Bodø har de siste årene fått stor oppmerksomhet for sine byutviklingsplaner. Nedleggelsen av Forsvarets hovedflystasjon i byen, og det faktum at rullebanen på den sivile lufthavnen snart må erstattes gjør det mulig å bygge en ny flyplass i sørvestenden av Bodøhalvøya.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Flyttinga åpner opp om lag 3 400 dekar sentrumsnært areal. Kommunen har satt seg et mål om at byen innen 2020 skal være en av rundt 100 byer i Europa med status som et europeisk smart city-fyrtårn. Men byen har møtt stor konkurranse i EU-finansieringen og leter etter penger til å realisere Ny by-prosjektet. Derfor har planene også tiltrukket seg investorer fra fjern og nær.

Internasjonalt har mange store og mindre byer de siste årene fått erfare hva som skjer når store internasjonale selskaper banker på døren med pengesekker og smarte løsninger.

For det er gode penger i ‘smarte byer’, både ved å få etablert sin infrastruktur og sine teknologiske løsninger som standarder i markedet, og ved å få tilgang til å samle inn data fra byenes innbyggere og systemer. Alle har ikke nødvendigvis edle intensjoner. I lørdagens DN kunne man lese at Bodø nå har fått smake på det samme.

Bodø i sentrum av verden

Som en moderne August fra Hamsuns Landstryker-trilogi kom amerikaneren Danny Hayes til Bodø i våres. Han opprettet raskt flere selskaper i byen, og 7. juni var han invitert av Innovasjon Norge til å holde innlegg under deres arrangement Innovasjonstalen 2018. Hayes mente at byen sto i en særstilling internasjonalt, og kom med løfter om milliardinvesteringer til byutvikling og grønn teknologi.

Faksimile: Bodonu.no

Faksimile: Bodonu.no

I innlegget sitt snakket Hayes varmt om mulighetene for gigantinvesteringer i Nordland. Det skulle opprettes enorme datasentre, fiberkabler og ikke minst teknologi og mennesker som kan utvikle grønn teknologi og smarte byer. Fiberkabler skulle strekkes rett over Nordpolen til Kina.

Milliarder skulle investeres, og tusenvis skulle ansettes for å fylle på med eksperter som skulle gjøre Bodø til et globalt senter for utviklingen av smart byutvikling og ny grønn teknologi.

Til Avisa Nordland sa han spøkefullt at han vanligvis reiser med et «batteri av advokater», men at han ikke trengte dette i Norge for her er man ærlige. «Det dere har i Nord-Norge kan selv en apekatt selge», fortalte han næringslivet som hadde samlet seg i Bodø, og selv om byen er liten vil ambisjonene føre til at «byen vil bli et sentrum i hele verden.»

– Vi kunne reist hvor som helst i verden. Men vi valgte å komme til Bodø for å hjelpe dere å bli verdens smarteste by. Hvis det er OK for dere, står vi klar med to milliarder kroner, sa den amerikanske investoren under sin tale.

Dagen etter prydet han forsiden på avisa med overskriften «Tenker rask grønn vekst». Hayes hadde skrudd på sjarmen, og mange bet på.

Hayes representerte Harvester Trust. Dette er et investeringsfond som visstnok skal videreføre arven fra oppfinnerne av den mekaniske innhøstingsmaskinen McCormick Reaper – som gjorde familien rik på 1800-tallet.

Senere har det det avslørt at Harvester-eieren Sargent McCormick ikke har noe med denne familien å gjøre. I realiteten har hverken Danny Hayes eller hans partner Sargent McCormick hatt noen form for fullmakt over denne familiens eiendeler.

Flyttingen av flyplassen i Bodø vil åpne opp for utviklingen av 3 400 dekar med sentrumsnært areal. Illustrasjon: Bodø kommune

Flyttingen av flyplassen i Bodø vil åpne opp for utviklingen av 3 400 dekar med sentrumsnært areal. Illustrasjon: Bodø kommune

«Bodø må leke med verden»

Det var direktør i Innovasjon Norge Nordland, Monica Ahyee, som fikk den amerikanske forretningsmannen til å tale i Bodø. Hun var selv hovedtaler ved Innovasjonstalen 7. juni.

Ifølge Innovasjon Norge hadde de bedt Hayes legge frem Harvester Trusts investeringsplaner, hva næringslivet og det offentlige kan gjøre for å tiltrekke seg investorer, og hvilke muligheter de ser i Bodø og Nordland.

