Cape Town går snart tom for vann

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

Forsker Marianne Millstein, NIBR, OsloMet

Cape Town, en by med i underkant av fire millioner innbyggere, er i ferd med å gå tom for vann etter tre år med tørke. Også andre deler av Sør-Afrika er ramma.

Klimaendringer er en viktig bakenforliggende årsak til krisen, men den handler også om hvordan ressursene er blitt forvaltet. Myndighetene får nå sterk kritikk for ikke å handlet tidligere. Mens politiske ledere skylder på hverandre, forbereder innbyggerne seg på stengte kraner.

1. februar reduseres innbyggernes vannkvote fra 87 liter til 50 liter dagen per person. Dammene som er Cape Town sin hovedvannkilde, er snart tomme. Målet er å få ned forbruket slik at ikke dammene reduseres til et så lavt nivå at kommunen må stenge vannforsyningen i hele byen. Dersom det ikke skjer drastiske endringer raskt, vil man nå ‘day zero’ i midten av april.

Vann har lenge vært et problem

Da jeg startet å jobbe i Cape Town tidlig på 2000-tallet, var vannspørsmålet også på den politiske dagsorden. Den gangen var det et sentralt rettighetsspørsmål for de nye sosiale bevegelsene som protesterte mot privatisering og kommodifisering av kommunale tjenester, og mot påfølgende økte priser.

Vannmangel var noe som rammet de som ikke hadde råd til å betale regningene sine og dermed fikk stengt vannet, eller for de som bodde i uformelle bosetninger der tilgangen til vann er dårlig eller ikke-eksisterende. For middelklassen og eliten var tilgangen på vann sjelden et spørsmål, selv om avgiftene økte med høyere forbruk.

Vann har lenge vært et hett debattert tema i Sør-Afrika. Foto: Hlabekisa, Sør-Afrika / Hippo Roller, CC BY-NC-SA 2.0

I dag rammer krisen alle lag av befolkningen. Dette har bidratt til at det er etablert nye allianser i sivilsamfunnet, men vi ser også at underliggende sosiale skiller preger debatten om vannknapphet og fordeling blant annet i sosiale medier. Flere kommentatorer har minnet om at for mange sørafrikanere på landsbygda og i byene, så har knappe vannressurser alltid vært en del av hverdagen.

Sårbarheten i vannforsyningen har dessuten vært kjent lenge. Cape Town og Western Cape har et tørt klima og er avhengig av stabilt vinterregn. Infrastrukturen er god sammenlignet med andre afrikanske byer, men den har store oppgraderingsbehov.

Vannbeholdningen i Cape Town de siste årene. Kilde: Wikipedia, CSAG

Vannmangelen kan få store økonomiske konsekvenser for byen og for Western Cape-provinsen som huser 6,5 millioner innbyggere. Reduserte avlinger og produksjon betyr svekka matsikkerhet, men også mindre arbeid for de tusenvis av landarbeidere som jobber i sektoren.

Man er også redd for konsekvensene for turismen, som er en av de viktigste næringene. Kritiske institusjoner som sykehus og helsestasjoner vil unntas nedstengingen ved day zero. Men i en by med stor fattigdom og ulikhet kan en ekstrem vannmangel over tid også være en alvorlig helserisiko.

Vannmangel og stor ulikhet kan få alvorlige konsekvenser i Cape Town.

Vannmangel og stor ulikhet kan få alvorlige konsekvenser for befolkningen i Cape Town. Foto: Kevin Bessat, Unsplash

Hva gjøres i Cape Town?

Det er igangsatt en rekke tiltak for å sikre alternative vannkilder, blant annet borring etter grunnvann og rensing av sjøvann. Det klargjøres 200 vannposter som skal brukes til å fordele vann dersom kranene stenges i april.

Myndighetene og andre aktører gjennomfører storstilte opplysningskampanjer om hva innbyggerne må gjøre for å spare og resirkulere vann og sikre alternative vannkilder. Da jeg var i Cape Town før jul, var ‘save water’-slagord integrert i juledekorasjonen over Adderley Street, en av hovedgatene i sentrum.

Cape Towns juledekorasjoner. Foto: Marianne Millstein / NIBR, OsloMet

Cape Towns juledekorasjoner. Foto: Marianne Millstein / NIBR, OsloMet

Informasjonsmateriell forteller deg hvordan du kan fordele de allokerte literne i løpet av den dag, og oppfordret til færre og korte dusjer, oppsamling av gråvann. Begrensa bruk av vanntoaletter er oppfordra med slagordet if it’s yellow let it mellow, if it’s brown flush it down. Men kampanjer har ikke hatt tilstrekkelig effekt. I følge de siste tallene bruker fortsatt cirka 60 % av innbyggerne mer vann enn anbefalingen.

Infomateriell fra City of Cape Town.

Infomateriell fra City of Cape Town oppfordrer innbyggerne til å ikke skylle ned for ofte.

Blaming and shaming?

Et kontroversielt tiltak er lanseringen av et kart på byens offisielle nettsider. På kartet har man plottet inn husholdninger som holder seg innenfor de pålagte kvotene, som grønne dotter. De som bruker for mye vann, eller der man ikke har informasjon, er grått.

Dette er tross alt bedre enn det første forslaget, som gikk ut på å plotte inn de som brøt reguleringene med rødt. De insisterer på at dette ikke handler om blaming and shaming, men at det skal motivere andre til å intensivere innsatsen. Men kartet er detaljert. Det er enkelt på finne fram til gater og hus som ikke har fått ‘grønt lys’.

Karttjenesten City Water Map skal bidra til at byen sparer vann. Her et kartutsnitt fra et tilfeldig nabolag i Cape Town.

Karttjenesten City Water Map skal bidra til at byen sparer vann. Her et kartutsnitt fra et tilfeldig nabolag i Cape Town.

Problemet er at selv om huset eller husene i gata ikke er markert grønt, betyr ikke det automatisk at de aktivt bryter reguleringene. Det kan være feil ved vannmålere, det kan bo flere i husholdningen som gjør at de har søkt om tillatelse til høyere forbruk, vannledninger kan være ødelagt (et ikke helt ukjent fenomen i byen) og så videre. Det opplyses riktignok om slike feilkilder på nettsidene.

Mange ser det likevel mer som et verktøy for sosial kontroll, og i verste fall dypt udemokratisk utøvelse av makt ved bruk av teknologiske hjelpemidler, heller enn en gulrot for de som ønsker å bli like flinke som naboen.

Handler om mer enn vannmangel

Det som utspiller seg i Cape Town er ikke bare en ressurskrise. Det er også en politisk krise, som handler om fordeling av knappe ressurser og hvem som skal holdes ansvarlig for en bærekraftig vannforvaltning innenfor komplekse styringsstrukturer.

Sør-Afrika venter nå på regnet.

Sør-Afrika venter nå på regnet. Foto: Isabella Juskova, Unsplash

Som nevnt tidligere, så er vann et rettighets- og fordelingsspørsmål i Sør-Afrika. Retten til vann er skrevet inn i konstitusjonen. Men realiseringen av denne og andre sosioøkonomiske rettigheter er sammensatt.

Ansvaret for de ulike delene av vannforsyningssystemet er lagt til ulike nivåer i forvaltningen, og mange spør seg hvorfor man ikke har handlet sterkere og tidligere for å unngå den krisen som nå utspiller seg.

Den politiske spenningen mellom ANC-ledet vanndepartement og en provins og en by som ledes av det største opposisjonspartiet, Democratic Alliance (DA), kompliserer mulighetene for å finne proaktive løsninger.

Patricia de Lille, ordfører i Cape Town.

Patricia de Lille, ordfører i Cape Town. Foto: Morné van Rooyen, Wikimedia Commons

Det hjelper ikke at DA i Western Cape og Cape Town er lammet av en intern lederkrise. Byens ordfører er beskyldt for korrupsjon av sine egne, og har nå blitt fratatt myndighet blant annet for vannspørsmålet.

Partiets nasjonale leder har også blandet seg inn, noe som oppfattes som en uheldig politisering av situasjonen blant annet fordi han ikke har noe valgt mandat i provinsen eller bykommunen.

Snart valg

Om et drøyt år er det valg til nasjonalforsamlingen og provinsene, og vannkrisen kan dermed bli en kasteball i valgkampen. Cape Town har på mange måter vært DA sitt utstillingsvindu for god styring i de senere årene, men dette slår nå alvorlige sprekker.

il neste år er det valg i Sør-Afrika. ANC kan slå politisk mynt på at vannkrisa i Cape Town utspiller seg med opposisjonspartiet DA ved roret.

