Oslo bys arkitekturpris til Ullevål tårn

Skrevet av Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved NIBR, HiOA og medlem av Rådet for byarkitektur i Oslo

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Torsdag 13.oktober delte ordfører Marianne Borgen og leder for byutviklingskomiteen Victoria Marie Evensen ut Oslo bys arkitekturpris for 2016.

Årets pris gikk til Ullevål tårn, som fikk prisen fordi den utfordrer sementerte oppfatninger om kvalitet i det kommersielle byggeriet, og setter en viktig diskusjon om bokvalitet på agendaen. Samtidig er det et arealeffektivt, kompakt og bærekraftig prosjekt som er særdeles godt utformet og bidrar positivt til omgivelsene.

prisutdeling

Ordfører Marianne Borgen og leder for byutviklingskomiteen Victoria Marie Evensen delte ut Oslo bys arkitekturpris for 2016 torsdag 13. oktober.

Fremragende arkitektur

Arkitekturprisen er Oslo kommunes pris som skal hedre fremragende og nyskapende arkitektur. Alle kan foreslå prosjekter til prisen, som så vurderes av Rådet for byarkitektur, med Plan- og bygningsetaten som sekretariat. Rådet innstiller så til de folkevalgte, først byutviklingskomiteen og deretter forretningsutvalget, som så tildeler prisen.

I tillegg til kriteriene om arkitektur av høy kvalitet, så vektlegges også effektiv arealutnyttelse – i tråd med tanken om kompakt byutvikling. Byggene skal også gjennom sin utforming og sitt samspill med sted og miljø bidra til å heve, fornye og utvikle kvaliteten i de bygde omgivelsene. Ressurs- og miljøvennlig byggeri blir også vektlagt.

Som medlem i Rådet for byarkitektur vil jeg her presentere begrunnelsene for de tre prosjektene som ble valgt ut til årets pris og hederlig omtaler.

Vinneren Ullevål tårn

Boligprosjektet er innpasset i et område med eldre boligmasse fra 1950-, 60- og 70-tallet ved Ullevål sykehus, som opprinnelig var tjenesteboliger for studenter og sykehusansatte. Prosjektet bidrar til fortetting av området, men hever også anseelsen av området gjennom høy kvalitet på bygg og uteområder.

ullevaal_taarn_solon_eiendom_eksterior-3

Oslo bys arkitekturpris 2016 gikk til Ullevål tårn for nyskapende, kompakt boligbyggeri med god bokvalitet. Foto: Ullevål tårn, Solon Eiendom

Byggets grunnidé er å være et tre, med stamme i midten (funksjoner som heis, sjakt), og greiner med reder (leiligheter med balkonger). Balkongenes asymmetriske plassering understreker denne tre-formen.

Tårnet har fire leiligheter per plan, som alle er plassert i hjørnene med store vinduer, og som dermed har svært gode lysforhold. Tårnformen gjør at bygget ikke får noen forside eller bakside, og dermed gir noe til omgivelsene i alle retninger.

På bakkeplan har byggherre og landskapsarkitekter klart å åpne tomten mot omgivelsene. En dam, som også fungerer som fordrøyningsbasseng for regnvann, hever kvaliteten på utearealet.

Hedrende omtale til Ammerudgymmen

Av de 25 prosjektene som ble vurdert til årets arkitekturpris, fikk to prosjekter hedrendre omtale. Ammerudgymmen var et av dem. I dette prosjektet, som ble initiert i regi av områdeløftet på Ammerud, har man skapt en aktivitetspark på en nesten marginal tomt lands T-banen.

Ammerudgymmen. Foto: Plan- og bygningsetaten

Ammerudgymmen. Foto: Plan- og bygningsetaten

Her har medvirkning fra lokalsamfunnet hatt stor påvirkning for prosjektets innhold og form. Bydelens barn og unge har spilt inn til arkitektene hva de ønsket, og det har nå blitt en aktivitetspark for utendørs trening og fysisk aktivitet.

Anlegget er et lavt, bølgende dekke hvor materialbruken er enkel og dekket av lyst impregnert tre i med gummibark. Det bølgende dekket er delt inn i ulike soner, med aktivitetsapparat, men også soner som kan brukes som benk og «scene».

Denne flerfunksjonaliteten er smart og forbilledlig. Den brede involveringen, og anleggets gode utforming og kvalitet, har bidratt til at stedet nå brukes av mange grupper i befolkningen, fra barnehagebarn, skolebarn, ungdom, familier og treningsglade unge voksne. Ammerudgymmen har blitt et sosialt og funksjonelt fellesrom i nærmiljøet.

Framgården i Bygdøy allé

Det andre prosjektet som fikk hedrende omtale er rehabiliteringen av et gammelt kontorbygg fra 1921, «Framgården» i Bygdøy allé 4, tegnet av Magnus Poulsson (1881-1958). Gården er totalt rehabilitert for å møte dagens krav til moderne kontorstandard.

2-1024x683

Interiør, Bygdøy allé 4. Foto: Møller Eiendom

Samtidig er bygget tilbakeført gjennom en bevisst historisk og kvalitetsbevisst strategi som har gitt en god likevekt mellom kulturminnevern og nye arkitektoniske grep. Kontorer er fjernet for å få frem det opprinnelige overlyset fra taket og ned i bygningen.

Samtidig har man laget nye hull i dekkene i sentralrommet, som gjør at dagslys fra takvinduer nå når helt ned i kjelleren. Bygningen er et interessant forbildeprosjekt som kan være en inspirasjonskilde for gjenbruk av bygninger gjennom rehabiliteringer.

Fortetting med kvalitet i fokus

De tre prosjektene som er valgt ut er av svært ulike kategorier, men felles for dem alle er at de er at de bidrar til kvalitet i fortettingen av byen, er nyskapende og av arkitektonisk høy kvalitet.

Med stadig større fokus på helhetlig planlegging, fortetting og urbanisering håper vi prisen kan stimulere til at flere slike forbilledlige bygg i fremtiden. Særlig håper vi at prisen kan stimulere til mer kvalitet i boligbyggingen, og at vi i årene som kommer vil få flere boligprosjekt som vil kjempe om prisen.

Previous

Post-olympisk sikkerhetskrise i Rio de Janeiro

Next

Hva er egentlig en smart by og hvem skal den smarte byen være for?

1 Comment

  1. Henrik Wiig

    Leitagere, innvandrere og sosialklienter i slitne nabogårder synes det er fantatisk å få de nye rike naboenes flombelyste liv i fleisen gjennom enorme vinduer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén