Forfatter: groha

Hva er en by i 2020?

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

Det er stadig flere byer i Norge. Flere steder i landet har ambisjoner om såkalt ‘bystatus’, og Tynset er det siste tilskuddet. I august vedtok kommunestyret at de ønsket å bli by. Pådriveren for bystatus, lokalpolitiker Erlend Nytrøen fra Senterpartiet, uttaler at Tynset er en by med plass til både bålkaffe og kaffe latte.

Siden kommuneloven åpnet for at kommunene selv fikk lov til å velge å få bystatus, har over 50 kommuner valgt å bli byer. I dag har vi 105 steder med bystatus, inkludert bergstaden Røros.

Sp-politikeren i Tynset begrunner ønsket om bystatus med at Tynset er et handelssentrum og har viktige offentlige funksjoner, som domstoler og sykehus. Men, hva er egentlig en by i Norge i dag? Og hva skal man med bystatus i 2020? Svarene er mer usikre enn noensinne.

Read More

Involvering av barn og unge i planleggingen er lite brukt i praksis

Hvordan få til innbyggerorientert byutvikling?

av Gro Sandkjær Hanssen (NIBR, OsloMet) og Thomas Berman (PåDriv)

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

For å utvikle klimavennlig byer, omgjøres ofte tidligere industri- og produksjonsområder i byen til kompakte, flerfunksjonelle bo- og handelsområder. I disse industriområdene bor det ofte få innbyggere, og det er derfor ekstra utfordrende å gi innbyggere den påvirkningskraften de bør ha. Utvikling av Hovinbyen i Oslo er et godt eksempel.

Generelt sikres et minimum av medvirkning fra innbyggere gjennom krav i plan- og bygningsloven. Den er en av de eneste lovene som gir innbyggere rett til å komme med innspill direkte i beslutningsprosesser. Dette er krav om at planprosesser skal annonseres når de starter opp, slik at naboer, nærmiljøet og andre kan komme med innspill.

Thomas Bermann, nettverksleder i PåDriv

Thomas Bermann, nettverksleder i PåDriv

Videre må forslaget til planen legges ut til høring og offentlig ettersyn, slik at alle kan komme med innspill til det utformede forslaget. Lovens ambisjoner er likevel mye høyere, og lovutvalget gikk så langt som å si at medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid (Planlovutvalget i NOU 2001:7:130).


Hvordan involvere innbyggerne mer og gi plass til de unge stemmene i byutviklingen? Det er tema for det neste Økernseminaret #5 den 27. august


Read More

Infill, onfill eller refill? Tre råd for mer ombruk i byutviklingen

av Gro Sandkjær Hanssen og Joar Skrede

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

Om den fremtidige byveksten skal gi oss en klima- og miljømessig, sosialt, kulturelt og økonomisk bærekraftig by, må byen omformes og transformeres med utgangspunkt i den allerede bygde bystrukturen. De største utslippskuttene finner vi i de arealene vi lar være å bygge – det vil si de byggene og de materialene vi ikke trenger å produsere og bygningene vi slipper å drifte.

Forsker Joar Skrede, NIBR, OsloMet

Forsker Joar Skrede, NIBR, OsloMet

Redusert materialbruk gir tilsvarende redusert klimabelastning – ikke bare kostnadsbesparelse (Futurebuilt.no). Derfor slår vi et slag for at den historiske bygningsmassen kan gjøres attraktiv og bærekraftig ved hjelp av ulike infill-, onfill- og refill-prosjekter. For å oppnå dette kreves en tydeligere ansvarsfordeling enn vi har i dag – noe vi kommer tilbake til.

I de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging heter det at FNs 17 bærekraftmål skal ligge til grunn for alle byer og steders planlegging (KMD, 2019). Dette fordrer en omstilling av hvordan byene formes og omformes i en tid hvor byene vokser i rekordfart – ofte gjennom områdetransformasjon hvor eksisterende bygg rives for å gi plass til ny kompakt, flerfunksjonell bebyggelse rundt kollektivknutepunkt.

Byveksten brukes også til å muliggjøre store, nye kulturbygg. Dette er både statlige og kommunale bygninger – som Nasjonalmuseet på Vestbanen og Munchmuseet i Bjørvika – og bygninger som er muliggjort av bidrag fra private, som Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen. En konsekvens av utbyggingen er imidlertid at flere av de eksisterende kulturbyggene tømmes for hensiktsmessig innhold, ofte uten en plan for hvilket innhold og funksjon de skal ha fremover.

