Problemtallet 2,1 – og hva er ulempen ved lav fruktbarhet?

Av Marianne Tønnessen, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

Forsker Marianne Tønnessen, NIBR, OsloMet

Forsker Marianne Tønnessen, NIBR, OsloMet

Ferske tall viser at norske kvinner får stadig færre barn: I fjor sank fruktbarhetstallet helt ned til 1,53 barn per kvinne. Aldri har dette tallet vært lavere i Norge, til tross for at statsminister Erna Solberg i nyttårstalen ved inngangen til året oppfordret til flere fødsler. I byene er fruktbarheten ofte enda lavere enn på nasjonalt nivå, og for Oslo er samlet fruktbarhetstall nå nede i 1,42 barn per kvinne. Er det grunn til bekymring?

I debatten rundt fruktbarhetsnivået trekkes iblant det såkalte reproduksjonstallet fram. Dette tallet er anslått til omtrent 2,1 barn per kvinne, og stammer fra en teoriretning i demografifaget som beregner hvordan befolkninger vil utvikle seg i en svært hypotetisk situasjon der det ikke forekommer inn- og utvandring, og der aldersfordelingen er helt jevn.

I en slik hypotetisk situasjon vil det være nødvendig med en fruktbarhet på rundt 2,1 barn per kvinne dersom man ønsker at antall fødte skal være likt antall døde, slik at man ikke får nedgang i folketallet.

Read More

Hvordan sikre et mangfoldig og inkluderende boligmarked?

Mari Løken, Tøyen Boligfestival

av Mari Løken, Berit Nordahl og Gro Sandkjær Hanssen

Å øke boligproduksjonen er et mål for både Oslos politikere og utbyggeraktører. Dette kan blant annet gjøres gjennom en raskere planprosesser og flere vedtatte detaljreguleringer. Økt boligproduksjon innebærer imidlertid ikke at disse boligene blir jevnt fordelt, og det gir ingen garanti for at boligene blir tilgjengelige for lavinntektsgrupper.

Forskningssjef Berit Nordahl, NIBR, OsloMet

Forskningssjef Berit Nordahl, NIBR, OsloMet

Sykepleierindeksen viser at en enslig sykepleier i full jobb kun har tilgang til 2,7 prosent av Oslos boliger. Store lavinntektsgrupper, som trengs i Oslos velferdstjenester og arbeidsliv, ekskluderes således fra boligmarkedet. For å sikre en bedre tilgang til boligmarkedet for lavinntektsgrupper trengs en mer aktiv, omfordelende boligpolitikk.

I Oslo kunne en singel sykepleier kun ha økonomi til å kjøpe under 3 % av de boligene som lå ute til salgs i 2019. Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet

Utvidelse av den kommunale boligpolitikken

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

I byrådssak 145 – 19, Nye veier til egen bolig, fremheves det at “en utvidelse av den kommunale boligpolitikken skal bidra til å gi løsninger på eie- og leiemarkedet som i dag ikke dekkes av det kommunale boligtilbudet og kommunens tilrettelegging for privat boligbygging”.

Mandatet går slik ut over det å tilrettelegge for raskere boligbygging innenfor det frie markedsparadigmet. Samtidig legges det til grunn som kriterie at løsningene ikke skal “kreve stor grad av kommunal subsidiering”.

Dagens lovverk legger i stor grad tilrette for at kommunene kan ta en aktiv rolle i boligpolitikken, men vi finner likevel at plan- og bygningsloven (2008) begrenser kommunens autoritet i forhold til å sikre sosial boligbygging, inkludering, varierte boligområder.

Read More

Ut av fagsiloene – vi trenger nye begrep i dagens urbanisme

Gjesteinnlegg av Ingvild Tjønneland, masterstudent i urbanisme ved AHO

Ingvild Tjønneland

Ingvild Tjønneland

Tverrfaglighet, samarbeid og sirkulær økonomi er en del av løsningen for en bærekraftig utvikling, men har vi et språk som kan romme denne helheten? Og trenger vi nye begrep som kan sette ord på den sosiale dimensjonen av bærekraftbegrepet?