Til neste år er det valg i Sør-Afrika.

ANC på sin side har tapt mye støtte i de siste to valgene, også utenfor Cape Town. Men de kan nå slå mynt på at vannkrisa i Cape Town under DAs kontroll også er en styringskrise.

På sidelinjen står mer radikale alternativer som Economic Freedom Fighters. Tross sine egne kontroverser er det som vinner mest på at de to største partiene skylder på hverandre.

Men til syvende og sist betyr dette lite dersom innbyggerne må stå i vannkø heller enn valgkø, på valgdagen i 2019.

Previous

EURA 2018: Hvordan forene fortidas og framtidas urbane og regionale fortrinn?

Next

Treårig stipendiat i bystudier

2 Comments

  1. Hei!
    Takk for fin artikkel. Jeg lurer på en ting. Du skriver:

    “Klimaendringer er en viktig bakenforliggende årsak til krisen, men den handler også om hvordan ressursene er blitt forvaltet. ”

    Det har du helst sikkert rett i. Men så lurer jeg litt på betydningen av en tredje faktor, nemlig “vær”. Altså; I hvor stor grad er tørken et sjeldent værfenomen, og i hvor stor grad er det forutsigelig klimaendring? Har du noen statistikk over klimaendringer i det sørlige Afrika, sånn at det går an å si noe om sannsynligheten for at denne krisen kommer til å gjenta seg, om fem eller ti år, eller er det en “tusenårstørke” som sannsynligvis ikke kommer til å gjenta seg på veldig, veldig lenge?

    mvh,
    Lars Risan

    • Hanne Bruvik

      Her er en pressemelding hentet fra South African Weather Service sin Facebook side fra forrige uke som sier noe om dette med vær ( og noe om den politiske situasjonen i Cape Town):

      MEDIA RELEASE: Seasonal Forecasts under the current drought conditions in the Western Cape

      The South African Weather Service (SAWS) has noted with regret reports attributed to Western Cape Premier, Helen Zille that the province “finds itself facing a crisis because SA Weather Services (sic) got their predictions all wrong”. The Premier’s statement is disingenuous and extremely opportunistic coming as it does in the midst of a water crisis.

      Zille goes on to claim that “The South African Weather Services (sic) have said to me their models don’t work anymore, in an era of climate change”. We view this in a very dim light as the Premier only had one briefing from SAWS and already draws conclusions on our work. This is regrettable as SAWS would not comment on policy makers and the lack of action on advice that we have given. SAWS has had discussions with the Premier and respectfully requested her to refrain from casting aspersions on the work of the Service. The Weather Service has further more offered the Premier access to all weather information and resources to enable her to speak from a position of knowledge rather than speculation. Now it seems this offer was not taken up.

      SAWS is tasked with providing timely and accurate scientific data in the field of meteorology to the South African population. The organisation plays a vital role in South African public life, not just as a provider of key services, but also in empowering citizens to adapt to the effects of ever changing weather patterns. SAWS is in a unique position to provide valuable meteorological drought monitoring and outlook support information to society. The organisation hosts a comprehensive data bank of climate variables across the entire country, including the Western Cape Province.

      Most rain in the Western Cape Province falls during winter months (April to September), and very little rainfall is received during summer months. Rainfall in the Western Cape Province is often modulated by the passage of cold fronts. These cold fronts are systems that develop over the Southern Ocean, and the cross-continental passage of these fronts are important for Cape Town’s rainfall. As global weather systems propagate northwards during winter months, more fronts pass over the southern continental tip of Africa. Since cold fronts form part of a highly variable eastward propagating wave pattern of air flow over the Southern Ocean, the frequency of the cross-continental passage of cold fronts across the Western Cape province is currently difficult to predict at a seasonal time range (one to three months in advance), and more research is required. This is in contrast to South African summer rain that is modulated by the flow of moist tropical air from the equatorial regions, and which is significantly influenced by the El Niño Southern Oscillation (ENSO) – note that ENSO events have very little influence on the rainfall of the Western Cape Province. The predictability of the phase of the ENSO (El Niño or La Niña), which is characterized by changes in sea-surface temperatures in the equatorial Pacific Ocean, makes seasonal predictions more reliable for the summer rainfall region than for the winter rainfall region where rainfall is influenced by highly variable Southern Ocean circulation.

      According to the South African Weather Service (SAWS) observations since 1921, the average rainfall in SAWS’ rainfall district 4 (this rainfall area includes Cape Town area) is 820 mm per year. Over the past three years, annual rainfall totals of 549 mm for 2015 (2nd driest year since 1921), 634 mm for 2016 (14th driest year since 1921) and 499 mm for 2017 (driest year since 1921) were recorded. This implies that two of the driest years recorded since 1921 have occurred in the past three years, which makes the Cape Town drought exceptional. It should, however, be noted that these low rainfall totals are not necessarily indicative of a drying trend in the Cape Town area, since 1112 mm was recorded in 2013, making 2013 the 6th wettest year since 1921, while 853 mm of rainfall which is above the average was also recorded in 2014.

      Historical statistics play an important role in defining averages, and in setting upper and lower thresholds for expected rainfall totals. According to the SAWS District Rainfall data record (1921 to 2017), SAWS’ rainfall district 4 area receives an average of 820 mm of rain per year. Most rain (77%) falls during the months April to September, with only 23% of the rain falling in the months October to March. The likelihood for summer rain in the Cape Town area is therefore slim. However, the monthly District Rainfall record could be used to estimate the probability for rain to occur in the summer months. For example, the District Rainfall record can provide a good estimation of what rainfall was observed in history, and which can then be used to establish the percentage likelihood of a certain rainfall total range to reappear in 2018, based on a 97-year historical record. For example, from the rainfall records it is extremely unlikely that rainfall totals will exceed 150 mm for the months January, February and March 2018, since it never happened in history. For April 2018, however, there is a 44% possibility for the monthly rainfall total to fall in the 51-100 mm range, while there is a 58% possibility that rainfall totals for April 2018 will not be higher than 100 mm.

      The SAWS seasonal prediction issued at the end of January 2018 does not indicate significant rainfall during the 2018 autumn season for the south western parts of the country. However, the far north eastern parts of South Africa are expected to receive above-normal rainfall during the 2018 immediate late summer and early autumn. It is important to note that informative seasonal predictions for the winter rainfall region will only become available in April and May. During this period, all factors will be considered to formulate the best possible outlook for the winter rainfall regions.

      The Western Cape Province will remain dry for the next two weeks, with the exception of some periods of light rain in areas along the south coast. Further, the next two weeks may see better rainfall conditions developing over the summer rainfall regions (central and eastern parts) of the country as the atmospheric conditions have become favourable.

      In the short term, south-western parts of the Western Cape (including Cape Town) are expected to remain rain-free for the remainder of this and next week. The eastern parts of the Western Cape do, however, stand a chance of some precipitation during Friday (26 January 2018) and Saturday (27 January 2018). Elsewhere, there are good rainfall prospects over the central and eastern parts of South Africa during the next 7 days. Please note that there will be a risk of localized flooding in places where good rainfall is expected.
      The South African research community and SAWS are working hard to improve the seasonal forecasts in the country. This includes, amongst others, studying the effects of increased spatial resolution on the skill of models, influence of the stratospheric variability on predictability and the effects of local oceans on predictability as well as improving the physics and dynamics in models.

      SAWS has demonstrated great success in the short-term forecasting of rainfall events for the Cape Town area. This is achieved through the daily weather forecasting model simulations that are performed on the SAWS super computer facilities, in conjunction with the interpretation of forecasts by highly experienced and committed weather forecasters.

      The Premier must appreciate that she is not a Meteorologist nor a Scientist, therefore we would be interested to know who her sources on climate change and the role of weather services are. We trust that the Premier will avail herself and her team of advice and access to credible information provided by this competent service and will stop making unwarranted comments about the scientific work of the South African Weather Service and frankly all scientific communities, including engineers providing information to her and other policy makers. Blaming the weather, or climate and the Weather Service is a cop-out for policy inaction and ineptitude in implementation of multidisciplinary research and reports that have long pointed to the water challenge in the country, the Western Cape and in Cape Town.

      mvh
      Hanne Bruvik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén