Onsdag 25. april gikk Aftenpostens byutviklingskonferanse av stabelen på Sentrum scene. Kjente byfjes som Erling Dokk Holm, byrådsleder Raymond Johansen og plan- og bygningsdirektør Ellen de Vibe belyste videreutviklingen av Oslo sentrum og målet om å skape mer byliv.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Vi hørte også fra næringsliv, fagfolk og ideelle aktører som brenner for byen. Og vi fikk en underholdende diskusjon mellom fargedesigner Dagny Thurmann Moe og arkitekt Harald Martin Gjøvaag om fargebruk i norske byer.

En av konklusjonene jeg sitter igjen med fra kvelden er at Oslo sentrum stadig utvider seg. Og det beveger seg østover. Det tar initiativtakere i byens næringsliv innover seg. De har innsett at byen har et stort potensiale for mer byliv – også utenfor det vi tradisjonelt har kalt Oslo sentrum.

Nytt matmarked på Grønland? Et foreslått glassbygg bygget inn under Nylandsbrua var et av prosjektene som ble lagt frem på konferansen. Illustrasjon: Tuvalu Arkitekter

Nevzat Arikan, en av kreftene bak Nedre Foss Gård, la frem sitt forslag om et matmarked under Vaterlandsbroa. Runar Eggesvik fra Trøbbelskyter, som blant annet står bak braksuksessen Kulturhuset ved Youngstorget, avslørte deres ferske planer for Tøyen.

Og Gunn Helen Hagen fra Norges Varemesse fortalte om oppussingsplanene for Oslo Spektrum, som ønsker å gi byen et ordentlig kongressenter ved landets største transportknutepunkt. Slik vil de også skape mer aktivitet i området.

Thomas Berman fra SoCentral snakket om ønsket om å involvere byens innbyggere i å revitalisere Kirkeristen. Arikan la vekt på det samme ønsket i sin visjon om å skape et mangfoldig matmarked for de som bor i området. Her ønsker de også å engasjere og skape karrieremuligheter for innvandrerkvinner. Også Eggesvik vektla ønsket om å skape et bredt tilbud for alle som bor på Tøyen, på tvers av kulturer og aldersgrupper.

Byrådslederen vil ha et varmere Oslo med mer byliv. Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet, CC BY-ND 2.0

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) vil ha mer byliv og et varmere Oslo. Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet, CC BY-ND 2.0

Folk ønsker flere lokale tilbud

Næringslivet har identifisert et behov blant Osloboerne. Etter stedsanalyser og forskningsprosjekter både i Oslo og ellers i Norge, sitter vi som fagmiljø også igjen med inntrykket om et sterkt ønske om flere tilbud der folk bor. Det var også tilfellet da vi gjennomførte et pilotprosjekt blant seniorer på Sagene i fjor.

De forteller at det er lokale muligheter og tilbud som gjør det mulig for dem å klare seg mer på egen hånd i hverdagen og bo hjemme lengst mulig. Et vitalt og aldersvennlig nærmiljø sparer samfunnet for galopperende utgifter som flere sykehjemsplasser og hjemmepleie kan påføre oss.

Et variert tilbud i nærmiljøet gjør at eldre på Sagene kan klare seg i hverdagen og bo hjemme lengre. Foto: Helge Høifødt, Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0

Et variert tilbud i nærmiljøet gjør at eldre på Sagene kan klare seg i hverdagen og bo hjemme lengre. Foto: Advokat Dehlis plass, Helge Høifødt, Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0

Men det er ikke bare de eldre som ønsker seg tilbud i nærheten. Flere stedsanalyser fra miljøer ved OsloMet viser gjennomgående at også ungdom og andre innbyggere skriker etter tilbud i sine nærområder.

Enten de nå holder til på ulike steder i Groruddalen, på Tøyen, eller på andre steder i byen. Manglende tilbud for ungdom skaper kjedsomhet, som igjen kan føre til kriminalitet og rus som igjen kan koste samfunnet store summer.

Timinuttersbyen

Tidligere var idealet å dele byene inn i ulike funksjonsområder, der man bodde i et område, jobbet i et annet og handlet i et tredje. Nå snakker mange om å skape fem- eller timinuttersbyen.

Hovedprinsippet bak ‘timinuttersbyen’ er at man ikke skal behøve å bruke timesvis på å farte mellom jobb, skole, arbeid eller fritidsaktiviteter. Kortere avstander og reiseveier gjør at innbyggerne sparer tid. Men det samtidig samfunnet for økende utslipp, transportbehov og dyr infrastruktur. Det legger også mindre press på landbruksareal og naturområder.

I timinuttersbyen er målet å begrense transportbehovet i samfunnet, og legge til rette for aktive transportformer som gange og sykkel.

I timinuttersbyen er målet å begrense transportbehovet i samfunnet, og legge til rette for aktive transportformer som gange og sykkel.

En måte å få til dette på er raskere og bedre forbindelser innad i byen,  mellom bydelene og til og fra sentrum. Dette kan man oppnå ved å tilrettelegge enda mer for buss, trikk og tryggere sykkel- og gangmuligheter.

En annen måte å skape timinuttersbyen på er å legge til rette for flere boliger i og nært sentrum. I dag huser Oslo sentrum rundt 1 000 innbyggere. Dette er bare halvparten så mange som Tromsø sentrum, og langt færre enn sentrum i Bergen og Trondheim.

Men det er både krevende å dyrt å få opp antallet boliger i et område hvor tomteprisen er høyest i landet. Infrastruktur til mer effektiv transport er enda dyrere.

Mange krefter er enige om at Kvadraturen i Oslo trenger flere boliger.

Mange er enige om at sentrumsstrøket Kvadraturen i Oslo trenger flere boliger. Men det er like viktig å skape gode nærmiljø der folk allerede bor.

Skap mer byliv der det allerede bor folk

Et rimeligere alternativ er å legge til rette for byliv der folk allerede bor. Særlig hvis vi tar høyde for at de fleste boligene vi trenger i framtida allerede har blitt bygd. Det er klart man bør jobbe for å få flere boliger i sentrum, men det er like slående hvor mange 1. etasjer i befolkningsrike og bynære nabolag som tidligere har vært butikk-, kultur- og næringslokaler som nå for lengst har blitt konvertert til bolig.

På grunn av høye boligpriser, lite boligbygging og høy etterspørsel har dette gitt raske penger til investorer og borettslag. Konsekvensene har blitt ensformige nabolag som i stor grad består av boliger. Men et nabolag sovner når det blir for ensformig, det gir oss ingen grunn til å stoppe opp på vei hjem og tilbringe tid der.

Det samme ser man i Kvadraturen, som ‘sovner’ på grunn av en annen type ensformighet – det er nesten ingen som bor der. Dette viser at det fortsatt finnes et stort potensiale for mer byliv og en bedre miks av funksjoner i mange sentrumsnære deler av Oslo.

Det samme gjelder andre steder i byen som har høy befolkningstetthet. Løsningen for godt byliv ligger nettopp i den gode miksen og et mangfold av tilbud. Disse områdene er også fulle av parker, strøk og byrom som trenger et løft.

Vogts gate er et av stedene folk på Torshov finner et godt lokalt tilbud. Foto: Bent Tranberg, CC BY-NC-SA 2.0

Vogts gate er et av stedene folk på Torshov finner et godt lokalt tilbud. Foto: Bent Tranberg, CC BY-NC-SA 2.0

Den gode miksen

Fredag 4. mai feiret vi Jane Jacobs’ day, fødselsdagen til den kjente byaktivisten fra New York. En av hennes teser er at hvis man har variert menneskelig aktivitet på gateplan gjennom hele dagen, vil dette skape en opplevelse av økt trygghet i et område. En større variasjon i tjenester og tilbud på tvers av generasjoner og interesser gjør at man heller ikke skaper rene nattklubb- og utelivsstrøk.

Det blir spennende å se hvilke effekter vi får se på Grünerløkka når Thorvald Meyers gate stenges for parkering og gjennomfartstrafikk, og dersom Sofienberggata og Helgensens gate omreguleres til gågater slik byrådet har varslet.

Men det er ikke bare byrådet som er frempå. Innbyggerne tar også selv grep for å skape mer byliv. På Kampen har de kjempet fram et vedtak om å fjerne bilene fra Thorbjørn Egners plass, og tilsvarende innbyggerinitiativ ser vi også andre steder i byen.

På Sagene har bydelen vedtatt å prøvestenge Kyrre Grepps gate ved Haarklous plass for å skape en sammenhengende park uten biltrafikk, men må vente til 22. juni før vedtaket blir iverksatt. Flere nabolag ser nå nytten med å prioritere mennesker og lokale aktiviteter.

Innbyggere på Kampen i Oslo ønsker å gjøre Thorbjørn Egners plass bilfri på permanent basis. Foto: Aktiv i Oslo

Innbyggere på Kampen i Oslo ønsker å gjøre Thorbjørn Egners plass bilfri på permanent basis. Foto: Aktiv i Oslo

Så hvis byrådet mener alvor med intensjonen om å skape en varmere by med mer byliv, og ønsker å skape en grønnere by som får ned transportbehovet og klimautslippene i samfunnet, bør de ta beboernes ønsker om flere lokale tilbud på alvor og fortsette å stimulere til dette.

Spill på lag med beboere, entreprenører og aktører som tør å satse lokalt for å skape bedre nabolag. Det vil gi oss et varmere, tryggere, grønnere, pulserende og mer aldersvennlig Oslo – også utenfor sentrum.

En kortversjon av innlegget er publisert i Aftenposten 7. mai 2018
Hovedfoto: Jorge Franganillo, CC BY 3.0