Ti år etter innføringen av den nye plan- og bygningsloven (2008) har nå planleggingsdelen blitt evaluert. Tidsskriftet Plan kommer i disse dager ut med et spesialnummer om evalueringen av plan- og bygningsloven (EVAPLAN2008).

Det gis også ut to bøker på Universitetsforlaget med funnene fra prosjektet. Forskerne finner blant annet at:

  • Loven i for liten grad sikrer boligsosiale mål og ambisjoner, og ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn.
  • Loven sikrer heller ikke et godt nok system for å fange de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold.
  • Lovens koblinger til konseptvalgutredninger, sykehuslokaliseringer og tiltak etter energiloven er mangelfulle.
  • Loven har behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne – og fordele – planskapte verdier, for å i større grad sikre økonomisk bærekraftig utvikling.
  • Det kreves flere verktøy eller ordninger for at kommunene som folkevalgte organ skal kunne ta strategiske grep i planleggingen.

Evalueringen er finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennom Norges forskningsråd. Spesialummeret har flere artikler fra forskerne i prosjektet, og kan leses i Idunn.

Pbl (2008) – en lov for vår tid?

Forskningsprosjektet har gjennom både juridiske, arkitekturfaglige og samfunnsfaglige studier belyst hvordan loven fungerer. Prosjektlederne Gro Sandkjær Hanssen (NIBR, OsloMet) og Norut-forsker Nils Aarsæther redegjør for hovedfunnene i evalueringen.

Flere systemsvakheter evalueringen avdekket går på plansystemets manglende evne til å håndtere det nye utfordringsbildet knyttet til klimaendringer på en helhetlig måte, og likeså de økologiske, sosiale og økonomiske konsekvensene som følger av dem.

Legger man den vedtatte internasjonale og nasjonale klimapolitikken til grunn, bør planlegging i større grad være redskap for transformasjon mot et lavutslippssamfunn. Også sosial bærekraft må i større grad sees på som en forutsetning for økonomisk bærekraft.

Les mer om hovedfunnene: – Plan- og bygningsloven bør endres (Viten og praksis, 4. september 2018)

Svak kontroll i plan- og bygningsretten

Sikrer lovgivningen at det utøves tilstrekkelig kontroll med vedtak truffet med hjemmel i plan- og bygningsloven? – Lovgivningen legger til rette for at det kan føres intensiv kontroll, men loven sikrer ikke at det faktisk gjøres. Systemet er sårbart, mener forfatterne Nikolai K. Winge (UiO) og Fredrik Holth (NMBU).

Vi må kunne slå fast at det i lovgivning er lagt til rette for en relativt intensiv forvaltningskontroll med kommunen i saker etter plan- og bygningsloven. Samtidig finnes det flere eksempler på uforsvarlig forvaltning uten at det gripes inn.

Dette gir grunn til å stille spørsmålet om hvor svakheten i systemet ligger. Er det kontrollmulighetene som ikke benyttes, eller kan svakheten spores tilbake til et regelverk som gir forvaltningen for stor frihet i vurderingen av når kontroll skal utøves?

En plan for strategisk politisk styring?

Plan- og bygningsloven 2008 legger et tydelig ansvar på de folkevalgte for planleggingens overordnede og strategiske deler. Politikerne innfrir ikke denne ambisjonen i tilstrekkelig grad. Det blir lettere å oppnå politiske ambisjoner ved å lovfeste planstrategier og å skape en direkte kobling mellom samfunnsdel og økonomidel, ifølge forfatterne Toril Ringholm (UiT), Nils Aarsæther (Norut) og Hege Hofstad (NIBR, OsloMet).

Kommunepolitikerne er et stykke unna det å realisere lovgiverens ambisjon om at det skal være reell politisk styring av de strategiske elementene i plansystemet. Særlig kommer dette til uttrykk i fraværet av politisk engasjement i utformingen av planstrategi.

Virker PBL etter hensikten?

Plan- og bygningsloven har to nivåer av reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering. Skillet mellom disse to er imidlertid utydelig. Vi trenger ikke flere plantyper i loven. Men vi trenger et tydeligere skille mellom de plantyper vi har og bruken av dem, skriver Elin Børrud (NMBU).

Vi trenger opplagt planredskaper rettet mot områdeutvikling for å få gjennomført kommuneplanens arealplanstrategier. Mange kommuner, ikke bare Oslo, oppfatter at lovens virkemidler ikke er tilstrekkelig.

Kommentar: EVAPLAN og den norske plandiskursen

Nils Aarsæther (Norut) kommenterer også det tverrfaglige arbeidet med evalueringa. Rundt 20 forskere fra ulike disipliner og fagmiljø fra hele landet har jobbet over fire år med prosjektet, som har vært finansiert av Norges forskningsråd.

Evalueringa av plandelen i plan- og bygningslova (pbl) har vore gjennomført av ei tverrfagleg samansett forskargruppe. Fagfolk med bakgrunn i rettsvitskap, statsvitskap og arkitektur er kanskje dei som gjort seg sterkast gjeldande, men evalueringa bygger også på sosiologisk, kulturfagleg, arealfagleg og naturfagleg kompetanse.

Dei fleste planforskingsmiljøa har vore involvert i evalueringa – med to viktige unntak: Det «kommunikative» Volda-miljøet og det «fysiske» Trondheimsmiljøet var ikkje med på evalueringa. Spørsmålet er om arbeidet over meir enn fire år i forskargruppa på nærare 20 deltakarar har gjort noko med planforskarane. Er samarbeidet blitt betre, og har plandiskursen fått nye tyngdepunkt?

Evalueringens lanseringskonferanse

Referanser