Hva innebærer idéen om moderne voksenopplæring?

Av Tale Lepperød Rushfeldt & Alexander Lunder Føyn

Voksnes læring har tradisjonelt blitt betraktet som noe sideordnet utenfor det ordinære utdanningssystemet. Før andre verdenskrig var det ikke behov for den økte profesjonaliseringen som det er i dag (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 17, 19). I dag ser vi at det er mer behov for økt kompetanse. Dette har endret omskoleringen, der nye krav om rekvalifisering har nye utvidede kyndigheter og kunnskapsområder som stadig er under utvikling (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 29, 31).

I følge Jarvis, omfatter voksnes læring tre hovedområder: sosiokulturell utdanning, formell og allmenndannende utdanning, og yrkesmessig utdanning og kvalifisering for arbeid (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 17-18). Historisk sett har disse områdene hatt tilknytning til flere ulike tradisjoner, som er innlemmet i tanken om dannelse, folkeopplysning, utdanning og opplæring (Tønseth & Tøsse, 2011, s.18). Utdanningsaspektet munnes ut i formålet til demokratiutbygning, som baserer seg på hensikten om at borgeren må være kompetent og kvalifisert i sitt arbeid. Dette vil tjene næringslivet og samfunnet som helhet, men støtter også idéen om likestilt adgang til kultur og utdanning (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 21).

Etterutdanningen har bygd på tanken om at livet alltid innarbeider en form og et ønske om livslang læring, og har sentrert seg på den muligheten for tilbakevendende sjanse i ethvert uttrykk for omskolering (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 18, 20-21). Voksenopplæringen styres i en retning der diskursen har faglig autonomi, som er særlig aktualisert i dagens informasjonssamfunn. Resultatet gir økt kursing som tilrettelegger de økte kravene som skriftkyndighet og kritisk tenkning i ulike yrkesretninger. Denne kontinuiteten legitimerer for informasjons- og kunnskapssamfunnet (H. Johannessen, personlig kommunikasjon, 25. september, 2018).

Litteraturliste

Tønseth, C. & Tøsse, S. (2011). Voksnes læring og kompetanse. I L. A. Aarsand, E. Håland, C. Tønseth & S. Tøsse (Red.), Voksne, læring og kompetanse (s. 17-33). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Darth Vaders guide til voksenopplæring i biblioteket – For bibliotekarer, av bibliotekarer

Ailin Madsen og Øystein Guneriussen

Fra første til siste åndedrag tar vi imot og bearbeider en stor mengde informasjon som vi tar lærdom fra. Læring er noe som foregår overalt og i alle livsfaser (Tønseth & Tøsse, 2011). Selv om vi som mennesker aldri slutter å lære, er det noen offentlige rom og situasjoner hvor vi føler vi lærer mer eller hvor læring har et større fokus. Når vi snakker om offentlige rom og læring vil de aller fleste tenke på skole eller bibliotek. Ettersom de fleste voksne ikke lenger går på skolen, går de da til biblioteket for å lære?

Tidligere ble begrepet livslang læring brukt som mål og strategi for voksnes læring. Etter hvert har dette begrepet derimot fått en videre betydning i og med erkjennelsen av den kontinuerlige læringen som foregår gjennom hele livet (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 24). Det kan derfor være verdt å diskutere om bibliotekenes tilbud til barn og voksne oppfyller denne utvidede forståelsen av livslang læring og tilrettelegger for dette.

I Voksenopplæringsloven (2009, §1) er et uttrykt formål å fremme livslang læring ved siden av og i tillegg til den formelle utdanningen. Denne læringen skal fremme den enkeltes utvikling, samt møte behovene i samfunns- og arbeidslivet. Men ettersom bibliotek ikke er nevnt i loven som arena for livslang læring, betyr det da at biblioteket ikke er en slik arena?

Det kan tenkes at bibliotekenes ulike kurs og foredrag ikke betraktes som en del av voksenopplæringen fra lovens side. I så fall kan det være grunn til å spørre om ikke lovens forståelse av livslang læring henger igjen i et læringssyn som skiller for skarpt mellom de ulike livsfasene og den læringen som foregår i dem (loven ble vedtatt i 1976).

Og Darth Vader? Ja, han lærte først som godt voksen at det aldri er for sent å endre syn på noe!

Litteratur:

Tønseth, C. & Tøsse, S. (2011). Voksnes læring og kompetanse. I L. A. Aarsand, E. Håland, Tønseth & S. Tøsse (Red.), Voksne, læring og kompetanse  (s. 17-33). Oslo: Gyldendal akademisk.

Voksenopplæringsloven. (2009). Lov om voksenopplæring (LOV-2009-06-19-95). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19

Voksenopplæring

Av Maren Johanne Børdahl og Kristin Grøftrem Henriksen

 

Fra frivillighet til pedagogisk disiplin

Voksnes læring har sine røtter i frivillige organisasjoners arbeid og ble først sett på som non-formell og en «out-of-school» form for læring som ikke var likestilt med grunnskoleopplæring og universitetsutdannelser. Men dette har endret seg gjennom tidene, og i dag har vi både egne institusjoner som står for voksenopplæring, slik som egne videregående skoler for voksne, og etter- og videreutdanning på universitets- og høyskolenivå. Det gis også undervisning i voksenpedagogikk på universiteter og skrives mange doktoravhandlinger om temaet. Vi har to typer voksenopplæring. Den ene typen er å gi de voksne en ny sjanse til å fullføre videregående. Den andre typen er voksenopplæring for arbeidslivet – her kommer også etter- og videreutdanningen med (Tønseth & Tøsse, 2011).

Folkeopplysning har dype røtter i samfunnet vårt  og det å gi landets befolkning dannelse, er blitt en demokratisk forpliktelse og rett. Målet ved utdanning og læring  er å gi individet kompetanse og kvalifisere det for arbeidslivet og gi individet verktøy til å tjene næringsliv og samfunn. Gjennom utdanning og studier kan man oppnå dannelse og personlig vekst (Tønseth & Tøsse, 2011).

Livslang læring

I 1960-årene erkjente man at utdanning måtte forekomme i alle livets faser og tok i bruk begrepet livslang læring. Man skiftet fokus fra utdanning og tilbud til læring og etterspørsel  som førte til et bredere syn på læring og kompetanse (Tønseth & Tøsse, 2011, s. 24). Dette førte til økt fokus på læring som foregår gjennom arbeid og arbeidsplassen og i dag er kurs og videreutdanning en viktig del av arbeidslivet og voksenopplæringen.

Bibliotekene, og spesielt folkebibliotekene, har en viktig rolle i livslang læring og skal “fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet” både for barn og voksne (Folkebibliotekloven, 2014, §1).

Litteraturliste

Folkebibliotekloven. (2014). Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) LOV-1985-12-20-108. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108

Tønseth, C. & Tøsse, S. (2011). Kapittel 1. Voksnes læring og kompetanse. I Aarsand, L. A. m.fl. (Red.) Voksne, læring og kompetanse. Oslo. Gyldendal akademisk