Seniorforsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Seniorforsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

22. – 24. mai neste år går Urban Future-konferansen av stabelen i Oslo. Vi ved NIBR og OsloMet vil delta med flere forskere i denne stormønstringen – der 3 000 ‘citychangers’ og 400 byer vil møtes for å drøfte bærekraftig byutvikling og framtid i lys av klimakrise og global usikkerhet.

Konferansen er en sentral del av programmet Oslo har lagt som europeisk miljøhovedstad 2019. Året kick-startes på SALT første helgen i januar med isbading og en rekke andre politiske og sosiale arrangement. Urban Future-konferansen er Europas største i sitt slag rettet mot bærekraftig og grønn byutvikling. Den omfatter 200 innledere i 50 ulike sesjoner bygd rundt en rekke aktuelle politiske tema;

  • Leadership and city governance
  • Urban mobility
  • Green business & innovation
  • Built environment & architecture

Vi vil delta med flere forskere knyttet blant annet til prosjektene GreenGov og Smart Mobility Suburbs (SMS), som retter fokus mot styring og lederskap av henholdsvis det grønne skiftet og grønn mobilitet. Oslo og Osloregionen og byene Gøteborg, København og Cape Town studeres. I forskningen pløyer vi dypere i hva samskapende lederskap i byer er – og hvordan det kan fremmes. Begge prosjektene er finansiert av Norges forskningsråd.

Interessekonflikter i det grønne skiftet

Byer er helt sentrale aktører og arenaer for å fremme robuste, klimanøytrale og bærekraftige samfunn. Men når byer stilles overfor komplekse problemer (‘wicked problem’), slike som klima- og andre sosiale og politiske utfordringer reiser, er det ingen enkeltaktør som kan løse problemene. Da blir det viktig for kommunen å fremme samarbeid på tvers av offentlige, private og sivile aktører og interesser. Slikt samarbeid må sikre en rekke forhold knyttet til tjenestelevering, medborgerskap, demokrati, og felles dialog om framtiden.

Den kraftige motstanden med voldelige protester fra ‘de gule vestene’ mot Macron’s karbonskatt og forslag om bensinavgiftsøkninger i Frankrike, viser at politisk lederskap og folks tillit til dette lederskapet er helt sentralt for å få gjennomført upopulære klimapolitiske endringer. Det grønne skifte reiser en rekke sterke interessekonflikter på tvers av sosial skiller, by og land og mellom lokal befolkning og politiske eliter.

Gjennomføringen av det grønne skiftet krever derfor nye arenaer og nye roller der ulike aktører må involveres for å enes om målsettinger, løse målkonflikter, skape læringsarenaer, og fremme nye innovative og forutsigbare løsninger. Ikke minst må vi ha kunnskap om hvordan rigge gode og tillitsbaserte styrings- og plansystemer.

Manifestation du mouvement des gilets jaunes, à Belfort, le 01 décembre 2018.

Fra de franske ‘gule vester’-protestene (Mouvement des gilets jaunes) 1. desember 2018. Foto: Thomas Bresson, Wikimedia Commons

Tillitsbasert lederskap?

Det er derfor viktig hvordan politiske og administrative ledere evner å bygge tillitsbasert lederskap og skape aksept for potensielt upopulære tiltak – både på høyre- og venstresiden i politikken.

Dette blir sentrale tema for det politiske lederskapet i Oslo i 2019 når de nå skal innføre nye bomringsystemer, fjerne parkeringsplasser og fortette i eksisterende bomiljø, samtidig som de tilbyr bedre sykkelstier og bedre kollektivtrafikk. Hvordan skal de klare dette uten å reise for store lokale protester?

Vår forskning vil her bidra til bedre forståelse av hvordan politisk, administrativt og forretningsmessig lederskap kan fremmes gjennom samskaping – som samtidig bygger tillit mellom ‘grønn’ politikk og byens borgere og næringsliv. Dette er noe av det vi vil bringe til Urban Future sammen med forskere ved UiO og medarbeidere i hver av bykommunene.