Forsteder

Byspredning kan øke prisene i sentrum

Å bygge flere boliger utenfor sentrale strøk kan faktisk øke prisforskjellene mellom sentrum og utkanten. Dersom ikke utbygging utenfor byen – såkalt byspredning –  akkompagneres med en utbedring av infrastruktur som fører til kortere reisetid mellom utkanten og sentrum, vil det bli enda mer attraktivt å bo sentralt, og prisene vil fortsatt stige mer der enn i utviklingsområder utenfor byene.

Det skriver forsker Rolf Barlindhaug i en kronikk i Aftenposten.

Les mer: Hva bestemmer boligprisene på lang sikt? (Aftenposten, 21. september)

Read More

Boligkrise og generasjonskløft i Storbritannia

Storbritannia opplever en generasjonskløft og en boligkrise i boligmarkedet. Dagens unge i Storbritannia bruker tre ganger mer av inntekten sin på å bo enn det besteforeldregenerasjonen gjorde da de vokste opp.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Det er også bare halvparten så sannsynlig at unge briter eier egen bolig innen de er 30 år, sammenlignet med sine foreldre.

Sannsynligheten for at de leier privat er også fire ganger større enn for to generasjoner siden. Dette gjør de mer sårbare for svingninger i markedet og voldsomme økninger i leieprisene.

At de bruker mer av inntekten sin på bolig, og boligprisene stadig øker, gjør at det tar dem mye lengre tid å spare opp til egenkapital enn det gjorde for foreldregenerasjonen.

Det viser tall fra Storbritannia gjengitt av The Guardian i dag. Studien er ledet av den tidligere konservative ministeren David Willetts i the Resolution Foundation.

Read More

Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)

Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

Read More

Den afrikanske byen

For noen år siden snakket jeg om ‘den afrikanske byen’ for en gruppe lærere som deltok på åpen dag på Universitetet i Oslo. Jeg tok utgangspunkt i en pågående debatt i utviklings- og byforskningsmiljøer om hvordan perspektivene på byutvikling og byliv utenfor vår del av verden var fanget i et dystopisk utviklingsbilde.

Forsker Marianne Millstein, NIBR, HiOA

I dette bildet ble urbanisering ble sett på som ukontrollert og uønsket. Afrikansk utvikling skulle først og fremst skje med forankring i landsbygda for å minske presset på byene. En lokalt forankret urbanisme var usynlig, eller beskrevet gjennom alt det som manglet for å være et moderne bysamfunn.

Noen år tidligere hadde Jennifer Robinson oppfordret oss til å se på alle byer som ordinære. Dette for å frigjøre oss fra gjenstridige teoretiske og geografiske skiller i utviklings- og byforskningen. Robinson og andre akademikere som jobbet med byer i det globale Sør, anklaget utviklingsstudier for å ensidig fokusere på urbanisering som et problem og dermed bidra til å opprettholde det dystopiske scenariet.

Byforskningen, på sin side, så i bunn og grunn ikke lengre enn sin egen vestlige/nordlige nese i utviklingen av universelle teorier som så ble brukt til å forklare hvorfor afrikanske byer ikke virker.

Forskeren Garth Myers brukte for eksempel Mike Davies’ bok Planet of Slums som eksempel på hvordan afrikanske byer er blitt beskrevet som ‘Dickensian vision of Megacities in a Third Word Hell’, der det hverken var rom for framskritt, modernitet eller ‘ekte’ byliv.

Read More

Podcast: Hvem er de bostedsløse i Norge?

Hvert fjerde år gjennomføres en nasjonal kartlegging av bostedsløse i Norge. Den siste kartlegginga ble lagt fram i juni. Den viser at antall bostedsløse har gått kraftig ned, særlig i de store byene. Antallet bostedsløse i Norge har gått ned 36 % de siste fire årene.

Prosjektleder Evelyn Dyb ved NIBR har tatt en prat med HiOAs podcast Viten+Snakkis om temaet:

4 000 bostedsløse

Kartleggingen utgjør et øyeblikksbilde over antallet bostedsløse i Norge, som i uke 48 i 2016 omfattet 3 909 personer. Det tilsvarer 0,75 bostedsløse per 1 000 innbyggere. Ved den forrige kartleggingen, uke 48 i 2012, var tallet på bostedsløs 6 259, noe som da tilsvarte 1,26 per 1 000 innbyggere.

Personer som oppholder seg midlertidig i Norge, og er bostedsløse, er ikke inkludert i dette tallet. 

Read More

Samskapingskonferansen

Samskaping for det grønne skiftet – CIENS-konferansen 2017

Hva skal til for å bygge nye arenaer for samskaping mellom forskning, næringsliv, det offentlige, og innbyggerne i Oslo?

Oslo har satt seg høye klimamål og skal bli en nullutslippsby i 2030. Oslo ble nylig kåret til Europas Grønne hovedstad for 2019. Oslopolitikerne mener klimamålene kan nåes. Men de viktigste tiltakene for et grønt skifte stiller store krav til helhetlig og samordnet klimaledelse, innovasjon og endring i mobilitet, smarte energiløsninger, og byutvikling mot mer miljøvennlige løsninger.

CIENS og Oslo kommune inviterer til Samskapingskonferansen den 6. desember – som blir en faglig debatt om hvordan samarbeid og samskaping mellom det offentlige, næringslivet, innbyggerne, og kunnskapsinstitusjoner kan fremme det grønne skiftet i Oslo. Klimavennlige valg må være både økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og bidra til en livskraftig og attraktiv by.

På konferansen har vi valgt ut noen sentrale tema for å rette søkelyset mot hvordan samskaping (co-creation) kan bidra til privat og offentlig innovasjon og verdiskaping.

Read More

Forstedene

Tilflyttingen til storbyene stopper opp – Styrker forstedene stillingen?

Norske storbyer har lenge hatt en sterk vekst, mens befolkningsveksten i forstedene har vært noe mer beskjeden. Dette ser ut til å endre seg. Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningstall for andre kvartal 2017 er nettopp lagt fram. De tyder på at forstedene nå styrker sin stilling.

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

Som kjent har nettoinnflyttingen til landet gått vesentlig ned den siste tiden. I andre kvartal 2017 var nettoinnflyttingen til landet «bare» på 5 221. Interessant nok hadde alle de fire største byene, Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim netto utflytting i denne perioden.

Totalt sett var nettoutflyttingen fra de fire byene på 2 307 personer. Over halvparten av dette (1 393) skyltes utflytting fra Oslo alene. Samtidig er det altså fortsatt en netto innflytting til landet; hvor havner disse innflytterne nå?

Kart over befolkningsutviklingen i første halvår av 2017.

Kart over befolkningsutviklingen i første halvår av 2017.

Utviklingen i ett kvartal er selvsagt alt for kort til å si noe om en langsiktig tendens, men tallene for andre kvartal 2017 kan kanskje være en indikator på en tendens der forstedene igjen relativt sett styrker sin stilling.

Kommunene i Akershus kunne alene registrere en netto innflytting i andre kvartal 2017 på 3 058 personer (altså nærmere 60 prosent av den totale netto innflyttingen for landet).

Read More

Lavere befolkningsvekst i Norge

Synkende innvandring og færre fødsler gir en lavere befolkningsvekst enn på lenge. Hittil i år har folketallet økt med under 20 000 innbyggere. Det melder SSB i dag. Ikke siden EU-utvidelsen i 2006 har folkeveksten vært lavere i Norge.

Hele 152 kommuner opplever nedgang i sine innbyggertall i årets andre kvartal, melder Kommunal Rapport. Kommunene det gjelder kan dermed komme dårligere ut i fordelingen av rammetilskuddet framover. Færre sysselsatte kan også føre til færre skatteinntekter for disse kommunene.

Folketallet berga av innvandring

Tall vi har gjennomgått for perioden 2011-2016 viser at svært mange norske kommuner opprettholder folketallet på grunn av innvandring. Men små utkantkommuner klarer ikke å opprettholde folketallet til tross for økt innvandring til Norge i denne perioden.

Les mer: Fortsatt sterk sentralisering i Norge (24. april 2017)

Read More

warszawa

EURA-konferansen 2017 i Warszawa – Cities locked in networks

European Urban Research Association (EURA) arrangerer en konferanse om byforskning hvert år, og årets EURA-konferanse fant sted i Warszawa 21. til 24. juni.

Susanne Søholt

Susanne Søholt rapporterer fra årets EURA-konferanse i Warszawa.

Konferansens tema var byen som aktør og hvordan aktør rollen påvirkes av og utformes gjennom byenes mange kontaktpunkter med og deltakelse i alt fra globale til lokale nettverk.

Byenes nettverk

Nettverkene spenner bredt og er blant annet knyttet opp mot romlige, økonomiske, sosiale og politiske tematikker for å forstå styringsutfordringene i byene, mellom byer og mellom ulike politiske- og forvaltningsmessige nivåer.

Read More

Byutviklingsavtalen: Staten forplikter seg til regional plan for Oslo og Akershus

Byutviklingsavtalen for Oslo og Akershus er nå ferdigforhandlet. Den er er nå ute til godkjenning hos partene, som er Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Staten. Behandlingen skjer politisk i Oslos byråd, i Akershus fylkesutvalg og i Regjeringen.

Disse avtalene ble utformet for å samordne arealbruk og transport i byene, og byutviklingsavtalene er en konkretisering av arealdelen i de eksisterende bymiljøavtalene. De presenteres også som å være nye gjennomføringsinstrument for de regionale areal- og transportplanene som fylkeskommunene (inkludert Oslo) har vedtatt.

Statens forpliktelser i avtalen med Oslo og Akershus.

Statens forpliktelser i avtalen med Oslo og Akershus.

Avtalen er nå i havn

I den ferske avtalen forplikter staten seg til oppfølgingen av Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Staten forplikter seg også til å følge de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP).

Retningslinjene skal legges til grunn for all lokalisering av statlige virksomheter, og de regionale planretningslinjene skal benyttes som en del av den statlige behandlingen av innsigelsessaker.

Staten vil følge samme krav som øvrig utbygging i regionen

Statlige virksomheter skal lokaliseres og utvikles på lik linje som øvrig utbygging i det regionale planområdet, og staten forplikter sine ulike sektoraktører til å delta i lokale planprosesser på lik linje med andre aktører.

Berørte statlige myndigheter vil gjennom samordnet deltagelse bidra med faglige innspill i planprosessene ved rullering av kommunale planer og bidra til tidlig og tydelig avklaring av nasjonale og vesentlige regionale interesser.

Hele avtaleteksten er nå offentlig og kan leses i innkallingen til neste møte i Akershus fylkesutvalg. Den vil snart bankes også i Oslo byråd og gå til behandling i Regjeringen.

Page 1 of 6

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén