Hvordan står det til med Europas byer?

Flere fagmiljø ved HiOA var nylig i Brüssel for å bli oppdatert på EUs politiske prioriteringer, kunnskapsbehov og fremtidige forskningsmål. Vi i By- og regionforskningsinstituttet NIBR møtte blant andre Lewis Dijkstra fra analyseenheten i EUs Directorate-General for Regional and Urban Policy.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

DG Regio har ansvaret for EUs by- og regionalpolitikk. De ga nylig ut rapporten «State of European Cities», som gjør opp status for europeiske byer på en rekke områder.

Rapporten er den tredje i rekken. De forrige rapportene kom i 2010 og 2007. Dijkstra redegjorde både for bakgrunnen og arbeidet med denne rapporten, samt for de viktigste funnene. Rapporten var et av bidragene fra EU til FNs Habitat III-konferanse.

I tillegg har EUs Urban Audit (Perception survey on quality of life in 79 European Cities) blitt gitt ut fire ganger, hvor den siste kom ut i år. Den undersøker livskvaliteten til innbyggere i europeiske byer.

Dijkstra er for øvrig også leder av EUs sykkelgruppe, som sikkert er et krevende verv i Europas mest trafikkopphopede by.

EUs urbane agenda

Rapporten skal bidra til å danne et grunnlag for utformingen av EUs urbane agenda. Blant annet gjennom å etablere en ny global «innbyggerbasert» definisjon på byer, og på å overvåke de urbane utviklingsmålene (SDGs).

Ved å definere faste parametre, kan rapporten bidra til at byer kan sammenligne seg med hverandre på en rekke felt, både i Europa og globalt.

DG Regio har også utviklet flere digitale verktøy til dette formålet, blant annet EUs Urban Data Platform og the Global Human Settlement Layer.

global-human-settlement

urban-flood-risk

Europas byer

Byene i Europa er dobbelt så tette som de nordamerikanske, men bare halvparten så tette som de asiatiske byene. Tettheten er likevel nok til å tilby svært effektiv kollektivtransport.

Befolkningsveksten er større i byene, i stor grad på grunn av migrasjon. Men urbaniseringen i Europa har bremset opp siden 60- og 70-tallet. Den yngre befolkningen flytter fortsatt til byene på grunn av utdanning eller fordi de er på jobbjakt. De eldre (60+) flytter ut. Og det er hovedstedene som øker mest, både i nasjonal tilflytting og innvandring.

Fri flyt av mennesker

På 90-tallet gikk faktisk innbyggertallet ned i 40 % av europeiske byer, og på 2000-tallet var det nedgang i 30 % av byene. EU-utvidelsene har ført til en betydelig flytting av en ressurssterk ung befolkning fra byer og land i Øst-Europa til byer og land i Vest-Europa.

Dette har både positive og negative ringvirkninger. Det kan ha konsekvenser for arbeidsmarkedet, boligmarkedet og for hvor mange som for eksempel velger yrkesfag og manuelle yrker i land som opplever stor arbeidsinnvandring, mens «avsenderland» kan oppleve lavere vekst, mangel på kompetent arbeidskraft og minkende innbyggertall.

Flyt av mennesker og arbeidskraft seiler opp som det viktigste politikkområdet i europeisk politikk de neste årene.

construction-worker-569126_640
Arbeidsutvandring er en av utfordringene for Europas østlige byer. Arbeidsmigrasjonen har også konsekvenser for tilflyttingsbyer, blant annet for yrkesfag og for boligmarkedet.

Byenes økonomiske utvikling

Europeiske byer har høyere del av befolkningen med høy utdanning, har flere bedrifter som opplever høy vekst, har lavere arbeidsledighet og har bedre jobb- og markedstilgang.

Men det er de største og rikeste byene som fortsatt vokser mest, mens de mellomstore og middels store byene sliter. Lavinntektsbyer opplever vekst, men mister fortsatt jobber til de større byene.

Eurokrisen har ført til at flere tar utdanning, men har også økt fattigdommen og arbeidsledigheten i europeiske byer.

Klima og miljø

De største europeiske byene leder an i egne land når det gjelder (relativt) lavere bilbruk, kollektivtrafikk, sykkelandel og tilrettelegging for fottrafikk (walkability).

Byene krever også en fjerdedel av landområdene og en tiendedel i lengden bygd vei sammenlignet med landsbygda. Om man ønsker økt jordvern også rundt byene bør man forsøke å fortsatt begrense og redusere byspredningen.

Mer enn 300 europeiske byer har forpliktet seg til en redusering av klimagassutslipp og har tatt viktige grep på dette området. Men mange sliter i økende grad med lokal luftforurensing. Dette gjelder også de norske byene.

Skrevet av

Profilbildet til Jan-Tore Berghei

Jan-Tore Berghei

Berghei er utdannet historiker, og er seniorrådgiver ved NIBR på HiOA. Her jobber han med kommunikasjon og formidling av instituttets forskning og øvrige virksomhet, og er redaktør for instituttets nettsider.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *