På turné i Ukraina: Lokaldemokrati med en bismak

«Åpenhet, tilgjengelighet og demokrati er viktigst for oss», erklærer Kryvyj Rihs ordfører Jurij Vilkul på et arrangement i byens rådhus. Vi skal legge fram resultatene fra en ny lokaldemokratiundersøkelse gjennomført i Ukraina av NIBR i samarbeid med KS og lokale partnere.

Forsker Aadne Aasland, NIBR, OsloMet

Kryvyj Rih er en industribastion i Dnepropetrovsk-regionen i den østlige delen av landet. Dette er en by der Regionpartiet ledet av den styrtede president Janukovitsj tradisjonelt har stått sterkt. I salen sitter representanter for byens folkevalgte, administrasjonen, sivilsamfunn og lokal presse.

Sammenlignet med de 20 andre byene som deltar i undersøkelsen, scorer Kryvyj Rih litt bedre enn gjennomsnittet på de fleste indikatorer. Ordføreren nyter tillit hos en større andel av innbyggerne enn i flertallet av ukrainske byer.

Flere mener lokale myndigheter gjør en bedre jobb i dag enn de gjorde for fire år siden da en tilsvarende spørreundersøkelse ble gjennomført. Vi aner en lettelse i forsamlingen etter hvert som resultatene våre blir presentert.

Ordfører Jurij Vilkul og førstesekretær Sigbjørn Litland fra Norges ambassade i Kyiv under åpningen av presentasjonen. Foto: Aadne Aasland / NIBR, OsloMet

Ordfører Jurij Vilkul og førstesekretær Sigbjørn Litland fra Norges ambassade i Kyiv under åpningen av presentasjonen. Foto: Aadne Aasland / NIBR, OsloMet

Read More

Ny sykkelplan for Oslo – Overgangen til et nytt mobilitetsparadigme?

Gjesteinnlegg fra Kinga Kot, som nylig fullførte en mastergrad i by- og regionplanlegging ved NMBU. Temaet for masteroppgaven hennes er transportplanlegging i Oslo og byens nye sykkelplan.

Kinga Kot, master i by- og regionplanlegging (NMBU)

Siden kommunevalget i 2015 har det blitt større vilje til å satse på tiltak som bygger under det overordnede målet om et bærekraftig transportsystem i Oslo. Det nye byrådet ønsker at innsatsen på sykkel skal forsterkes, og at sykkelandelen skal øke til 25 % innen 2025.

Dette er et ambisiøst mål med tanke på at Oslos tidligere sykkelpolitikk har vært konfliktfylt og preget av fragmentering. Men for første gang er det en reell politisk vilje til å prioritere sykkelinteresser. Som følge av det ble det derfor utarbeidet en ny plan for sykkelveinettet i 2016.

Planen skal til behandling i bystyret mars 2018. Når planen blir endelig vedtatt, vil den danne nye rammer for hvordan sykkeltilretteleggingen i Oslo skal skje, noe som vil kreve en rekke omprioriteringer i bytrafikken. Men representerer den nye sykkelplanen et paradigmeskifte?

Read More

Områdeløft: Hjelper det?

I flere år har det vært gjennomført områdeløft i byområder i de største byene i Norge, men det var særlig i forbindelse med Tøyenløftet at områdeløft som fenomen ble kjent gjennom NRKs Brennpunkt sist høst.

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Reportasjen avdekket at det var brukt mye penger på ulike tiltak i området, men at løftet hadde liten synlig effekt på de store levekårsutfordringene på Tøyen.

Områdeløftet, som startet i 2013 med en varighet på fem år, var ment å bedre levekårene og det ble satt av til sammen 250 millioner kroner fra stat og kommune til områdeløftet.

Men et områdeløft, slik vi har sett på Tøyen, kan ikke løse de virkelig store levekårsutfordringene i et område. Det er heller ikke målet.

Det er viktig å skille mellom de store programmene som går over mange år, og områdeløftene. Sistnevnte er begrenset til utvalgte områder innenfor en begrenset tidsperiode, og har mindre ressurser. De store velferdspolitiske grepene ivaretas av de store programmene.

For eksempel i den nye tiårige Groruddalssatsingen 2017–2026 er det prioritert tre hovedområder. To av disse inngår i sentrale velferdspolitiske strategier for å bedre levekår, nemlig Oppvekst og utdanning, og Sysselsetting knyttet til innbyggere med innvandrerbakgrunn. Det tredje satsingsområdet er Nærmiljø der områdeløft inngår.

Så hva er et områdeløft?

Read More

Treårig stipendiat i bystudier

Har du ambisjoner om å bli byforsker? Vi lyser nå ut et nytt stipendiat i bystudier. Stipendiatstillingen inngår i en større satsing ved OsloMet på nasjonale og internasjonale bystudier.

Satsingen er organisert som et prosjekt ledet av NIBRs instituttdirektør og stipendiatstillingen vil inngå i prosjektgruppen. Stipendiaten vil også bli tilknyttet et av instituttets tre forskningsavdelinger avhengig av tematisk innretning.

Søknadsfristen er 25. februar!

Cape Town går snart tom for vann

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

Cape Town, en by med i underkant av fire millioner innbyggere, er i ferd med å gå tom for vann etter tre år med tørke. Også andre deler av Sør-Afrika er ramma.

Klimaendringer er en viktig bakenforliggende årsak til krisen, men den handler også om hvordan ressursene er blitt forvaltet. Myndighetene får nå sterk kritikk for ikke å handlet tidligere. Mens politiske ledere skylder på hverandre, forbereder innbyggerne seg på stengte kraner.

1. februar reduseres innbyggernes vannkvote fra 87 liter til 50 liter dagen per person. Dammene som er Cape Town sin hovedvannkilde, er snart tomme. Målet er å få ned forbruket slik at ikke dammene reduseres til et så lavt nivå at kommunen må stenge vannforsyningen i hele byen. Dersom det ikke skjer drastiske endringer raskt, vil man nå ‘day zero’ i midten av april.

Read More

EURA 2018: Hvordan forene fortidas og framtidas urbane og regionale fortrinn?

Det er temaet for årets konferanse i European Urban Research Association (EURA), som finner sted ved universitetet i den nederlandske byen Tilburg 21. – 23. juni.

Fristen for å sende inn abstracts er 31. januar, og forslag kan leveres her.

Årets ni tematracks

  1. Citizenship in city and region; changing patterns of civic attachment?
  2. Multi-level governance capacity: new dilemmas in regional settings
  3. Managing Urban and Regional Competitiveness
  4. Corners of Europe – overcoming disadvantages of path-dependency and location
  5. Innovations within and between urban regions: network learning as a regional catalyst
  6. Transformations in city-regional law and governance
  7. Assessing urban and regional safety and security in the network society: challenges for policy and governance
  8. The global energy transition as a boundary crossing problem
  9.  Transformations in sustainable development

Read More

Norge får nå et storbyuniversitet

Landet fikk i dag et storbyuniversitet. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fikk godkjent sin søknad om å bli akkreditert som universitet av Kongen i statsråd fredag formiddag. Avgjørelsen trer i kraft umiddelbart.

Universitetet får det formelle navnet OsloMet – Storbyuniversitetet. På engelsk: OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Read More

Nullvekstmålet i norske byer

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Hvordan skal byene få flere til å sykle, ta kollektivtrafikk og gå når de skal reise rundt i framtida? I en gjennomgang av ti norske byers planer for å få ned biltrafikken 6. januar slår Aftenposten fast at dagens vedtatte planer er «helt utilstrekkelige» for å nå nullvekstmålet i biltrafikken.

Nullvekstmålet vedtatt i Stortinget går ut på at man ønsker null økning i personbiltransporten i årene fremover i norske byer. Men planene byene har i dag holder ikke mål, slår altså avisa fast.

Nullvekstmålet er et relativt nytt mål for transportplanlegging i og rundt de norske byene, stadfestet til å gjelde ni byområder i landet i ny Nasjonal transportplan (2018-2029). Den ble som kjent vedtatt helt på tampen av forrige stortingsperiode før sommeren i fjor.

Bakgrunnen for saken er Vegvesenets byutredninger som nylig er gjennomført i åtte norske byområder. Men det som ikke fremkommer like godt i Aftenpostens dekning er at utredningene danner kunnskapsgrunnlaget for nye tiltak, mål og planer for byområdene. Slik Vegvesenet skriver i sin pressemelding: Det er nå arbeidet starter!

Å forvente at de ni byene allerede nå skal ha lagt forpliktende planer for å nå dette ganske ferske politiske målet er derfor å foregripe begivenhetenes gang.

Faksimile fra Aftenposten, 6. januar 2018.

Faksimile fra Aftenposten, 6. januar 2018

Read More

Bjerkedalen park Foto Roy Tjomsland

Boligprisene i Oslo fortsetter å falle, men i «ransdsonebyene» er det vekst

4. januar la Eiendom Norge fram desembertallene for boligpriser i Norge. De viser et fortsatt fall i de store byene. I Oslo har en registrert et fall på hele 11,5 prosent fra toppnivået i april 2017. Samtidig er det interessant å merke seg at prisene i en del mellomstore byer øker. Ikke minst er dette tilfellet i den vide randsonen rundt Oslo.

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Den største prisveksten i 2017 hadde Fredrikstad med en økning på 6,7 prosent. Byen er tett fulgt av Moss (6,2), Hamar (5,5), Drammen (4,1), Tønsberg (2,5) og Skien (2,2).

I det siste årene har det skjedd en betydelig fortetting i Oslo-området. Det er også tatt plangrep blant annet i Regional plan for Oslo og Akershus for å styre veksten inn i bestemte områder. Samtidig er det også pendling til Oslo-området fra områder utenfor Akershus.

Read More

Bilen, byen og landet

«Trafikkvanskeligheter. Parkeringsvanskeligheter. Dette er en vanlig situasjon i dagens Oslotrafikk. Forretninger har store vanskeligheter med varetransporten, fordi en mengde bilister absolutt vil ha bilene med inn i sentrum i stedet for å bruke de kollektive transportmidler til og fra arbeide.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver og historiker Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Men de aller fleste bilister har tungt for å se dette problemet i en større sammenheng. Dette er faktisk et samfunnsproblem. Varetransporten hemmes, det tar lengre tid enn nødvendig, og dette slår ut på prisene.»

Dette kunne godt ha vært sagt om situasjonen i Oslo i 2017, men ordene er hentet fra Trafikksjefens opplysningsfilm «Plass til en bil?» fra 1963.

Det daværende trafikksjef i Oslo, Thor M. Johne, slet med den gangen var å håndtere den voldsomme økningen i privat bilbruk etter at importrestriksjonene på biler ble fjernet i 1960 og privatbilismen for alvor bredte om seg i Norge.

Før 1960 måtte man nemlig ha særskilt tillatelse for å kjøpe seg bil. Etter 1960 skulle dette raskt endre seg. I dag, over 50 år senere, er bilen fortsatt et omdiskutert tema i norske byer.

Erling Dokk Holm tok nylig opp temaet i sin kritikk av neste Nasjonal transportplan (NTP) i Aftenposten. Planen skal vare helt til 2029. Vil bilen være like viktig da som den er i dag?

Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Oslo museum

Thor M. Johne, tidl. trafikksjef i Oslo. Foto: Leif Ørnelund / Oslo museum, CC BY-SA 3.0

Read More

Page 1 of 8

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén