Det digitale paradoks

Av Amund Doseth Bjorli & Kai Robin Flesvik Nilsen

Internett har gjort informasjon mer tilgjengelig enn noen gang tidligere. En studie gjennomført av IBM viser at 90% av all data på nettet har blitt skapt de to siste årene (IBM Marketing Cloud, 2017, s. 3). All informasjonen som ligger ute på nettet gjør at mange sliter med å filtrere den “gode” informasjonen fra den “dårlige”. Barn og unge i dag vokser opp i en digital kultur og behersker de tekniske aspektene ved elektroniske enheter godt, men det er ikke ensbetydende med at de automatisk blir gode informasjonssøkere. En undersøkelse utført ved UiO viser at norske ungdommer har et klart forbedringspotensiale når det gjelder informasjonsinnhenting og vurdering av kilder (Frønes, 2017, s. 129 – 131).

For å unngå at “fake news”, konspirasjonsteorier og usann vitenskap skal gjøre enda større skader på samfunnet er det viktig å jobbe målrettet med informasjonskompetanse allerede i grunnskolen. I dette arbeidet kan skolene ha stort utbytte av å samarbeide med fagutdannede bibliotekarer. “De nyckelfaktorer som vi identifierat som gynnsamma för elevernas lärande via informationssökning och -användning förutsätter ett nära samspel mellan elever, lärare och bibliotekarier” (Eckerdal & Sundin, 2014, s. 32). Det har blitt pekt på at det har vært utfordrende å implementere undervisningsopplegg med de rammene som eksisterer i dagen skolevesen. “Nevertheless, our research indicates that teachers and librarians are struggling hard to find ways to embed information literacy in their teaching and to make information literacy an object which is considered in the grading of pupils’ assignments” (Sundin, 2011, s. 16). Vi mener utvilsomt at informasjonskompetanse må være et satsingsfelt gjennom skoleløpet. Ringvirkningene vil være utelukkende positive. Kunnskap er for viktig til å overlates til algoritmene!

Litteraturliste

Limberg, L. (2014). Informationsaktiviteter och lärande i skola och bibliotek. I Eckerdal, R. J. & Sundin, O. (red.), Medie- & informationskunnighet – en forskningsantologi (s. 27-37). Stockholm: Svensk biblioteksförening.

Frønes, T. S. (2017). Å lese og navigere på nettet. En studie av elevers navigasjonsstrategier. (Doktoravhandling, Universitetet i Oslo). Hentet fra https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/pisa/publikasjoner/publikasjoner/pisa2009_elever_pa_nett_oppdatert_15_juni_2015.pdf

IBM Marketing Cloud (2017). 10 Key Marketing Trends for 2017 and Ideas for Exceeding Customer Expectations. Hentet fra: https://public.dhe.ibm.com/common/ssi/ecm/wr/en/wrl12345usen/watson-customer-engagement-watson-marketing-wr-other-papers-and-reports-wrl12345usen-20170719.pdf

Sundin, O. Francke, H. & Limberg, L. (2011). Practicing Information Literacy in the Classroom: Policies, Instructions, and Grading. Dansk biblioteksforskning, 7 (2/3), 7-17. Hentet fra http://www.danskbiblioteksforskning.dk/2011/nr2-3/Sundin.pdf