Attraktive byer skapes ikke av byplanleggere alene

Dagens byplanlegging krever en helhetlig tilnærming, med medvirkning og tverrfaglig samarbeid. Med Kommune 3.0 skal utfordringer løses i fellesskap gjennom samskaping og medborgerskap.

Arendal kommune har for eksempel utarbeidet en egen sivilsamfunnsstrategi, og lanserte i fjor en veileder med 40 verktøy for innbyggerinvolvering. Nye Ålgård sentrum i Gjesdal kommune, som vant Statens pris for byggkvalitet for forbilledlig transformasjon i fjor høst, er et annet eksempel. Her er flomsikring av Figgjoelva sett i sammenheng med utformingen av sentrum som helhet, og ny bruk av kulturhistoriske bygg og bruk av designelement bidrar til å styrke stedets historie og identitet. Disse eksemplene viser at vi i dagens byplanlegging jobber tverrfaglig og helhetlig. Språket vi bruker i byplanleggingen henger imidlertid fortsatt igjen i fagsiloene.

Selv om den brede definisjonen av arkitektur, gitt i arkitektur.nå (2009), omfatter alle våre menneskeskapte omgivelser, er kanskje ikke begrep som «arkitektur», «arkitektonisk kvalitet» og «kvalitet i de bygde omgivelsene», som er knyttet til arkitekturfaget, lenger nok til å romme den tverrfagligheten og helhetstenkningen som preger dagens urbanisme? Er det på tide med nye begrep i dagens urbanisme? Og kan «Baukultur» – eller bygningskultur og byggekultur på norsk – være et egnet begrep? Eller kanskje er det på tide å ta fram igjen begrepet byggeskikk?

Read More

Infill, onfill eller refill? Tre råd for mer ombruk i byutviklingen

av Gro Sandkjær Hanssen og Joar Skrede

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

Om den fremtidige byveksten skal gi oss en klima- og miljømessig, sosialt, kulturelt og økonomisk bærekraftig by, må byen omformes og transformeres med utgangspunkt i den allerede bygde bystrukturen. De største utslippskuttene finner vi i de arealene vi lar være å bygge – det vil si de byggene og de materialene vi ikke trenger å produsere og bygningene vi slipper å drifte.

Forsker Joar Skrede, NIBR, OsloMet

Forsker Joar Skrede, NIBR, OsloMet

Redusert materialbruk gir tilsvarende redusert klimabelastning – ikke bare kostnadsbesparelse (Futurebuilt.no). Derfor slår vi et slag for at den historiske bygningsmassen kan gjøres attraktiv og bærekraftig ved hjelp av ulike infill-, onfill- og refill-prosjekter. For å oppnå dette kreves en tydeligere ansvarsfordeling enn vi har i dag – noe vi kommer tilbake til.

I de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging heter det at FNs 17 bærekraftmål skal ligge til grunn for alle byer og steders planlegging (KMD, 2019). Dette fordrer en omstilling av hvordan byene formes og omformes i en tid hvor byene vokser i rekordfart – ofte gjennom områdetransformasjon hvor eksisterende bygg rives for å gi plass til ny kompakt, flerfunksjonell bebyggelse rundt kollektivknutepunkt.

Byveksten brukes også til å muliggjøre store, nye kulturbygg. Dette er både statlige og kommunale bygninger – som Nasjonalmuseet på Vestbanen og Munchmuseet i Bjørvika – og bygninger som er muliggjort av bidrag fra private, som Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen. En konsekvens av utbyggingen er imidlertid at flere av de eksisterende kulturbyggene tømmes for hensiktsmessig innhold, ofte uten en plan for hvilket innhold og funksjon de skal ha fremover.

Read More

OsloMets første Storbykonferanse: viser veien for videre forskning

Per Martin Norheim-Martinsen, viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

av Marikken Wullf Wathne og Per Martin Norheim-Martinsen

Byer blir i stadig økende grad sett på som essensielle for globale prosesser. De siste tiårene har vi sett et økt fokus på byer, og en rekke nye konsepter har dukket opp for å belyse hvor viktig byene er, blant annet eco-cities, world cities, resilient cities, knowledge cities, og smart cities. På mange måter har byene i dag blitt gitt en slags hovedrolle – både i forskning og i praksis.

Stipendiat Marikken Wulff Wathne, NIBR, OsloMet

Stipendiat Marikken Wullf Wathne, NIBR, OsloMet / KTH

Den aller første versjonen av OsloMets Storbykonferanse – Storbykonferansen 2019 – rettet derfor lupen nettopp mot verdens byer for å ta tempen på hva som skjer i byene, og innen forskningsfelt som tar for seg spørsmål knyttet til byen og det urbane.

For hva skjer egentlig når store globale trender og utfordringer møter lokale forhold i byen? Og hvordan ser vi alternativer og løsninger springe ut fra dagens byer?

Read More

Storbytalen 2019: Et urbant universitet i rurale Norge

Rektor Curt Rice holdt åpningstalen på storbykonferansen ved OsloMet. Dette er er en gjengivelse av talen hans. En redigert versjon av talen er tidligere publisert i nettavisen Khrono.

Rektor Curt Rice, OsloMet

Rektor Curt Rice, OsloMet

Byene er åsted for mange av de største utfordringer i samfunnet, men sitter også på mange av løsningene. Storbykonferansens hovedtema i år er «urbaniseringens spenninger» – motsetningsforholdene som kommer til syne når byene vokser og utvikler seg videre.

Disse spenningene vi ser i byen preger også forskningen, og det er gledelig å se så mange ulike fagfolk og forskningsmiljø samlet her på Storbykonferansen – den første av sitt slag her ved OsloMet.

Read More

I antologien «Bysamfunn» ser vi på det bygde og det levde i sammenheng

av Gro Sandkjær Hanssen og Guri Mette Vestby, forskere ved NIBR, OsloMet

Byene fremheves som løsningen på utfordringer knyttet til klimaendringer, omstilling av næringslivet og hvordan man skal bygge fremtidige samfunn som ivaretar FNs 17 bærekraftmål. Byene skal bli kompakte, fortette rundt kollektivknutepunkt, være attraktive og kreative. Og de skal være menneskevennlige, helsefremmende og sosialt bærekraftige.

Men hvordan fungerer byene sosialt i dag? Og hvordan kan de utvikle seg for best mulig å understøtte mangfoldige fellesskap? Disse spørsmålene er utgangspunktet for antologien «Bysamfunn», redigert av Ida Marie Henriksen og Aksel Tjora fra NTNU. Her bidrar et mangfold av landets byforskere, og vi har bidratt til boken gjennom to kapittelbidrag.

Vi mener at boken er et viktig bidrag inn i den større byutviklingsdebatten, fordi den bidrar med et samfunnsvitenskapelig og sosiologisk blikk på det levde livet i byen. Dermed kompletterer den en byutviklingsdebatt som ofte dreier seg om det bygde og det arkitektoniske, den fysiske utformingen av bystrukturer, offentlige rom og bebyggelse. Byen må også utforskes som menneskelig erfaring og virkelighet, og da er de samfunnsvitenskapelige tilnærmingene sentrale.


 

Henriksen og Tjora (red.):
Bysamfunn

Antologi,
Universitetsforlaget, 2019

 


Read More

Bybildet er i endring, men henger byene med?

av Jan-Tore Berghei, seniorrådgiver, NIBR, OsloMet; Marit Ekne Ruud, forsker, NIBR, OsloMet og Ragnhild Skogheim, forsker, NIBR, OsloMet. Kronikken ble først publisert i Aftenpostens Viten-spalte tirsdag 22. oktober 2019.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

«Stadig færre handler i Oslo sentrum og butikkene i området sliter», kan vi lese i en sak fra NTB 10. okt. I en tilsvarende sak publisert av E24 7. sep. uttalte gårdeiere seg om «massivt omsetningsfall». Er det game over for sentrum?

Det skjer store endringer i bybildet – både i Norge og internasjonalt. Osloanalysen fra OHF peker riktignok på at omsetningen i bykjernen er stabil, men sier også at en endring i folks handlevaner fører til at noen næringer opplever stor nedgang.

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Forsker Marit Ekne Ruud, NIBR, OsloMet

Flere konkurrerende sentrum

Oslos befolkning er den yngste i landet, har høy kvinneandel, digital kompetanse, høy utdanning og er i økende grad miljøbevisste. Folk utenfor byene handler mer lokalt eller på nett, som betyr færre shoppingturer og nedgang i innfartshandel.

Forsker Ragnhild Skogheim, NIBR, OsloMet

Forsker Ragnhild Skogheim, NIBR, OsloMet

Bo- og mobilitetsmønstre er også i endring. Stadig flere sykler, tar kollektivt, går og bruker sparkesykler. Færre tar bilen, og valgresultatet tilsier at Oslos befolkning kan leve med strengere bilpolitikk. Bybildet endres og handel i nærmiljøet blir viktigere, og det er naturlig at store byer har flere konkurrerende sentrum.

Så, hvordan kan man tilpasse seg den nye virkeligheten? Gjennom flere prosjekter har vi sett nærmere på sentrumsutviklingen i norske byer. Det første vi kan si er at Oslo har et luksusproblem. Handelen øker mer enn ellers i landet og omsetningen er langt høyere. Byen kan likevel ta lærdom fra andre byer.

Read More

Klart for bærekraftig bolig- og områdefornyelse?

Gjesteinnlegg av Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund)

Ut fra et bærekraftperspektiv skal ikke bygninger nå rives, men heller bevares og ombygges. Da er det jo flott at vi i Norge har en eieform til boligblokker som nærmest gir en evigvarende garanti mot riving!

Beboereie og demokratiske beslutninger

Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

Tore Johannesen, spesialrådgiver i NBBL

I Norge er boligblokker og rekkehus i all hovedsak eid av beboerne selv – gjennom borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier («boligselskaper»).

Denne mest kompakte del av vår boligmasse er gjennomgående godt vedlikeholdt, selv om det ikke skal underslås at noen boligselskaper sliter mer enn andre. Og det er langt mellom eksemplene på mer omfattende ombygging og modernisering – særlig av boligblokker.

Read More

C40: Inkluderende klimaomstilling en hovedsatsing i C40s ‘Global Green New Deal’

Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Forsker Hege Hofstad, NIBR, OsloMet

Om klimaendringene tas på alvor, må økonomien gjøres uavhengig av fossil energi. Det krever en enorm omstilling.

Fordelene og ulempene ved en slik omstilling fordeles ulikt, blant annet vil de som nå arbeider i fossile bransjer måtte gå over til grønne jobber. Det går ikke av seg selv.

9.-12. oktober møttes de største og mest klimaengasjerte byene i verden på C40s ordførerkonferanse i København. Målet var blant annet å markere startskuddet for en «Global Green New Deal» som skal bidra til å kutte utslippene fra de sektorene som bidrar mest til global oppvarming – transport, bygninger, industri og avfall/konsum – for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader i tråd med Paris-avtalen.

Samtidig er målet at konsekvensene av disse kuttene ikke skal skape økt ulikhet. Det snakkes om «just transition»: Omstillingen skal skje uten at noen grupper, næringer eller geografiske områder rammes ekstra hardt.

Read More

Page 1 of 13

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén