Vil du ha studentplass hos oss?

Er du masterstudent og jobber med by eller sted, eller kjenner noen som gjør det? By- og regionforskningsinstituttet NIBR har ledige studentplasser til høsten, og ønsker flere studenter velkommen.

Vi ser etter deg som holder på med en masteroppgave hvor urbanisering, urbanitet, småby, storby, metropol, bymessige områder, regional utvikling eller lignende er en del av tematikken.

Du jobber med Norge, India, Brasil, Sør-Afrika, Kina, Russland, Sverige eller et helt annet land. Kanskje du fokuserer på bolig, områdeløft, demokrati, helse, klima, integrering, bistand, konflikt eller planforskning hvor den urbane sammenhengen er viktig. Da bør du satse på et semester på NIBR.

Read More

Kan sentrum og periferi spille på lag?

By- og regionforskningsinstituttet NIBR feirer 50 år i 2017, og som et nasjonalt miljø for by- og regionforskning ønsker vi gjennom årets seminarer å sette søkelyset på ulike aspekter ved samfunnsutviklingen i Norge.

Vi inviterer derfor til åpent seminar:

By og land – hand i hand?

SAMSVAR-seminar på HiOA
Sted: Pilestredet 35, Oslo
Tid: 1. juni 2017, kl. 14.00

Byene vokser, mens utkantstrøk mister arbeidsplasser og tjenestetilbud. Må byenes vekst skje på bekostning av distriktene, eller er det mulig å bygge et Norge som får sentrum og periferi til å spille på lag i framtida? Og vil vi det?

Les programmet

Meld deg på

Byutvikling og bensinstasjoner

I Sørkedalsveien 8 på Majorstua i Oslo skjer det viktige endringer. En gammel bensinstasjon har forsvunnet. Eiendommen er i stedet omregulert til boliger og kontor. Bygget vil framstå som to frittstående lameller; en til boligformål og en til kontor. Boligene er allerede lagt ut for salg, og 80 leiligheter er solgt så langt ifølge Stor-Oslo Eiendom.

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Dette er langt fra enestående. Mens Colosseums karakteristiske silhuett forsvinner bak enda flere høyhus, skjer liknende endringer i andre deler av Oslo: Det bygges nytt på gamle bensinstasjonstomter.

I diskusjonen rundt byutvikling, er det gjerne – helt naturlig – de store prosjektene som får oppmerksomhet. Det kan knytte seg til arealdisponeringen på Fornebu eller utviklingen av barcode i Bjørvika.

Samtidig skjer mye byutvikling uten at enkeltsakene får overskrifter i media. Ett eksempel på dette er avviklingen av bensinstasjoner.

Read More

Hva mener du om Grønland?

Bydel Gamle Oslo setter i 2017 i gang en satsing (områdeløft) for å sikre at Grønland er et godt sted å bo og være. De ønsker å vite hva du som bor, jobber og besøker Grønland i Oslo er opptatt av, og hvordan du opplever situasjonen nå.

Grensene for hva som er Grønland kan være uklare, men vi ber deg svare ut fra hva du tenker på som Grønland. Det tar kun 5-10 minutter og du kan svare via mobiltelefon, nettbrett eller PC. Ved å svare deltar du i trekningen av 3 gavekort.

Gå til undersøkelsen!

Read More

Seniortråkk på Sagene

Hvordan kan eldre mennesker medvirke i eget nærmiljø for bedre livskvalitet og trivsel ved hjelp av ny teknologi?

I disse dager utforsker forsker Guri Mette Vestby ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, sammen med forskerne Ingar Brattbakk og Reidun Norvoll ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og ved Høgskolen i Oslo og Akershus dette på Sagene i Oslo. NRKs samfunnsmagasin Ekko ble med oss på seniortråkk.

Hør sendingen: Seniortråkket – EKKO 10. mai 2017 (NRK Nettradio)

Read More

HiOA bør tørre å satse på by

Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

I disse dager pågår det en spennende diskusjon om HiOAs faglige strategi. Parallelt – og innimellom sammenblandet – diskuteres det nye universitetets navn. I begge tilfeller har det urbane en framtredende rolle: Skal universitetet ha en faglig (stor)byprofil – og hva innebærer egentlig det? Er OsloMet (Metropolitan) et passende navn – og hva signaliserer egentlig et slikt navn?

Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA

Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA

Diskusjonen beveger seg også inn i komiske blindveier som: hvor stor er egentlig en storby, er Oslo stor nok¹, betyr dette at vi ikke skal være opptatt av andre steder, av andre samfunnsfenomener – og kan egentlig et storbyuniversitet ha en avdeling på Kjeller?

Våre spørsmål til debatten

  • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med relevans og internasjonalisering som varemerke, være opptatt av urbanisering og (stor)byproblematikk?
  • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med nærhet til samfunns- og arbeidsliv som mål, ta plassen som kompetansesenter og kunnskapsleverandør i regionen?
  • Betyr en satsing på urbanisering og by, skroting av andre samfunnsutfordringer og perspektiver?

Svarene på disse spørsmålene er to ganger ja, og et klart nei.

Det bør være et mål å utvikle universitetet som en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv i regionen.

Innlegget er tidligere publisert i Nettavisen Khrono

¹ Gode byråkrater og forskere har selvfølgelig svaret på hvor stor en storby må være: 

* I Norge så regnes alle byer med 50 000 eller flere innbyggere som en storby (Storbymeldingen St.meld.nr.21 (2002-2003)). I Tyskland skal en storby, Großstadt, ha over 100 000 innbyggere.

Read More

Klimatilpasning i polske og norske byer – hvem har ansvaret?

Ekstremvær og andre uønskede værfenomener får særlig store følger der folk flest bor, og det er i byene. Tilpasning til klimaendringene er best når den er basert på lokal kunnskap og når tiltakene oppfattes som legitime lokalt. Dermed blir kommunene en nøkkelfaktor.

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Klimatilpasning er ikke noen sektorsak. Utfordringene griper på tvers av sektorene. Når klimatilpasningen fungerer, er mange involvert. Det dreier seg om plan og bygg, vann og avløp, sivilforsvar, miljøvern og folkehelse – for å nevne noen.

Både Polen og Norge har erfart mange og relativt små problemer med klimaendringer på lokalt nivå. I tillegg hadde Polen to kjempeflommer i 1997 og 2010.

Hvem som tar tak i problemene på lokalt nivå, i byene, varierer fra land til land. Sammen med lokalforvaltningsforskere ved Universitetet i Warszawa har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA undersøkt hvordan de institusjonelle og politiske forutsetningene spiller inn.

Read More

Sykkel og parkliv

Tildeling fra Forskningsrådets BYFORSK-program

I dag annonserte Forskningsrådet tildelingene i sitt BYFORSK-initiativ. Totalt seks prosjekter fikk innvilget sine søknader til BYFORSK-initiativet i denne runden.

Et av prosjektene Forskningsrådet bevilger støtte til er et forskningsprosjekt om utfordringer og dilemmaer ledere i byene møter når de skal bli grønnere og mer bærekraftige i framtida. Prosjektet har et budsjett på 12 millioner og tar for seg Oslo, Gøteborg, København og Cape Town. Prosjektet skal ledes av forskere fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA.

− Disse prosjektene kombinerer høy kvalitet og tverrfaglighet på en spennende måte. Det gir et viktig utgangspunkt for å kunne bidra til å utvikle nye og attraktive løsninger på byenes komplekse utfordringer, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Samarbeider tett med Oslo

Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

– Dette blir et spennende prosjekt for forskningsgruppa, men også for Oslo kommune, fordi vi skal samarbeide så tett om omstillingen de nå skal gjennomføre i byen.

– At vi også har fått med partnere som jobber i sør vil også gi oss et internasjonalt perspektiv, sier prosjektleder Hege Hofstad ved NIBR. Hun skal lede det fireårige prosjektet.

Forskerne skal samarbeide tett med Oslo kommune. Særlig Klimaetaten, som er koordinerende enhet for innføringen av det nye klimabudsjettet i kommunen. Budsjettet er ment å være et styringsverktøy som skal få til det grønne skiftet også i praksis.

Les mer: 12 millioner fra Forskningsrådet til byforskning på HiOA (HiOA.no)

Flytting: Fortsatt sterk sentralisering i Norge

Økonomi og arbeid er de viktigste grunnene til at folk flytter i Norge. Det er derfor ikke rart at netto innflytting til Oslo, Rogaland og Hordaland falt kraftig i 2016. Andre fylker som Nordland, Hedmark og Sør-Trøndelag opplever på sin side vekst. Dette viser nye flyttetall fra SSB.

Men selv om Stavanger, Bergen og Oslo har en nedgang, fortsetter byene sin vekst. Det tallene fra SSB imidlertid viser er at nordmenn flytter til sentrale strøk i sine nærområder, ikke nødvendigvis til de aller største byene. Mantraet om at «Oslo vokser mest» kan derfor være noe misvisende.

Stor-Oslo opplever fortsatt stor vekst, men vi vet at mange av de som flytter inn til Akershus fylke flytter ut av Oslo. De holder seg altså i samme bo- og arbeidsmarkedsregion.

Read More

Kommunalminister Sanner på Tøyen

Byavtaler for dummies

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

Read More

Page 1 of 5

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén