Oslos byråd har lagt ut et utkast til ny kommuneplan (samfunnsdel med byutviklingsstrategi), og høringsfristen er satt til 30. juni.

Arkitektnytt har snakket med tre arkitekter, en samfunnsøkonom og en sosialantropolog om planen. Fra HiOA er forskerne Rolf Barlindhaug (NIBR) og Bengt Andersen (AFI) intervjua i saken.

Usikkerhet og kritikk

Rolf Barlindhaug, samfunnsøkonom ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus, har merket seg at befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for Oslo mot 2040 i kommuneplanen er mer moderat enn den som ble laget året før. Antall innbyggere i 2040 er nedjustert fra 926 000 til 890 000.

– Dette skyldes først og fremst en forventing om lavere netto innflytting til Oslo, sier han. – Nettoinnflyttingen fra resten av landet til Oslo vil endre seg fra like stor inn- og utflytting til minus 2000 årlig, det vil si at det flytter flere ut av Oslo til resten av landet enn det flytter inn. Netto innflytting fra utlandet er anslått til omkring 4000 årlig. Det er særlig den siste forutsetningen som er beheftet med stor usikkerhet, sier samfunnsøkonomen.

Kommunens visjoner for alternativ boligbygging og ulike pilotprosjekter for en tredje boligsektor, tar Andersen med en klype salt.

– Kommunen ønsker seg et pilotprosjekt for det de kaller «rimelige kvalitetsboliger» på  Gjersrud Stensrud. Hva skal man med enda flere kommunale boliger på den siden av byen? Hvorfor ønsker de seg ikke prosjekter på Montebello? Hvis målet er en mindre segregert by, slik de skriver at det er, burde man gjort disse tingene i Fjordbyen, på Slemdal, på Nordstrand eller i andre boområder utenfor «østkanten». Uansett måtte man funnet en måte å finansiere det på, for eksempel ved å øke skattenivået. Dét burde i det minste vært drøftet, mener Andersen.

Les mer: Oslo-høring på forskudd (Arkitektnytt, 7. juni 2017)