Gjesteinnlegg av Ingvild Tjønneland, masterstudent i urbanisme ved AHO

Ingvild Tjønneland

Ingvild Tjønneland

Tverrfaglighet, samarbeid og sirkulær økonomi er en del av løsningen for en bærekraftig utvikling, men har vi et språk som kan romme denne helheten? Og trenger vi nye begrep som kan sette ord på den sosiale dimensjonen av bærekraftbegrepet?

Attraktive byer skapes ikke av byplanleggere alene

Dagens byplanlegging krever en helhetlig tilnærming, med medvirkning og tverrfaglig samarbeid. Med Kommune 3.0 skal utfordringer løses i fellesskap gjennom samskaping og medborgerskap.

Arendal kommune har for eksempel utarbeidet en egen sivilsamfunnsstrategi, og lanserte i fjor en veileder med 40 verktøy for innbyggerinvolvering. Nye Ålgård sentrum i Gjesdal kommune, som vant Statens pris for byggkvalitet for forbilledlig transformasjon i fjor høst, er et annet eksempel. Her er flomsikring av Figgjoelva sett i sammenheng med utformingen av sentrum som helhet, og ny bruk av kulturhistoriske bygg og bruk av designelement bidrar til å styrke stedets historie og identitet. Disse eksemplene viser at vi i dagens byplanlegging jobber tverrfaglig og helhetlig. Språket vi bruker i byplanleggingen henger imidlertid fortsatt igjen i fagsiloene.

Selv om den brede definisjonen av arkitektur, gitt i arkitektur.nå (2009), omfatter alle våre menneskeskapte omgivelser, er kanskje ikke begrep som «arkitektur», «arkitektonisk kvalitet» og «kvalitet i de bygde omgivelsene», som er knyttet til arkitekturfaget, lenger nok til å romme den tverrfagligheten og helhetstenkningen som preger dagens urbanisme? Er det på tide med nye begrep i dagens urbanisme? Og kan «Baukultur» – eller bygningskultur og byggekultur på norsk – være et egnet begrep? Eller kanskje er det på tide å ta fram igjen begrepet byggeskikk?

Foto: Ingvild Tjønneland

Foto: Ingvild Tjønneland

Baukultur – et begrep som forsøker å ramme inn helheten

Begrepet «Baukultur» er, ifølge Davos-erklæringen (2018), et forsøk på å skape et altomfattende begrep eller konsept som omfatter alle menneskelige aktiviteter som påvirker og endrer våre omgivelser. Begrepet har en holistisk tilnæring da den inneholder følgende tre aspekter. For det første å forstå ny arkitektur og kulturminner som en enhet. For det andre forstås alt som har innvirkning på våre omgivelser og landskap – fra store infrastrukturprosjekt til planlegging og håndverk – som uttrykk for «Baukultur». For det tredje refererer begrepet både til det fysiske miljøet og til prosessene som bidrar til å forme omgivelsene.

De europeiske kulturministrene har i Davos-erklæringen etterspurt en «High-quality Baukultur» for å forbedre våre omgivelser – sågar vår velvære. I erklæringen heter det nettopp at:

The design of the built environment, the relationships between objects and their built and natural surroundings, spatial coherence, scale, materiality: these are all factors which have a direct impact on our quality of life. (…) High-quality Baukultur thus not only fulfills functional, technical and economic requirements, but also satisfies people’s social and psychological needs.

Er det på tide med en norsk forståelse av dette begrepet? Eller bør vi lage et nytt norsk ord som kan romme dette?

«Baukultur» kan være et nyttig begrep i dagens urbanisme. For det første kan et slikt begrep hjelpe oss å rette oppmerksomheten mot sosial bærekraft, trivsel og velvære i den kompakte byen. For det andre kan begrepet fungere som et felles mål, på tvers av fagfelt. Å skape en bærekraftig utvikling, med vekt på sirkulær økonomi, tvinger oss til å samarbeide på tvers av fagfelt og se mer helhetlig på våre omgivelser.

Foto: Ingvild Tjønneland

Foto: Ingvild Tjønneland

Språk for trivsel og velvære i den kompakte byen

Bærekraftig utvikling, som ble introdusert i Brundtland-kommisjonens rapport Vår felles framtid i 1987, handler om å ta vare på behovene for menneskene som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å få dekket sine. Med bakgrunn i dette og FNs bærekraftmål, preges dagens byutvikling i stor grad av fokus på fortetting og kompakt byutvikling. Den kompakte byen kjennetegnes av tette, urbane byområder med funksjonsblanding, samt reduksjon av transportbehov og energiforbruk.

Det er verdt å minne om at bærekraftbegrepet består av tre dimensjoner; Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Alle de tre dimensjonene må med for at noe skal kunne kalles bærekraftig.

Sosial bærekraft må få økt oppmerksomhet i dagens byplanlegging. Sosial bærekraft handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Med andre ord hvordan mennesker har det i et samfunn. Det er i denne sammenhengen et begrep som «Baukultur» kan være nyttig da det nettopp retter oppmerksomheten mot trivsel og velvære i våre omgivelser. Å bygge kompakte byer handler ikke bare om BYA og TEK17 – det handler også om å skape bomiljøer og byrom med kvalitet, som skaper trivsel og velvære for menneskene i byen. Ja, legger rammene for det gode liv!

Språk som rommer tverrfaglighet og helhet

Overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi er en del av løsningen for at byggenæringen, som står for 40 prosent av klimagassutslippene i Norge, skal bli mer bærekraftig. I en sirkulær økonomi blir avfall sett på som en ressurs som kan gjenbrukes. Fremfor å rive og bygge nytt, utfordrer den sirkulære økonomien oss til å forholde oss til gjenbruk og ombruk av eksisterende bygninger og materialer på innovative måter.

Dette danner utgangspunkt for å se eksisterende bygninger som en ressurs i byutviklingen i større grad. Det fordrer også en holistisk tilnærming med økt tverrfaglig samarbeid for å få til et godt samspill mellom nybygg, kulturminner, byrom og landskap. En slik felles tilnærming åpner for å utforske mulighetsrom hvor et begrep som «Baukultur» kan fungere som et felles mål som forener fagfelt. Å utvikle attraktive byer skapes ikke av ett fagfelt alene, men i fellesskap!

Vi former verden gjennom språket vi bruker. Språk kan inkludere og ekskludere. Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein beskrev det slik: «Grensene for mitt språk er grensene for min verden.» Likeens mener jeg at vi trenger et språk i dagens urbanisme som kan romme tverrfaglighet og som kan bidra til å bryte ned grensene mellom fagsiloene.

Kilder