pihls argument er at økt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer, og økt bruk av bibliotek, fører med seg en mengde fordeler. Det mest sentrale og åpenbare er at lystlesing fører til styrkede leseferdigheter – leseferdigheter som deretter øker evnen til læring på tvers av fagområder. Man ser til og med at elever presterer bedre i fag som naturfag og matte (Pihl, 2018, s. 31).

Lesing utjevner også sosiale forskjeller, ved at elever fra ikke-boklige hjem som leser ofte, presterer bedre enn elever fra boklige hjem som leser sjeldnere, samt at elever på forskjellig nivå kan undervises sammen, ut fra egne forutsetninger (Pihl, 2018, s.31; 2017, s. 10-11).

Med andre ord er bibliotekarens kompetanse på felt som litteraturformidling et viktig verktøy å ta i bruk i skolesektoren – og det er en kompetanse flere lærere kunne nytt godt av.

Noen utfordringer som ofte oppstår i forbindelse med slikt samarbeid kommer av for lite tid, mangel på kjennskap til hverandres profesjoner, og en tilhørende følelse at man konkurrerer med hverandre snarere enn å samarbeide. Dette er naturligvis ikke uoverkommelig, og Malmberg foreslår en rekke grep bibliotekarer i skolen kan gjøre for å bedre forholdet til sine lærerkollegaer (Malmberg, 2014, s. 42-46).

Litteraturliste:

Malmberg, S. (2014). Bibliotekarien som medpedagog: eller : Varför sitter det ingen i lånedisken? Lund: BTJ Förlag.

Pihl, J. (2018). Skolebiblioteket i framtidens skole. I L. Hjellup (red.), Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen (s. 21-47). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Pihl, J. (2017). Why Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century? I J. Pihl, K. Van Der Kooij & T. Carlsten (red.), Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century. SensePublishers.

Skolebibliotekarens rolle i elevenes informasjonssøkeprosess

Hanna Cecilie Urke og Kristin Charlotte Carlsson

 

På NBF Skoles nettsider står det at et godt skolebibliotek skal jobbe aktivt med blant annet «undervisning i informasjonssøk og kildekritikk» (NBF Skole, 2012). Hvordan kan skolebibliotekaren legge til rette for elevenes informasjonssøk?

Thomas, Crow & Franklin (2011) skriver bl.a. om arven etter Carol Kuhlthau (s. 33–58), en amerikansk pedagog og forsker på bl.a. Informasjonssøkeprosesser (ISP). Hennes prosessmodell regnes som det mest betydningsfulle bidraget til utviklingen av prosessbasert undervisning og læring i skolebibliotek (Thomas, Crow & Franklin, 2011, s. 36). Modellens suksess skyldes først og fremst at det er den eneste modellen som er blitt empirisk testet i ettertid, og blitt ansett som et verdifullt teoretisk rammeverk og verktøy til bruk i opplæring i bibliotekferdigheter ved skolebibliotek.

Modellen viser hvordan elevene gjennomgår ulike stadier av søkeprosessen, delt inn i følelser, tanker og handlinger. Ettersom de finner løsninger og informasjon, spenner følelsene fra usikkerhet via optimisme til klarhet og målrettethet og til slutt tilfredshet/misnøye. I begynnelsen av søket er elevens tanker vage, men etter hvert som de går fra å søke generell, bred informasjon til å snevre søkene inn til stadig mer relevante emner, blir de mer fokuserte og interesserte.

Modellen må ikke ses som en oppskrift i hvordan man skal gå frem for å søke etter informasjon, men heller ses på som et rammeverk for veilederen. Bibliotekarens hjelpende rolle endres etterhvert som eleven kommer til nye stadier i prosessen og trenger mer innsnevret assistanse. Hun kan, med ISP-modellen i bakhodet, lettere se hvor i prosessen eleven befinner seg, og dermed vite hvilken rolle hun skal innta. Slik kan undervisning i informasjonssøk ved skolebiblioteket, og dermed biblioteket selv, holde et høyt nivå i henhold til NBF Skoles målsetninger.

Litteraturliste

NBF Skole. (2012). Sjekkliste for et godt skolebibliotek. Hentet fra https://skole.norskbibliotekforening.no/om-skolebibliotek/sjekkliste-for-et-godt-skolebibliotek/

Thomas, N. P., Crow, S. R. & Franklin, L. L. (2011). Information literacy and information skills instruction : applying research to practice in the 21st century school library (3 utg.). Santa Barbara, Calif.: Libraries Unlimited.