Ahyee mener ifølge AN at man bør gi utenlandske investorer en sjanse. Til NRK opplyser hun at det lokale næringslivet uttrykte interesse for Hayes, og at Innovasjon Norge på bakgrunn av dette inviterte ham til å tale.

Dette har i ettertid blitt møtt med kritikk fra media. Nettavisen E24 mener at Innovasjon Norge ga Hayes legitimitet og bidro til å lokke inn en rekke lokale samarbeidspartnere – og investorer. E24 mener at det ikke er urimelig at et oppfattet «grønt lys» fra Invest in Norway og Innovasjon Norge for Hayes og Harvester Trust ble fulgt opp av næringslivet lokalt.

Redaktør Arne O. Holm i High North News mener at ønsket om å skape arbeidsplasser nok har vært større enn viktigheten av grundige bakgrunnssjekker i denne saken. I slutten av august måtte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen redegjøre for Næringsdepartementets rolle i Hayes-saken.

Dette etter at Rødt tok opp saken i Stortinget. Isaksen redgjorde at statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) ba departementet om en sjekk av Harvester Trust i april. Bjarmann-Simonsen var inntil nylig prosjektsjef i «Smart City» og omstillingsprosjektet i Bodø «Ny by – ny flyplass».

Invest in Norway, som er en del av Innovasjon Norge, vurderte selskapet som seriøst, og Bjarmann-Simonsen rådet kommunen til å bidra til ønskede investeringer i Bodø og til å være «tett på» Harvester Trust.

Så sent som 29. juni skrev Bjarmann-Simonsen en kronikk i AN, hvor han forteller at visjonen er å skape verdens smarteste by, og at byen da må ønske internasjonale investeringer velkommen og «leke» med aktørene.

Skal vi lykkes, klarer vi det ikke alene. Vi må leke med verden. Hvis verden vil leke med oss, og det vil den. Det gjør den allerede i utallige prosjekter som ruller og går. Mulighetene er faktisk så store at de til og med krever at hele Nord-Norge leker på lag i møte med verden.

– Daniel Bjarmann-Simonsen

 

Hva gjør man når noen kommer og sier at de vil investere 2 milliarder dollar i byen din?

Dagen derpå

Nå har Bodø våknet til bakrusen og må ta fatt på oppvasken. Flere lokale investorer inngikk samarbeid med amerikanerne og har tapt millionbeløp. Noen ga sin oppsigelse i trygge jobber i tro på at det amerikanske eventyret ville gi dem og byen store muligheter.

Både fotballklubben Bodø/Glimt og Konserthuset Stormen inngikk sponsoravtaler i millionklassen. Tidligere Bodø-ordfører Odd Tore Fygle gikk av på dagen som styreleder i Stormen konserthus, etter konserthusdirektørens signering av avtalen.

Men alt tyder på at rådmann Rolf Kåre Jensen i Bodø ser ut til å ha holdt hodet kaldt. I juni svarte han følgende på spørsmål fra bystyret i Bodø om det amerikanske investeringsselskapet:

– Når noen kommer og sier at de har 2 milliarder dollar de ønsker å investere, så sier ikke rådmannen at vi slamrer igjen døra. Vi har dialogen med dem som vi har med andre. Det blir ingen intensjonsavtale, men vi prøver å holde dem varme på lik linje med andre. Vi har ikke sagt at vi ikke vil ha dem med, men de må komme med konkrete prosjekter. Vi vil ikke gi dem noen særfordeler.

Når oppvasken nå tas har hverken offentlige midler, tomter eller oppdrag blitt tildelt eller solgt, og de eneste skattepengene som har forsvunnet i oppstyret ser ut til å være noen regninger fra møter med selskapet. Men det er likevel grunn til å stille seg kritisk til at det offentlige som døråpner bidro til å gi en skrønemaker legitimitet i media og hos det lokale næringlivet.

Siste ord er garantert verken sagt eller skrevet om Danny Hayes-saken. Det er absolutt noe å lære for oss alle, skriver AN-journalist Stein Sneve. Det er det nok flere enn Bodøværingene som bør ta innover seg, og den sunne skepsisen Bodø kommune har utvist i denne saken bør være et eksempel til etterlevelse når andre byer skal utvikle seg videre.