Read More

I antologien «Bysamfunn» ser vi på det bygde og det levde i sammenheng

av Gro Sandkjær Hanssen og Guri Mette Vestby, forskere ved NIBR, OsloMet

Byene fremheves som løsningen på utfordringer knyttet til klimaendringer, omstilling av næringslivet og hvordan man skal bygge fremtidige samfunn som ivaretar FNs 17 bærekraftmål. Byene skal bli kompakte, fortette rundt kollektivknutepunkt, være attraktive og kreative. Og de skal være menneskevennlige, helsefremmende og sosialt bærekraftige.

Men hvordan fungerer byene sosialt i dag? Og hvordan kan de utvikle seg for best mulig å understøtte mangfoldige fellesskap? Disse spørsmålene er utgangspunktet for antologien «Bysamfunn», redigert av Ida Marie Henriksen og Aksel Tjora fra NTNU. Her bidrar et mangfold av landets byforskere, og vi har bidratt til boken gjennom to kapittelbidrag.

Vi mener at boken er et viktig bidrag inn i den større byutviklingsdebatten, fordi den bidrar med et samfunnsvitenskapelig og sosiologisk blikk på det levde livet i byen. Dermed kompletterer den en byutviklingsdebatt som ofte dreier seg om det bygde og det arkitektoniske, den fysiske utformingen av bystrukturer, offentlige rom og bebyggelse. Byen må også utforskes som menneskelig erfaring og virkelighet, og da er de samfunnsvitenskapelige tilnærmingene sentrale.


 

Henriksen og Tjora (red.):
Bysamfunn

Antologi,
Universitetsforlaget, 2019

 


Read More

Kan den multifunksjonelle byen redde oss?

Dersom Osloregionen skal bli mer bærekraftig og mindre bilavhengig, må byene og tettstedene rundt Oslo bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. På Oslo Urban Arena 20-21. september, ble dette diskutert på sesjonen «Kan den multifunksjonelle byen redde oss?», arrangert av Norske arkitekters landsforbund v/BYLIV-senteret, By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA og Transportøkonomisk institutt (TØI).

Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Bakgrunnen for sesjonen er at både BYLIV-senteret, NIBR og TØI arbeider med spørsmål knyttet til en mer bærekraftig areal- og transportutvikling i Osloregionen. Morgendagens utfordringer er både CO2-utslipp fra transportsektoren, men det er også tiden og energien vi bruker på transport.

I dag er mange steder preget av at veksten er boligdrevet, og at folk bruker bilen i det daglige selv om de reiser kollektivt til jobben i Oslo. Lange arbeidsreiser og transport til og fra ulike aktiviteter forringer folks hverdagsliv og minsker mulighetene for sosial omgang.

Dersom vi skal klare å redusere folks transportbehov må småbyene i regionen bli multifunksjonelle og fotgjengerbaserte. I denne sesjonen diskuterte vi derfor hvordan dette skal gjøres i praksis, og hvilke utfordringer de stedene som prøver på dette møter.

Read More

Når byene gror ut av sitt gode skinn – byvekst i Zürich og Oslo

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Byene vokser, både i Norge og ellers i Europa. En konsekvens av byveksten er at storbyens administrative grenser (byen de jure) og storbyområdets funksjonelle avgrensning (byen de facto) i stadig mindre grad er sammenfallende.

Samtidig har man fått mer ambisiøse politiske mål om CO2-utslippsreduksjon og skjerming av naturverdier rundt byområdene. Disse målene krever en helhetlig og koordinert politikk på tvers av kommunegrenser og sektorgrenser.

Hvordan påvirker denne situasjonen mulighetene for helhetlig og bærekraftig storbyutvikling? Og hva er de institusjonelle forutsetningene for å klare å se hele det funksjonelle storbyområdet i sammenheng?

Read More

Oslo bys arkitekturpris til Ullevål tårn

Skrevet av Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved NIBR, HiOA og medlem av Rådet for byarkitektur i Oslo

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

Torsdag 13.oktober delte ordfører Marianne Borgen og leder for byutviklingskomiteen Victoria Marie Evensen ut Oslo bys arkitekturpris for 2016.

Årets pris gikk til Ullevål tårn, som fikk prisen fordi den utfordrer sementerte oppfatninger om kvalitet i det kommersielle byggeriet, og setter en viktig diskusjon om bokvalitet på agendaen. Samtidig er det et arealeffektivt, kompakt og bærekraftig prosjekt som er særdeles godt utformet og bidrar positivt til omgivelsene.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén