Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Forsker Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Det er byene, ikke nasjonale myndigheter, som er mest ambisiøse i møte med klimakrisen. En rekke av de mest ‘klima-radikale’ ordførerne globalt samlet nærmere 2 000 deltakere i København 9. – 12. oktober for å diskutere hvordan byene kan bidra til en bærekraftig og radikal klimaomstilling for #thefuturewewant. Mange spennende klimaaktivister var også invitert til samtalene under årets C40 World Mayors Summit i den danske hovedstaden.


Klimapolitikk i by bringer fram ulike typer spenninger. På den ene siden er det protester som stiller spørsmål ved ‘usosiale’ klimapolitiske tiltak. På den annen side er det radikale grupper og bevegelser som vil framtvinge mer proaktive klimapolitiske tiltak, gjerne med bruk av sivil ulydighet.

Hør mer i sesjonen «Klimaprotester, sosial rettferdighet og demokratisk lederskap i by» på Storbykonferansen 2019. Påmeldingsfrist: 15. oktober.

C40 samler nærmere 100 av verdens mest ambisiøse byer på klimafeltet. Foto: Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

C40-nettverket omfatter nærmere 100 av verdens mest ambisiøse byer på klimafeltet. På forrige ukes World Mayor’s Summit i København var over 2 000 deltakere samlet. Foto: Trond Vedeld, NIBR, OsloMet


C40 er et nettverk av nærmere 100 av verdens mest ambisiøse byer på klimafeltet, som omfatter blant annet megabyer som Los Angeles, New York, Toronto, London, Berlin, Paris, Sao Paolo, Cape Town, Hong Kong, Singapore, Hangzouh, Tokyo m. fl., samt noen mindre men særlig ‘innovative’ byer som er blitt invitert med, blant annet Oslo og København. Disse byene representerer nesten 800 millioner mennesker og en fjerdedel av verdens økonomi.


Vår tids største utfordring

Det å takle klimakrisen – vår tids største utfordring – sto sentralt på C40’s World Mayors Summit. C40 ble etablert i 2005 og har vokst fram til å bli verdens viktigste klimanettverk for å møte målene i Paris-erklæringen.

FNs Generalsekretær António Guterres deltok således for første gang på en C40-samling. Han slo an tonen og framholdt i sin tale at vi er på vei mot klimascenarier verre enn IPPCs ‘worst scenario’; en temperaturøkning på over 3C med mulige katastrofale følger. ‘Vi må alle ned i 45 % kutt innen 2030 og minst 70 % kutt innen 2050’, la han til. Det krever at vi alle jobber sammen. Han slo fast at byene er i front når det gjaldt bærekraftig og inkluderende utvikling og klimaomstilling.

Selv går blant annet København foran og vil bli ‘karbonnøytral’ i 2025 (der det fortsatt diskuteres hva ‘klimanøytral’ egentlig innebærer). Oslo, på sin side, har mål om å være ‘klimarobust’ og ‘tilnærmet utslippsfritt’ innen 2030 (reduksjon på 95 % sammenliknet med 2009-nivået).

FNs generalsekretær António Guterres deltok for første gang på et C40-toppmøte. Foto: Foto: © C40 Cities

De store talers konferanse

Dette var en konferanse for de store taler med fokus på samarbeid og håp og muligheter mer enn på konflikter og spenninger. Sterke og imponerende taler fra ulike ståsted – ordførere, statsledere, næringslivsaktører, og unge klima- og sivilsamfunnsaktivister fra det globale sør og nord. Det var mange tydelige og spennende stemmer fra hele verden der ønske om felles global handling for å møte klimakrisen på en bærekraftig og inkluderende måte sto i fokus.

De fleste ordførerne la i sine taler likevel vekt på egne begrensninger og at klimakrisen krevde samarbeid på tvers, mellom byen, innbyggerne, aktivister og næringslivet. Ordførerne ba også om støtte fra det nasjonale nivået; ikke en politikk som motarbeidet dem. Her fikk de støtte både fra unge klimaaktivister, inspirert av Greta Thunberg og klimastreikende ungdom verden over, og ulike næringslivsaktører.

Gjennomgangstonen i konferansen var behovet for samskaping mellom villige aktører (‘Our Urban Future Co-created’). Likevel var det mange ulike synspunkter på hva slags klimapolitikk og hvor ambisiøs den må være mellom byene og de ulike presentasjonene.

Spenning mellom by og nasjon

Mange byer framholdt spenninger mellom sine egen mer radikale klimapolitikk og direkte regressiv nasjonal politikk. Vi fikk høre om konflikter i USA, der klimaprogressive byer som Seattle og Los Angeles var oppgitt over føderale myndigheters manglende engasjement, samtidig som de framholdt at dette nok hadde bidratt til å styrke byenes egne lokale nettverk, blant annet gjennom C40.

Vi hørte også om spenninger innen byene, for eksempel fra India der mange fattige i ‘slumområder’ ofte må bære de største kostnadene av effekter av klimakrisen, i form av hetebølger, flom og ekstremvær (ref. tale av Sheela Patel, fra SPARC).

Konflikter mellom hva bymyndigheter ønsker å få til og hva lokal befolkningen mener om klimaomstilling kjenner vi også fra Oslo, blant annet fra klimastreiker og Extinction Rebellion, som ønsker en langt mer radikal politikk, men også fra bomringprotester og aktører som ønsker en mindre pro-aktiv klimapolitikk.

Det er store gnisninger mellom byer og nasjoner i klimapolitikken. Foto: Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Det er store gnisninger mellom byer og nasjoner i klimapolitikken. Foto: Trond Vedeld, NIBR, OsloMet

Flere pekte på at det ofte finnes et gap mellom mange byers erklærte politikk og det de faktisk fikk til i praksis gjennom klimahandling. Her ligger det aktuelle og viktige politiske spenninger og høyre/venstre populistiske strømninger som byene må takle politisk, og der de store statsbærende partiene i Europa ikke har funnet gode svar.

Dette var nok en av grunnene til at arrangørene hadde satt klimarettferdig og inkluderende og sosialt rettferdig klimaomstilling på agendaen. Radikal omstilling kan virke skremmende og gi både vinner og tapere og politiske kontroverser.

Men mange av næringslivsaktørene framholdt likevel de mange muligheter som ligger i grønn omstilling, ny grønn teknologi, grønn mobilitet, og grønne arbeidsplasser. Klimautfordringer gir muligheter til å tenke nytt og langsiktig om bærekraftig byutvikling.

Konferansen tok her for seg en rekke relevante temaer som fossilfrie anlegg, gjenbruk av bygg/bygningsmateriale, el-busser, resirkulering av søppel – men også mer politiske og verdimessige tema som klimaavtrykket fra helse og mat og betydningen av en sirkulasjonsøkonomi. Mange av sesjonene drøftet inkludering og vilkår for rettferdig omstilling (‘climate and social justice’).

Al Gore kom med en kraftig formaning om klimahandling på C40-møtet i forrige uke. Foto: © C40 Cities

Gore i n’te potens

En kraftfull tale fra Al Gore gjorde særlig inntrykk. Han holdt en skikkelig ‘mind blowing’ tale,  levert med en kraft jeg aldri har møtt før. Han mente ordførere verden over, gitt utfallet av Parisavtalen og at nasjonale myndigheter mange steder har delvis abdisert, både har en unik posisjon og makt og ressurser til å lede an i en klimaomstilling.

Da må de heve blikket og se utover sine egne ‘constituencies’ og ta de nasjonale og globale utfordringene på alvor. Talen MÅ bare høres; det var Gore i n’te potens:

En like interessant og reflektert tale fikk vi fra ordføreren i Los Angeles Eric Garcetti som er påtroppende leder av C40. Han viste til at vitenskapen blir tydeligere og sterkere for hver dag – og begrunnet hvorfor vi må møte klimakrisen med å takle økologisk degradering og økonomisk ulikhet samtidig.

Global Green New Deal

Michael R. Bloomberg, tidligere borgermester i New York og en av ‘the founding fathers’ av C40, la vekt på hvordan C40 var vokst fram fra å være et litt ubetydelige nettverk av borgemestere til å bli det mektigste nettverket i verden for å fremme nødvendig klimatransformasjon.

Han lanserte på vegne av C40 en ‘Global Green New Deal’, som legger vekt på at vi erkjenner klimakrisen og arbeider mot en lav-karbon økonomi gjennom en ‘fair and just transition’. Da må vi (byene) arbeide med befolkningen, fagforeninger, næringsliv og gi makt til vitenskapsfolk. Han framholdt også betydningen av aktivt samarbeid med unge klimaledere verden over.

Konferansen ble rundet av med en ærlig og tankefull tale om klimakrisen og hvordan den kan takles av Alexandria Ocasio-Cortez, som representerer delstaten New Yorks i Representantenes hus. Hun er kjent for sitt klimaengasjement og som en ung politiker som President Trump har forsøkt å latteliggjøre.

Hun la vekt på at vi står ved et veiskille – ‘a cross-road between extinction and opportunity’. Hun gav en rekke forslag til veien videre. Hun gav en særlig takk til ‘the activists, advocates, scientists, indigenous people, and climate realists who are largely responsible for making this moment (in Copenhagen) happen’.

FNs generalsekretær uttrykte det slik:

We all need to push further and faster!

Rom for håp?

Konferansen gav rom for betinget håp – samtidig som den gav spennende materiale å jobbe videre med fra et klimaledelsesperspektiv. Som forskere deltok vi på konferansen for å studere hvordan byer som Oslo og København bruker C40 i eget klimalederskap fra et styrings og nettverks-perspektiv.

Vi ble invitert til konferansen av klimaledelsen i København og Oslo, som en del av forskningsprosjektet GreenGov – Governing the Green Shift in Oslo, Copenhagen, Gothenburg and Cape Town through Leadership of Co-creation. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd gjennom BYFORSK-initiativet.