Hvem, hva og hvorfor – Pedagogikk? 

Av Håkon Lindahn og Turi Bangen

Pedagogikk er et vitenskapelig fagområde som tar for seg oppgaven læring. Fagområde pedagogikk går ut på å bruke forskjellige former for læring tilpasset hvert enkelt individ. De forskjellige formene som er bruk, kan være teoretiske og praktiske. De praktiske formene også kalt de medierte formene går ut på hva barnet lærer med lek, sosial og kulturell deltagelse (Wittek, 2014). «Den teoretiske siden om pedagogikk dreier seg om å beskrive å drøfte forholdet mellom undervisning, individ, samfunn og kultur» (Wikipedia, 2018). Nå har vi tatt for oss hva pedagogikk er for noe, og nå skal vi gå dypere inn i visse aspekter hva det er, og til hvem.

At læring er kontekstuell, betyr at læringskonteksten må betraktes som en vesentlig bit av den læringen som foregår i klasserommet. Kontekst kan deles in i fire ulike dimensjoner; fysisk, kognitiv, kommunikativ og historisk. Den fysiske dimensjonen er læringsmiljøet som handling utføres innenfor. Det kan for eksempel være romforhold, plassering av pulter og materiell. Den kognitive dimensjon er deltagelsen i reglene og konvensjonene som utvikler seg, som etter hvert blir styrende for hvordan individet prioriterer når de handler og ytrer seg.  Den kommunikative dimensjonen er forhold og ytringer mellom personer og ressurser i konteksten. (Wittek, 2014)

Hvorfor er pedagogikk viktig? – pedagogikk er viktig fordi den innebærer å gi barn og voksne den innsikten de trenger for å klare seg videre i samfunnet. For individer kan pedagogikk gi mer tilpasset læring, fordi lærere har kompetansen til å forstå dette bedre, ved å bruke kontekster.

 

Bibliografi

Pedagogikk. (2018, 06 27).  Wikipedia.Hentet fra https://no.wikipedia.org/wiki/Pedagogikk 

Wittek, L. (2014). Sosiokulturelle tilnærminger til læring. I J. H. Stray, Pedagogikk; en grunnbok (s. 16). Oslo: Cappelen Damm.

Pedagogisk læring – Tre vitenskapsteoretiske retninger:

Pedagogikk er et omfattende og bredt emne hvor det er spesielt tre tilnærminger innenfor menneskets utvikling og læring som har satt dype spor i historien. Disse er kalt behaviorismen, kognitivismen og sosiohistorisk tilnærming. «Gjennom hele utviklingspsykologiens historie har det vært forsøk på å forene ulike retninger. Siden slutten av 1900 tallet ser vi likevel flere tendenser enn tidligere til at det dannes synteser som integrerer synspunkter fra ulike retninger og tar hensyn til kritikken fra andre.» (Wittek & Brandmo, 2014, s. 129).

  • Behaviorismen: Den oppstod på begynnelsen av 1900-tallet som en reaksjon mot de eksisterende, dominerende psykologiske retningene. Grunnleggeren av retningen var den russiske fysiologen og psykologen Ivan Pavlov med sin teori om klassisk betinging. «Behavioristene definerte læring som endring i forekomster av atferd eller responser og så den gjerne som en funksjon av faktorer i omgivelsene» (Wittek & Brandmo, 2014, s. 115).
  • Sosiohistorisk tilnærming: frontet av russeren Lev Vygotskij som i 20- og 30-årene utgav skrifter som dannet grunnlaget til læringssynet, som baseres på at kunnskap og læring tilegnes ved deltakelse i kulturelle aktiviteter. I Vygotskijs tid dominerte læringsteorier som tok lite hensyn til hvor viktig historie, kultur og interaksjon er i læringsprosessen. For han var samspill og interaksjon samt læring og utvikling nødvendige grunnleggende sosiale prosesser (s. 123).
  • Kognitivismen. Populær i den vestlige verden rundt 1950 og sterkt assosiert med psykolog og pedagog Jean Piaget fra Sveits. Denne tilnærmingen gikk ut på å lære gjennom mentale aktiviteter ved hjelp av kognisjon og refleksjon i rollen som aktiv utforsker (s. 120).

Vi har såvidt berørt emnet om læringsprosessene i innlegget vårt, hvor utfordringen har vært å skrive kort og konsist om en av de store vitenskapsteoretiske retningene som har hatt enorm påvirkning på dagen utdanningsforskning.

Litteraturliste:

  • Wittek, L & Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring – et historisk riss. I J. H. Stray & L. Wittek (Red.), Pedagogikk: En grunnbok. (s. 113-132). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Wittek, L. (2014). Sosiokulturelle tilnærminger til læring. I J. H. Stray & L. Wittek (Red.), Pedagogikk: En grunnbok. (s. 133-148). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Hvordan forholder ABI seg til pensumet de preker?

av Jakob Berg Olsen & Emre Karagöz

Dødsbudskapet var et faktum: Andreårsstudentene på Bibliotek- og informasjonsvitenskap fikk torpedert studieplanene sine da det ble klart at forelesningene deres ikke ville bli tatt opp og gjort tilgjengelig på nett lenger. I løpet av første studieår hadde flere blitt avhengige av å kunne følge undervisninga i retrospekt. Mulighet for sykdom og uforutsette hendelser, samt nødvendigheta av jobb ved siden av studiene, gjorde videoopptakene til ei god løsning i tilfelle fravær. Til eksamensrepetisjon var opptakene et nyttig hjelpemiddel. Videoopptakene var et svært viktig verktøy i studentenes hverdag, og ga en følelse av å delta i ei fremtidsretta læringsform hvor avstander og fysiske hindringer var oppheva.

Når de ansvarlige på ABI så velger å kappe denne livlina i det studentene er i ferd med å dykke dypere inn i materien, må man spørre seg: Hva slags informasjonsformidling er det egentlig som finner sted på OsloMet? Sjokkmeldinga kom først 20. august, med en advarsel om ikke å gjøre egne opptak av hensyn til gjesteforelesere og deres samtykkerett. Altså etter studieoppstart, og uten forvarsel! Bør vi gjøre som journalistikkstudentene, og organisere geriljaopptak (Cosson-Eide, Dønvold-Myhre & Helljesen, 2018)? Til tross for at førsteårsstudiet var delt mellom års-, nett- og bachelorstudenter, så er det å henvise de gjenværende studentene til ei analog mørketid en åpenbar retardasjon av læringsprosessen. Ifølge B.F. Skinner kan straff defineres som «fjerning av en positiv forsterkning» (Wittek & Brandmo, 2014, s.116). Hva har vi studenter gjort for å fortjene kollektiv avstraffelse?

Det kreves ikke store ressurser for å vedlikeholde et slikt tilbud. Derfor er vi nysgjerrige på hvilken faglig vurdering som ligger til grunn for avgjørelsen om å strupe studentenes læringsressurser, all den tid vi bruker på å sitte som good-behavioristiske tabulae rasae i S141.

Litteraturliste

Cosson-Eide, H., Dønvold-Myhre, L. & Helljesen, V. (2018, 24. august). Sandberg refser journaliststudenter etter «lukket» forelesning. NRK.
Hentet fra https://www.nrk.no/norge/sandberg-refser-journaliststudenter-etter-_lukket_-forelesning-1.14179418

Wittek, L. & Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring. I J.H. Stray & L. Wittek (Red.), Pedagogikk: en grunnbok (s. 113-132). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Pedagogisk kompetanse er viktig for bibliotekarer

Skrevet av: Birgitte Grønlund og Linda Waage Pedersen 

Innenfor pedagogikken finnes det flere ulike læringsteorier. Den behavioristiske læringsteorien mener at mennesker er mottakere av kunnskap og læring, mens den kognitivistiske teorien mener at mennesker må være aktive utforskere for å lære best. En tredje teori handler om sosiokulturell læring, der mennesker lærer gjennom interaksjon med andre (Wittek & Brandmo, 2014). Ingen av disse teoriene er bedre enn noen andre, men de kan utfylle hverandre. 

Pedagogen Wittek skriver i artikkelen «Sosiokulturelle tilnærminger til læring» at «gjennom interaksjon og deltagelse «lærer» elevene å mestre nye redskaper» (Wittek, 2014, s.139). Ifølge en NRK-artikkel viser studier at norske 15-åringer er dårlige til å søke etter informasjon (Svenseid, 2018). Bibliotekarene kan, i samarbeid med lærerne, være en viktig ressurs i arbeidet med å forbedre elevenes informasjonskompetanse. De kan bistå ulike undervisningsopplegg, enten ved å veilede elevene eller ved å undervise i kildebruk og kildekritikk. 

Bibliotekarer skal kunne formidle til andre på en presis måte. Det er ikke bestandig sånn at brukerne er klare og tydelige i sine behov. Ved å kjenne til ulike måter for læring, vet vi da at det noen ganger kan være best å gi instrukser skriftlig eller muntlig, mens andre ganger vise noe, og av og til kanskje be brukere om å for eksempel søke mens vi bistår og veileder.  

Som kommende bibliotekarer er det viktig å ha kunnskap om ulike læringsteorier, fordi vi vil møte et arbeidsliv der det forventes at vi kan gi opplæring og veiledning til brukere, ikke bare i søk -og-finn-prosesser, men kanskje også i bestemte temaer. 

Litteraturliste: 

Svenseid, B.S. (2018, 20.august). Forskar slår alarm: -15-åringar slit med å finne fram på nett.  NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/ (Lenker til eit ekstern område.)Lenker til eit ekstern område. 

Wittek, L. (2014). Sosiokulturelle tilnærminger til læring. I. Stray,  & Wittek, L. (Red.),  Pedagogikk: en grunnbok (s. 133-148) Oslo: Cappelen Damm akademisk. 

Wittek, L., & Brandmo, C. (2014). Ulike tilnærminger til læring: Et historisk riss. I Stray J.H  &Wittek, L. (red.), Pedagogikk: en grunnbok (s. 113-132). Oslo: Cappelen Damm akademisk 

Er læringsteori relevant for bibliotekarar?

Dette er kanskje eit leiande spørsmål. Men dette er noko praksisfeltet er oppteken.

Biblioteksektoren spør i større grad etter kvalifikasjonar som formidlar, kunnskapar i pedagogikk, undervisningserfaring, gode rettleiingspraksisar osb. Bibliotekarforbundet arrangerte ein paneldebatt hausten 2016 der dei hadde samla to representantar frå sektoren; Leikny Haga Indregaard (Bergen offentlig) og Randi Rønningen (Universitetsbiblioteket i Oslo) for å diskutere bibliotekarkompetanse. Sistemann i panelet var instituttleiaren her på ABI. Både Rønningen og Indregaard trakk fram pedagogisk kompetanse som ein av tre sentrale kompetansar (Bergan, 2016) dei såg etter når dei tilsette nye bibliotekarar.

I de siste årene har det også blitt tilbydt etterutdanning for bibliotekarar som ønsker meir pedagogisk kompetanse. Eitt av dei er det Høgskolen Innlandet (Elverum) som tilbyr, spesielt med tanke på bibliotekararar innan medisinske fag. Det private firmaet NyWeb tilbyr kurs for skulebibliotekarar der dei rettar merksemda mot kva rolle skulebibliotekaren kan ha for elevane sin læring. Også fylkesbiblioteka har arrangert kurs i pedagogikk for bibliotekarar. Så difor vil eg svar JA på mitt innleiande spørsmål om nytten av pedagogikk og rettleiingsteori.

 

Idunn Bøyum, faglærar

Litteratur

Bergan, E. (2016). Ikke så verst tilpasset likevel? Bibliotekaren, (10), 18-21