Kildekritikk først

Av Ingrid Nekså & Joanna Pacula

Dagens overveldende mengde informasjon gjør det både enklere og vanskeligere å finne relevante svar på det man leter etter. Vi har nå tilgjengelig rekordmange kommunikasjonsressurser og læringsmetoder. Det burde gjøre våre liv enklere, men det skaper ofte kaos i stedet. Istedenfor å oppdage og lære ting, bruker vi tiden online mest til overfladisk underholdning. Det kan bidra til at vi føler oss overveldet. En undersøkelse i England viser at ungdom egentlig er lei av sosiale medier og har behov for ekte interaksjoner (Hardning, 2017).

Skolen er naturligvis sterkt preget av teknologisk utvikling. Som resultat får lærerne ansvar for å introdusere fornuftig bruk av digital teknologi. Arne Krokan understreker betydningen av 21st Century Skills. Dette innebærer kunnskaper innenfor kommunikasjon, samarbeid, kritisk tenkning og kreativitet (Krokan, 2017). Krokan er overveldende positiv til digitalisering i skolen, og antar at teknologien bare tar med seg positive løsninger som vi enkelt kan adaptere til. Dette må diskuteres. Selv om teknologien kan bidra til varierte og interessante skoleoppgaver, trenger elevene først og fremst et nøytralt og trygt sted for å bygge kunnskap om multimediale ressurser.

Det finnes ikke noe enkelt svar, men det finnes ansvar. For ikke lenge siden var læreren og bøkene de eneste kildene elevene kunne lære fra. Nå er kildekritikk kanskje den viktigste ferdigheten man kan få med seg fra opplæringstiden. Svar finnes over alt, men å plukke ut det riktige svaret krever kritisk tenkning. Opplæring i hvordan informasjon konstrueres, og hva som er intensjonen til de som publiserer stoffet, er essensielt. Dette gjelder ikke bare i skolen, men også, kanskje først og fremst, i hverdagslivet, hvor vi har behov for å navigere oss i det mediale kaoset.

Kilder:

Hardning, E. (2017, 5. oktober). Even teenagers are growing tired of social media: Two thirds say they would not mind if it had never been invented. Dailymail. Hentet fra: https://www.dailymail.co.uk/news/article-4950268/Even-teenagers-growing-tired-social-media.html

Krokan, A. (2017). Digital læring. I A. Rolstadås, A. Krokan & L. T. Dyrhaug. (Red.), Teknologien endrer samfunnet. (s. 87-97). Bergen: Fagbokforlaget.

Utdannelse innenfor informasjonskompetanse viktig for hverdagslivet

Av Linda Andersen Ness og Kristin Sundal

I dagens samfunn er det mye informasjon å forholde seg til. Spesielt i denne digitale tidsalder finner man mye motstridende informasjon. I de siste to årene har blant annet bølgen av fake news blitt stor, og det er viktig å kunne være kritisk til kilder og å kunne vurdere den informasjonen man kommer over.

Et begrep som er utviklet og som blir brukt innenfor biblioteksektoren er informasjonskompetanse. Elisabeth Tallaksen Rafste (2008) definerer informasjonskompetanse som “evnen til å søke og lokalisere informasjon, vurdere informasjon kritisk i forhold til relevans og pålitelighet, og ta den i bruk i egen kunnskapsutvikling” (s.120).

Undervisningen i grunnskolen, videregående og høyere utdanning legger vekt på å fremme informasjonskompetanse hos elever og studenter. Begrepet informasjonskompetanse blir ikke brukt i læreplanen, men det er spesifisert at elevene skal kunne finne, vurdere og bruke informasjon fra alle typer kilder. Det er også funnet at biblioteket sjelden nevnes som en ressurs for elevene i læreplanen, selv om det indikeres at biblioteket skal være en læringsarena for elevene (Rafste, 2008, s. 131). Rafste argumenterer at “en av skolebibliotekets viktigste oppgaver [er] å utvikle elevenes informasjonskompetanse” (2008, s. 120). Bibliotekarer er derfor en viktig ressurs i utviklingen av informasjonskompetanse hos elever og studenter.

Kunnskapen man tilegner seg gjennom utdannelsen er som nevnt tidligere nyttig også videre i livet. Vi må evne å vurdere og analysere informasjon fra alle typer kilder, både muntlige og skriftlige. Skolen og bibliotekets fokus på å utvikle informasjonskompetanse hos elever og studenter gjør at de i hverdagen vil være i stand til å filtrere ut gode kilder og å være kritisk til det man leser og hører.

Litteraturliste:

Rafste, E. T. (2008). Informasjonskompetanse – elevaktive og undersøkende arbeidsmetode. I T. Hoel, E. T. Rafste, T. P. Sætre (Red.), Opplevelse, oppdagelse, opplysning: fagbok om skolebibliotek (s. 120-132). Oslo: Biblioteksentralen.