Bidra til Storbykonferansen

30. – 31. oktober arrangerer vi Storbykonferansen ved OsloMet og søker å skape en arena der urbaniseringens spenninger kan utforskes og utfordres. Nå inviterer vi faglige bidrag som kritisk engasjerer seg i spørsmål knyttet til storbyenes rolle i det 21. århundre.

Konferansen vil utforske følgende tema:

  • Klima, protest og transformasjon
  • Mangfold og inkludering i byen
  • Bolig og byrom
  • Institusjoner og styring

Ta en titt på de 16 ulike sesjonene og send inn forslag til sesjonsbidrag!

Grønland som et androsentrisk byrom

Gjesteinnlegg fra Lars Kristian Stramrud, som høsten 2018 hadde studentplass ved NIBR. Stramrud leverte nylig sin masteroppgave om muslimske kvinners bruk av offentlig rom på Grønland ved NMBU, og jobber nå i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

20. september kl 18:00: (..) Kvinner gjør ærend, kommer to og to og venter på hverandre. Samtlige i dag har hatt rullevogn, barnevogn eller bæreposer. Menn loker.

Lars Kristian Stramrud

Sitatet er hentet fra dagboken jeg førte mens observerte byrommene på Grønland i september i fjor. Observasjonen viste at blant ti mennesker som brukte Urtehagen og Motzfeldts Gate som en sosial arena, var bare én av dem kvinne.

Det var også tydelige kjønnsforskjeller på hvordan de offentlig rommene brukes på tvers av kultur og kjønn: Muslimske kvinner — identifisert ut i fra religiøse plagg som hijab, niqab eller chador — hadde et annet bevegelsesmønster enn menn, hvor kvinnene i all hovedsak beveget seg gjennom gatene i det som så ut som hverdagslige ærend med handleposer, trillevogn eller barnevogn.

De gikk aldri alene – enten i selskap med en mann eller to-tre andre kvinner. Når de kom ut av en butikk strenet de målbevisst videre til det som så ut som neste ærend, og slik begrenset bevegelsene i byen seg.

Menn, og spesielt etniske minoritetsmenn, traff oftere på det som så ut som tilfeldige bekjentskaper i gateløpet og drev det Jan Gehl (1971) kaller spontane, sosiale og stasjonære aktiviteter.

Denne spontaniteten gjorde at mennene beveget seg mer på kryss og tvers av gateløpet, stoppet opp, snakket litt og gikk så videre. Rommene var deres, og det hele så ut til å bunne i en slags romlig komfort.

Illustrasjon av ganglinjer i Motzfeldts Gate.

Illustrasjon av ganglinjer i Motzfeldts Gate.

Read More

Har du sesjonsforslag til OsloMets storbykonferanse?

Hvordan kan byer være arenaer for transformative endringer? Hvordan forstår vi spenninger og populisme i by? Og hvem er det egentlig plass til i den fortettede byen?

30. – 31. oktober 2019 arrangeres den første Storbykonferansen ved OsloMet, og årets tema er ‘Urbaniseringens spenninger‘. Dette er en akademisk konferanse, men vi åpner også for deltakelse fra andre fagfolk med interesse for byforskning.

Nå åpnes det for sesjonsforslag som utfordrer forståelser av hva byen er og skal være, eller som søker a rette søkelyset mot eksisterende byers roller og praksis.

Sesjonsforslag skal være 500-2 000 ord og skal inneholde tema, en kort beskrivelse, og ansvarlig(e) personer for sesjonen.

Språk

Konferansen vil primært foregå pa de skandinaviske språkene, men det åpnes for sesjoner med hele eller deler av programmet på engelsk.

Format

For a sikre gode arenaer for diskusjon og samtale vil sesjonene bestå av korte presentasjoner etterfulgt av lengre diskusjon i grupper. Det oppfordres sterkt til at sesjonsforslag følger dette formatet. Arrangørene vil bistå med mer informasjon om dette, og hjelp til or­ganisering vil være tilgjengelig om nødvendig.

Frist

Sesjonsforslag må være innsendt innen 3. mai 2019.

Send teksten til: storbykonferansen@365.oslomet.no. Eventuelle spørsmål kan også rettes hit.

Utslipp i norske byer

I dag streiker tusenvis av barn og unge for klimaet i byer over hele verden. Derfor er det gledelig å se at utslippene av klimagasser i norske byer har gått noe ned de siste årene.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Ifølge tall fra Miljødirektoratet har utslippene i de største kommunene i landet (over 20 000 innbyggere) hatt en nedgang på omlag 3 % siden 2009. Men det store variasjoner bak disse tallene.

Blant disse er det Kristiansund som har hatt størst reduksjon, med en nedgang på 29 %. Like bak ligger Asker med en utslippsreduksjon på 28 %. Blant andre store kommuner med stor nedgang finner vi hovedstaden Oslo (-22 %), men også mellomstore byer som Sarpsborg (-27 %), Halden (-27 %) og Moss (-24 %).

Blant de store kommunene med høyest økning i samme periode finner vi Elverum med en oppgang på hele 500 %, etterfulgt av Harstad (+71 %), Hamar (+53 %), Kristiansand (+48 %) og Ålesund (+39 %). Blant “topp ti” klimaverstinger finner vi også byer som Lillehammer (+32 %), Haugesund (+24 %) og Tromsø (+20 %).

Tross at noen byer har hatt en stor økning i utslipp så er det store bildet at utslippene i byer og kommuner med over 20 000 innbyggere likevel har gått noe ned. Fylkestallene viser imidlertid at det på landsbasis nærmest står bom stille med utslippsreduksjonen i fastlands-Norge, med en økning i utslippene på rundt 2 % siden 2009.

Read More

Dødelig byluft i India

Store strømmer av mennesker flytter til byer i håp om å få et bedre liv. De håper på en jobb, et sted med mindre sosial kontroll, følelsen av å være del av et kosmopolitisk fellesskap, eller nær økonomisk og politisk makt. Hvor mange av disse menneskene som finner det de søker er uvisst. En ting er likevel sikkert, stadig flere dør som et direkte resultat av ukontrollert urbanisering.

Geir Heierstad, NIBR, OsloMet

I dag bor over 50 prosent av verdens befolkning i byer. De fleste av disse bor i byer med helsefarlig luft. I en undersøkelse gjennomført av Greenpeace og kinesiske AirVisual overstiger alle målte byer i Midtøsten og Afrika WHOs maksimumsgrense for svevestøv (PM2,5).

I Sør-Asia kom 99 prosent av byene over grensen, mens i Øst-Asia blir 89 prosent klassifisert som direkte helseskadelig. Av verdens 30 mest forurensede byer ligger 22 i India. De resterende åtte finner vi i Pakistan, Kina og Bangladesh. For hele verden er det beregnet at sju millioner mennesker vil dø av uren byluft i 2019.

Read More

Kultur og frivillighet i Groruddalen

av Jørn Holm-Hansen og Ragnhild Skogheim

Kultur og frivillighet er kanskje ikke det man forbinder med Groruddalen. De fire bydelene nordøst i Oslo, der én av fire av byens innbyggere bor, trekkes gjerne fram i forbindelse med problemer. Men i en fersk rapport viser vi at kultur, idretts- og frivillighetslivet blomstrer i Groruddalen. Det skjer i tett samarbeid med kommunen, bydelene og diverse stiftelser.

Det er kanskje ikke tilfeldig at Groruddalen de seinere åra har fostret noen av de beste norske forfatterne, som Zeshan Shekar, Ingvild Rishøi og Maria Navarro Skaranger. Musikere som Don Martin (fra Gatas Parlament) og brødrene Jonathan og Felipe Castro er bare noen av mange hiphopmusikere fra Groruddalen.  Cheerleadinggruppa FAME, som er tilknyttet Linderud IF, er på høyt nasjonalt nivå, og har blant annet vunnet NM. Bare for å nevne noen eksempler.

Read More

Er byenes klimamål nok?

Byene har lenge blitt utpekt som løsningen på klimakrisen, men sikrer byenes mål, strategier, planer og avtaleverk at de gjør nok? Byene er i tillegg avhengige av at også omegnskommuner og statlige aktører drar utviklingen i en klimavennlig retning. Har vi gjennom regionale planer og byvekstavtalene gode nok instrument som sikrer dette?

For å diskutere dette arrangerer vi i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) og CICERO – Senter for klimaforskning frokostseminar på temaet 27. februar. Seminaret er en del av samarbeidet i CIENS – senter for miljø og samfunn.

Se program og meld deg på! (ciens.no)

Urban Future Global Conference til Oslo neste år

Seniorforsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Seniorforsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

22. – 24. mai neste år går Urban Future-konferansen av stabelen i Oslo. Vi ved NIBR og OsloMet vil delta med flere forskere i denne stormønstringen – der 3 000 ‘citychangers’ og 400 byer vil møtes for å drøfte bærekraftig byutvikling og framtid i lys av klimakrise og global usikkerhet.

Konferansen er en sentral del av programmet Oslo har lagt som europeisk miljøhovedstad 2019. Året kick-startes på SALT første helgen i januar med isbading og en rekke andre politiske og sosiale arrangement. Urban Future-konferansen er Europas største i sitt slag rettet mot bærekraftig og grønn byutvikling. Den omfatter 200 innledere i 50 ulike sesjoner bygd rundt en rekke aktuelle politiske tema;

  • Leadership and city governance
  • Urban mobility
  • Green business & innovation
  • Built environment & architecture

Vi vil delta med flere forskere knyttet blant annet til prosjektene GreenGov og Smart Mobility Suburbs (SMS), som retter fokus mot styring og lederskap av henholdsvis det grønne skiftet og grønn mobilitet. Oslo og Osloregionen og byene Gøteborg, København og Cape Town studeres. I forskningen pløyer vi dypere i hva samskapende lederskap i byer er – og hvordan det kan fremmes. Begge prosjektene er finansiert av Norges forskningsråd.

Read More

Lest siden sist #1

I «Lest siden sist» samler redaksjonen i Bybloggen opp saker vi har kommet over som kan være av interesse for våre lesere. Spalten vil dukke opp med (u)jevne mellomrom.

Nyheter

Read More

Nytt tidsskrift for boligforskning

Denne uka kommer første nummer av Tidsskrift for boligforskning ut. Tidsskriftet er et nytt tverrfaglig og fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift, og har en ambisjon om å omhandle alle sider ved boligfeltet i Norge. Tidsskriftet er Open Access, vil være på norsk og artiklene skal fritt kunne leses (og deles) av alle med interesse for boligmarked og boligpolitikk. Tidsskriftet tar sitt utspring fra det samfunnsvitenskapelige boligforskningsmiljøet ved OsloMet.

Dette ønsker vi å feire! Mandag 3. desember inviterer vi derfor alle med en interesse for boligforskning til en paneldebatt på OsloMet om kunnskapsgrunnlaget på boligfeltet – er det godt nok og hvordan bør det utvikles videre?

Read More

Page 1 of 11

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén