Ledige studentplasser på NIBR

Vi minner om muligheten til å søke studentplass på instituttet for vårsemesteret. Plassene passer for alle som enten skal starte, eller som holder på med, en masteroppgave innen våre kjerneområder:

Vi har i den siste tiden skjerpet vårt fokus på bystudier. Hvis urbanisering, urbanitet, småby, storby, metropol, bymessige områder eller lignende er en del av tematikken du jobber med som masterstudent bør du satse på et semester på NIBR.

Søknadsfrist: fredag 24. november!

Arkitektur og ideologi i Sovjetunionen

Ruslar ein rundt i ein russisk storby og er litt interessert i politikk, arkitektur og byplanlegging, kan ei sjå handfaste døme på kva ytterpunkt sovjetsystemet hysa. Så ideologisk rettruande var sovjetleiarane trass alt ikkje at dei reiv bygg som ga uttrykk for gamle politiske avvik. Da var det lettare å forby bøker, måleri og musikk.

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Sovjetstaten var eit diktatur frå starten til langt ut på 1980-talet. Det var ei fast politisk linje som gjaldt, langt frå den same heile tida, men berre ei linje om gangen. Men under skalet på diktaturet fantest det indre motsetnader.

Den grunnleggande motsetnaden skuldest at folket på den eine sida var til for å bygge staten sterk medan ideologien på den andre sida sa at staten var til for dei same folka. Ein særeigen, seig klassekamp mellom folk flest og dei styrande utspant seg. Mest tydeleg slo dette ut i dei mange arbeidaropprøra i Folkerepublikken Polen.

Read More

Zukin i Oslo: Byen som kamp og paradoks

Hvilke utfordringer står byene overfor i vårt århundre? Bysosiolog Sharon Zukin, fra City University of New York (CUNY), tok tak i dette “tusenkronersspørsmålet” i sitt foredrag på NIBRs femtiårsjubileum.

Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

Mens dette spørsmålet oftest diskuteres i form av klima og migrasjon, vektla Zukin hvordan byenes autonomi, integrasjon og overlevelse er spørsmål som knytter den materielle, funksjonelle og kulturelle byen sammen gjennom kamper og paradokser, som kanskje er grunnleggende kjennetegn ved byen?

Om vi skal definere den, sa Zukin, har det urbane utgangspunkt i:

… det materielle, særlig tomter og det bygde miljøet, det sosiale og til sist det kulturelle, slik at vi har en materiell by, en funksjonell by og en kulturell by, som i virkeligheten er motsetningsfullt.

Dette er en tolkning av byer, ikke som utopier, ei heller som dystopier, men som steder hvor utopier alltid kjemper mot dystopier. Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige.

I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

Byer kan være gode for menneskeheten, men også dårlige. I dag som til alle tider er byen et sentrum for strid. Den rommer lengsel, etter et bedre liv, etter mer likeverdige liv, og etter muligheten til å uttrykke ønsket om bedre livsbetingelser.

Read More

Kamika(d)ze-loggiaene i Tbilisi

Fra Pyongyang til Berlins østlige bydeler vil den besøkende finne variasjoner over den samme typen bygningsmasse og byplanlegging. For det utrente øye, og for den som ikke har oppholdt seg en stund i disse bymiljøene og opplevd at det på mange måter er ganske trivelig der, vil det hele ofte framstå som en uendelig mengde temmelig like «triste kommunistblokker».

Kamikadze-loggiaene i Tbilisi. Foto: Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Kamika(d)ze-loggiaene i Tbilisi. Foto: Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Når man kommer til en av de georgiske byene – og særlig til hovedstaden Tbilisi – er det plutselig noe som er annerledes. Blokkene er ikke fullt så kvadratiske og rettlinjete som andre steder.

På avstand ser det ut som om de har fått kviser og vorter.  Folk har bygd ut leilighetene sine. De har ikke slått dem sammen for å få større plass, men rett og slett bygd dem ut i løse lufta.

Derfor kan det i sjuende etasje stikke ut femten kvadratmeter boligflate mens det i fjerde er lagt til ti. Noen har lagt til balkong, men sjelden har de balkongsugne harmonisert seg med andre balkongeiere når det gjelder størrelse og stil.

De tekniske løsningene som er benyttet på disse påbyggene er ofte synlig preget av hjemmesnekring.

Read More

Ett år med Bybloggen!

7. oktober 2016 la vi ut de første innleggene på denne bloggen, som ble startet som en fagblogg fra forskermiljøet ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR som dekker temaene byer, sted, styring og samfunnsutvikling.

Siden den gang har vi rukket å publisere 61 innlegg på Bybloggen, litt over målet vi satte oss i starten på ett innlegg i uka. Antall unike besøkende har akkurat bikket 10 000 siden oppstarten, og antall sidevisninger når straks 25 000.

De ti mest leste innleggene

  1. Jan-Tore Berghei: Bill.mrk: Kvinner frå byen i fruktbar alder
  2. Hege Hofstad: Folkehelse og ulikhet i byene
  3. Rolf Barlindhaug: Fører økt boligbygging til lavere boligpriser?
  4. Kjell Harvold og Heidi Bergsli: Ny melding til Stortinget: Vil regionale planer gi bærekraftige byer og sterke distrikter?
  5. Kristin Reichborn-Kjennerud: Professor: Politikerne bør stimulere til sosial blanding for å hindre økt segregering
  6. Lisbet Harboe, Marianne Skjulhaug, Gro Sandkjær Hanssen, Heidi Bergsli og Per Gunnar Røe: Aftenposten må ta sin del av ansvaret for en offentlig og nyansert byutviklingsdebatt
  7. Susanne Søholt og Gro Sandkjær Hanssen: Byutvikling må ha folk i sentrum
  8. Kjell Harvold: Byutvikling og bensinstasjoner
  9. Jan-Tore Berghei og Gro Sandkjær Hanssen: Byavtaler for dummies
  10. Jan-Tore Berghei: Hvor mange parker trenger vi egentlig i byen?

Kan den multifunksjonelle byen redde oss?

Dersom Osloregionen skal bli mer bærekraftig og mindre bilavhengig, må byene og tettstedene rundt Oslo bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. På Oslo Urban Arena 20-21. september, ble dette diskutert på sesjonen «Kan den multifunksjonelle byen redde oss?», arrangert av Norske arkitekters landsforbund v/BYLIV-senteret, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA og Transportøkonomisk institutt (TØI).

Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Bakgrunnen for sesjonen er at både BYLIV-senteret, NIBR og TØI arbeider med spørsmål knyttet til en mer bærekraftig areal- og transportutvikling i Osloregionen. Morgendagens utfordringer er både CO2-utslipp fra transportsektoren, men det er også tiden og energien vi bruker på transport.

I dag er mange steder preget av at veksten er boligdrevet, og at folk bruker bilen i det daglige selv om de reiser kollektivt til jobben i Oslo. Lange arbeidsreiser og transport til og fra ulike aktiviteter forringer folks hverdagsliv og minsker mulighetene for sosial omgang.

Dersom vi skal klare å redusere folks transportbehov må småbyene i regionen bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. I denne sesjonen diskuterte vi derfor hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke utfordringer de stedene som prøver på dette møter.

Read More

Podcast om særnorsk boligpolitikk

Podcast: Særnorsk boligpolitikk

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Hva er problemet med norske boligpolitikk? I motsetning til våre nordiske naboland har Norge overlatt mye av boligpolitikken til markedet. Selv med høye boligpriser, får ikke boligbyggerne bygget nok boliger. Og hva skjer med dem som ikke kommer seg inn på boligmarkedet?

Boligforsker Kim Astrup har tatt en prat med HiOAs podcast Viten+Snakkis om temaet:

 

Read More

Foto: Clem Onojeghuo, Unsplash

Byutvikling må ha folk i sentrum

av Susanne Søholt og Gro Sandkjær Hanssen

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Forsker Susanne Søholt, NIBR, HiOA

Hva sitter vi igjen med etter to dager på Oslo Urban Arena – konferansen om byutvikling? Jo, at byutvikling handler om det opplagte, men ikke alltid selvsagte –folk og folkelig deltakelse.

Bare med folk i sentrum, kan byer utvikles og forbedres slik at folk føler tilhørighet til og vil bruke byen.

Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Politikere, aktivister, sosiale entreprenører, eiendomsutviklere og forskere fra byer i forvandling delte sine erfaringer og visjoner for den fremtidige byen.

Visjonene for Athen, Beirut, Singapore, Medellin, byer i India, London og Oslo er forskjellige. Men alle hadde til felles et fokus på hvordan akkurat denne byen eller nabolaget kan bli bedre for de menneskene som bor og skal leve her.

«Futuring» is the practice of extrapolating from ‘present crises’ to imagine, anticipate, visualise and implement particular visions in order to ‘own the future’. (John Urry 2016)

* Dette sitatet er hentet fra Ayona Dottas innlegg, men er representativt for hele konferansen

Read More

Forsteder

Byspredning kan øke prisene i sentrum

Å bygge flere boliger utenfor sentrale strøk kan faktisk øke prisforskjellene mellom sentrum og utkanten. Dersom ikke utbygging utenfor byen – såkalt byspredning –  akkompagneres med en utbedring av infrastruktur som fører til kortere reisetid mellom utkanten og sentrum, vil det bli enda mer attraktivt å bo sentralt, og prisene vil fortsatt stige mer der enn i utviklingsområder utenfor byene.

Det skriver forsker Rolf Barlindhaug i en kronikk i Aftenposten.

Les mer: Hva bestemmer boligprisene på lang sikt? (Aftenposten, 21. september)

Read More

Boligkrise og generasjonskløft i Storbritannia

Storbritannia opplever en generasjonskløft og en boligkrise i boligmarkedet. Dagens unge i Storbritannia bruker tre ganger mer av inntekten sin på å bo enn det besteforeldregenerasjonen gjorde da de vokste opp.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Det er også bare halvparten så sannsynlig at unge briter eier egen bolig innen de er 30 år, sammenlignet med sine foreldre.

Sannsynligheten for at de leier privat er også fire ganger større enn for to generasjoner siden. Dette gjør de mer sårbare for svingninger i markedet og voldsomme økninger i leieprisene.

At de bruker mer av inntekten sin på bolig, og boligprisene stadig øker, gjør at det tar dem mye lengre tid å spare opp til egenkapital enn det gjorde for foreldregenerasjonen.

Det viser tall fra Storbritannia gjengitt av The Guardian i dag. Studien er ledet av den tidligere konservative ministeren David Willetts i the Resolution Foundation.

Read More

Page 1 of 7

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén