Per Martin Norheim-Martinsen, viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

av Marikken Wullf Wathne og Per Martin Norheim-Martinsen

Byer blir i stadig økende grad sett på som essensielle for globale prosesser. De siste tiårene har vi sett et økt fokus på byer, og en rekke nye konsepter har dukket opp for å belyse hvor viktig byene er, blant annet eco-cities, world cities, resilient cities, knowledge cities, og smart cities. På mange måter har byene i dag blitt gitt en slags hovedrolle – både i forskning og i praksis.

Stipendiat Marikken Wulff Wathne, NIBR, OsloMet

Stipendiat Marikken Wullf Wathne, NIBR, OsloMet / KTH

Den aller første versjonen av OsloMets Storbykonferanse – Storbykonferansen 2019 – rettet derfor lupen nettopp mot verdens byer for å ta tempen på hva som skjer i byene, og innen forskningsfelt som tar for seg spørsmål knyttet til byen og det urbane.

For hva skjer egentlig når store globale trender og utfordringer møter lokale forhold i byen? Og hvordan ser vi alternativer og løsninger springe ut fra dagens byer?

Både den lokale og den internasjonale konteksten var viktig under årets konferanse. Her fra panelsamtale om offentlige rom med NIBR-forskerne Marianne Millstein og Gro Sandkjær Hanssen, som flankerer professorene Don Mitchell (Uppsala universitet) og Per Gunnar Røe (UiO). Foto: NIBR, OsloMet

Konferansen samlet rundt 200 deltakere med en faglig interesse for byforskning. Foto: NIBR, OsloMet

Konferansen samlet rundt 200 deltakere med en faglig interesse for byforskning. Foto: NIBR, OsloMet

Triatlon gir utslag på statistikken

Storbykonferansens tema i år var ‘Urbaniseringens spenninger’ – motsetningsforholdene som kommer til syne når byene vokser og utvikler seg videre. Mange av disse utfordringene ble belyst i løpet av disse to konferansedagene her på OsloMet – både gjennom de fire hovedinnleggene og i de 17 ulike sesjonene.

Marianne Tønnessen fra SSB la vekt på de store demografiske trendene i Norge i dag. Og nettopp demografi vil prege diskursen rundt byutvikling i Norge i årene som kommer. Tønnessen forklarte om de store trendene vi ser i inn- og utflyttingsmønstre, alderssammensetning, kjønnsbalanse og etnisitet, både i rurale og urbane områder.

Hun kunne også by på en rekke humoristiske opplysninger fra statistikkens verden – blant annet at det synes i statistikken at mange menn har byttet ut røyking med triatlon, og at innvandrere fra Syria ser ut til å sette uproporsjonalt stor pris på den norske bygda. En større prosentandel av syrere enn av nordmenn flest bosetter seg nemlig i bygdenorge. «Syrere er på en måte Senterpartiets kjernevelgere», sa Tønnessen, til publikums store fornøyelse.

Fra Marianne Tønnessens hovedinnlegg. Foto: NIBR, OsloMet

Byene har en annen alderssammensetning enn resten av landet. Fra Marianne Tønnessens hovedinnlegg. Foto: NIBR, OsloMet

Konferansen utforsket også konsekvensene av økt urbanisering, blant annet for livet på bygdene og blant urfolk. Her fra forsker Mikkel Berg-Nordlies (NIBR, OsloMet presentasjon på en av sesjonene. Foto: NIBR, OsloMet

Konferansen utforsket også konsekvensene av økt urbanisering, blant annet for livet på bygdene og blant urfolk. Her fra forsker Mikkel Berg-Nordlies (NIBR, OsloMet) presentasjon på en av sesjonene. Foto: NIBR, OsloMet

Hvem eier byen?

Men demografien er bare en av de store megatrendene som preger byene i dag. Saskia Sassen, professor ved Columbia University, la vekt på de store globale finanskreftene som preger de store byene i verden i dag.

Dette var også tema for Erling Dokk Holms hovedinnlegg om innovasjon i etterdønningene av den nyliberale byen. Begge diskuterte hva som skjer når eiendom i byene blir abstrakte verdier som blir objekter for symbolsk kapital, markedsføring og spekulasjon.

Globaliseringen i verdensøkonomien har skapt økt velstand for svært mange, men den har også skapt noen få vinnere og svært mange tapere. Da oppstår spørsmålet: Hvem utvikler vi egentlig byene for?

Fra Saskia Sassens hovedinnlegg på Storbykonferansen 2019. Foto: NIBR, OsloMet

Fra Saskia Sassens hovedinnlegg på Storbykonferansen 2019. Sassen er professor ved Columbia University. Foto: NIBR, OsloMet

Også Erling Dokk Holm la vekt på de globale markedskreftenes innvirkning på byene. Foto: NIBR, OsloMet

Også Erling Dokk Holm (NMBU) la i sitt hovedinnlegg vekt på de globale markedskreftenes innvirkning på byene våre. Foto: NIBR, OsloMet

Byene som polariserte klimaledere?

På konferansen hørte vi også om en av de andre megatrendene: Klimaendringene har gitt byutviklingen et helt nytt tempo. Det er byene som tar lederskapet i kutt av klimagassutslippene i verden når nasjonene mislykkes.

Men dette skaper også konflikter og økt politisk polarisering i befolkningen, som Kristin Halvorsen gikk nærmere inn på i sitt hovedinnlegg om klimaholdninger og valgresultatene fra årets lokalvalg i Oslo. Det er klare geografiske skillelinjer i valgresultatene, der tunge fysiske strukturer og historiske forskjeller ligger til grunn. Oslo har vært en delt by historisk – og er det fortsatt.

Når innbyggerne ikke har innsyn og innvirkning i de skjulte og svært avanserte politiske mekanismene som styrer veien mot lavutslippssamfunnet – byvekstavtaler, bompengeforhandlinger, nullvekstmål og regionale areal- og transportplaner – ser vi at det fører til frustrasjoner og protester. Her må både vi som forsker på dette og politikerne som jobber med disse målene ta de sosiale dimensjonene og folkeopplysningen mer på alvor.

Byene spiller en viktig rolle for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser, og klima var tema for flere av innleggene på årets konferanse. Foto: NIBR, OsloMet

Byene spiller en viktig rolle for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser, og klima var tema for flere av innleggene på årets konferanse. Her fra Tarje Iversen Wanviks (UiB) presentasjon på en av parallelsesjonene. Foto: NIBR, OsloMet

«Man må relatere det til folks liv, Kristin!»

Selv om Storbykonferansen satt forskning i sentrum, var det to dager med en uformell form og interaktiv tone. Viktige budskap har blitt presentert både i plenum og på sesjonene, men scenegulvet er heldigvis ikke høyere enn at der også har vært rom for tilrop fra beskuerne om at «Man må relatere det til folks liv, vet du, Kristin!», eller lattermilde samtaler om hvor man burde reise for å øke sine sjanser på sjekkemarkedet ifølge befolkningsanalysene. Selv to dager stappet fulle med forskning hadde rom for en humoristisk kommentar eller to.

Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO - senter for klimaforskning, var en av årets hovedtalere. Foto: NIBR, OsloMet

Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO – senter for klimaforskning, var en av årets hovedtalere. Foto: NIBR, OsloMet

Og litt humor må man kanskje ha, når man arrangerer en «Storbykonferanse» i en by med drøyt 600 000 innbyggere. Men som rektor sa i sin velkomsttale er Oslo stor nok til å fungere som et laboratorium for løsninger, som man kan lære av også i andre byer. Vi skal heller ikke undervurdere hvilken internasjonale interesse velferdsstaten Norge har der ute.

Derfor skal vi også vende oss mer mot verden der ute – Oslo inngår i et nettverk av byer som har og vil få en enda mer fremtredende rolle i å adressere urbanismen spenninger, enten det dreier seg om klima, sosiale forskjeller, kriminalitet, opplevelsesbaserte økonomier, eller liknende.

Oslos nylig gjenvalgte ordfører Marianne Borgen (SV) og OsloMets rektor Curt Rice åpnet årets konferanse. Foto: Sonja Balci, OsloMet

Oslos nylig gjenvalgte ordfører Marianne Borgen (SV) og OsloMets rektor Curt Rice åpnet årets konferanse. De la vekt begge på det store potensialet for økt samarbeid mellom universitetet og kommunen. Foto: Sonja Balci, OsloMet

Et første skritt – og et løfte for veien videre

I åpningen av konferansen la ordfører Marianne Borgen vekt på det store kunnskapsbehovet Oslo og de andre byene har innen byforskning. Det må vi som et storbyuniversitet ta på alvor. Storbykonferansen er et forsøk på å ta et skritt i riktig retning.

En målsetning med Storbykonferansen var å skape en nasjonal arena der beslutningstakere og forskere kunne møtes for å diskutere Storbyens utfordringer og muligheter og å jobbe sammen mot gode, kunnskapsbaserte løsninger.

Etter to fantastiske dager med spennende samtaler både i plenum, under sesjonene, og over en vegetargryte eller et glass vin, tror vi at vi har lykkes med denne visjonen. Men vi kunne ikke klart det uten dere.

Tusen takk til alle dere som deltok på årets konferanse med sesjoner, innlegg og gode spørsmål. Vi håper at de faglige diskusjonene har vært givende, og at de stimulerer til sterkere samarbeid og nye samarbeid om byforskning – og vi ønsker dere alle velkommen tilbake også til neste års konferanse!

Hovedbilde: Sonja Balci, OsloMet