I europeisk sammenheng er det nå et sterkere fokus på at bypolitikk må sikre sosial integrasjon og samhørighet (EUs Urbane agenda, 2016). Har man et slikt mål, blir offentlig tilgjengelige byrom viktigere.

Samtidig må offentlige rom konkurrere med stadig flere interesser om stadig mindre areal. Særlig er grønne offentlige rom satt under press.

Urbane offentlige rom, som torg, møteplasser, parker og gater, er viktige i et demokratisk samfunn fordi de utgjør grenseflaten mellom den private og offentlige sfære. I et demokratiperspektiv har by- rommene alltid vært viktige.

Hva byrom betyr for demokratiet

I en slik situasjon er det viktig å diskutere de demokratiske dimensjonene av urbane offentlige rom. Særlig hva de betyr for utviklingen av bysamfunnet gjennom deres rolle for sosial inkludering, byliv og god og bærekraftig byutvikling (KMD 2016).

Det skriver NIBR-forskerne Heidi Bergsli og Gro Sandkjær Hanssen i artikkelen «Byrom for alle – urbane offentlige rom i et demokratiperspektiv». Artikkelen står i Plan 1/2017.