Kollega Gro Sandkjær Hanssen mener at samtlige punkter i Oslo kommunes reguleringsplan for Hauskvartalet er juridisk bindende.

Hun leder for tiden et stort fireårig evalueringsprosjekt av Plan- og bygningsloven, som særlig går plandelen av loven nærmere etter i sømmene. Hun holdt nylig foredrag på seminaret «Fortsatt muligheter i Hauskvartalet?» i regi av Hausmania i Arkitektenes hus onsdag 19. oktober.

Hun mener ordlyden i reguleringsbestemmelsen paragraf 2 tilsier at det kreves en omfattende, aktiv og dyp involvering – helt oppe på et medstyringsnivå – når området nå skal utvikles videre.

8128212649_55891f72eb_b

Byøkologisk kulturkvartal

For de uinnvidde: Hausmania er et kulturhus i Hausmanns gate ved Akerselva i Oslo. Bygningene som utgjør Hausmania er eid av Oslo kommune. En gruppe aktivister «okkuperte» stedet vinteren 1999, som siden har vært drevet som et bo-, kunst- og kulturkollektiv.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

I januar 2004 kjøpte Oslo kommune kvartalet av Statsbygg, med det formål å opprettholde driften. Etter en omfattende medvirkningsprosess vedtok Oslo bystyre reguleringsplanen S-4387 som regulerer kvartalet til «spesialområde: byøkologisk kulturkvartal». Området fikk med det Norges mest spesielle reguleringsplan.

I fjor ble deler av området solgt til det private eiendomsselskapet Urbanium. Kommunen beholdt selv den delen av området der Hausmania er lokalisert, og disse lokalene skal nå pusses opp.

Urbanium overtok eiendommene i august 2016 og satte i gang en medvirkningsprosess via arkitektkontoret Context. I september har Hausmania kommunikasjon med Context og formidler blant annet følgende: «For styret er det umulig å gå inn en prosess som har som intensjon å rive Hausmannsgate 40.»

De mener at reguleringsplanen for området ikke har blitt fulgt, både ved å selge området, men også gjennom en ensidig beslutning om å rive bygg på området.

Riving av Hausmannsgate 40 i Hauskvartalet seiler opp som stridens kjerne.

Den foreslåtte rivingen av Hausmannsgate 40 seiler opp som stridens kjerne.

Utvikle Hauskvartalet – Nedenfra og opp?

I et debattinnlegg i Klassekampen mandag 19. mai i år poengterte leder i Oslo arkitektforening, Caroline Støvring, at LA21, som reguleringsplanen legger opp til, betyr en nedenfra- og opp-prosess. Dette er det motsatte av en utbyggerstyrt utvikling, hvor brukere/beboere og utbygger skal være like viktige parter som jobber frem mot et felles mål.

Hun spurte retorisk om «dette var forenelig med at Urbanium AS foreslår at Hausmannsgata 40 skal rives? Hva skjer da med beboerne og de til nå aktive medvirkerne?»

Plan- og bygningsetaten i Oslo har flere ganger, blant annet i en kort utredning til Byrådsavdeling for byutvikling fra januar i år, påpekt at flere av punktene i reguleringsplanen er «intensjonsrelaterte». Dette har blitt tolket som at de ikke er juridisk bindende.

hausmania

Reguleringsbestemmelsene er bindende

Gro Sandkjær Hanssen utdyper til Arkitektnytt hvorfor hun mener reguleringsbestemmelsen er juridisk bindende og ikke kun veiledende:

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

– Plan- og bygningsloven gir kommunene i Norge myndighet til å lage juridisk bindende reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplanene.

– Disse bestemmelsene har til og med paragrafer. Loven åpner altså for at kommunene skal kunne bruke reguleringplanene som et verktøy for å stille krav som går utover det loven omfatter.

– I reguleringen for Hauskvartalet stilles det slike krav til prosess og formål. Det forplikter de aktørene som skal gjennomføre planen på samme måte som de er forpliktet av de kravene kommunen stiller via reguleringen om størrelse på grøntområder, biologisk mangfold, byggehøyder og hvordan grunnen skal sikres, for å nevne noe, sier Hanssen.

– Det Oslo kommune har valgt å gjøre her, er å ta i bruk den myndigheten Plan- og bygningsloven gir kommunen. Her legger kommunen inn et sterkere medvirkningskrav enn det plan- og bygningsloven krever. Man må anta at reguleringsbestemmelsen ble slik fordi man har ansett kunnskapen hos brukere og beboere som av spesielt stor verdi, sier Hanssen.

hausmania-1

LA 21-prinsippene tar utgangspunkt i handlingsplanen Agenda 21, utviklet under FNs konferanse for miljø og byutvikling i Rio de Janeiro i 1992, også kjent som Rio-konferansen.

Agenda 21 ble videreført i Norge gjennom Fredrikstaderklæringen, en avtale inngått mellom kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner og lokalsamfunnet for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.

Les saken hos Arkitektnytt (27. oktober 2016)