Forfatter: Jan-Tore Berghei Page 3 of 4

Flytting: Fortsatt sterk sentralisering i Norge

Økonomi og arbeid er de viktigste grunnene til at folk flytter i Norge. Det er derfor ikke rart at netto innflytting til Oslo, Rogaland og Hordaland falt kraftig i 2016. Andre fylker som Nordland, Hedmark og Sør-Trøndelag opplever på sin side vekst. Dette viser nye flyttetall fra SSB.

Men selv om Stavanger, Bergen og Oslo har en nedgang, fortsetter byene sin vekst. Det tallene fra SSB imidlertid viser er at nordmenn flytter til sentrale strøk i sine nærområder, ikke nødvendigvis til de aller største byene. Mantraet om at «Oslo vokser mest» kan derfor være noe misvisende.

Stor-Oslo opplever fortsatt stor vekst, men vi vet at mange av de som flytter inn til Akershus fylke flytter ut av Oslo. De holder seg altså i samme bo- og arbeidsmarkedsregion.

Read More

Bjerkedalen park Foto Roy Tjomsland

Erfaringene fra Groruddalssatsingen – er områdeløft nyttig for andre kommuner?

Onsdag 29. mars inviterer vi til CIENS-frokost om områdeløft som metode. Seminaret finner sted i Forskningsparken på Blindern i Oslo. Denne arbeidsmetoden er en ekstraordinær innsats i områder der sosiale, fysiske og levekårsmessige utfordringer er større enn andre steder.

De sammensatte problemstillingene krever bred ressursmobilisering på tvers av forvaltningsnivåer og fagfelt. Lokalbefolkning, sivilsamfunn og næringsliv involveres. Hvilke tankegods og arbeidsmetoder har vist seg å fungere og hva er lite gunstige tilnærminger?

Read More

Byrom for alle?

I europeisk sammenheng er det nå et sterkere fokus på at bypolitikk må sikre sosial integrasjon og samhørighet (EUs Urbane agenda, 2016). Har man et slikt mål, blir offentlig tilgjengelige byrom viktigere.

Samtidig må offentlige rom konkurrere med stadig flere interesser om stadig mindre areal. Særlig er grønne offentlige rom satt under press.

Urbane offentlige rom, som torg, møteplasser, parker og gater, er viktige i et demokratisk samfunn fordi de utgjør grenseflaten mellom den private og offentlige sfære. I et demokratiperspektiv har by- rommene alltid vært viktige.

Hva byrom betyr for demokratiet

I en slik situasjon er det viktig å diskutere de demokratiske dimensjonene av urbane offentlige rom. Særlig hva de betyr for utviklingen av bysamfunnet gjennom deres rolle for sosial inkludering, byliv og god og bærekraftig byutvikling (KMD 2016).

Det skriver NIBR-forskerne Heidi Bergsli og Gro Sandkjær Hanssen i artikkelen «Byrom for alle – urbane offentlige rom i et demokratiperspektiv». Artikkelen står i Plan 1/2017.

Norges største byer har noen særskilte utfordringer – kommunale boliger

Våre kolleger i Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA har sammen med Senter for økonomisk forskning AS og NTNU sett på storbyenes særlige sosiale og økonomiske utfordringer. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for KS og Oslo kommune.

Forskerne har kronikken «Storbyenes skyggesider» på trykk i Aftenposten 14. mars, hvor de presenterer sine viktigste funn.

De største byene i Norge huser de rikeste og høyest utdannede innbyggere – og landets tyngste rusmisbrukere. Her er både de dyreste husene og de lengste ventelistene på kommunale boliger. I Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand finner vi de rikeste og de fattigste, de beste mulighetene og de største utfordringene. Selv om utfordringene gjelder alle disse fem byene, står Oslo i en særstilling. Som en av våre informanter formulerte det: «Verstingene havner i Oslo».

Read More

En plan- og bygningslov for vår tid?

Plan- og bygningsloven fra 2008 er den fremste loven for samordning og avveining av samfunnsinteresser generelt og arealbruk spesielt. Boligbehov, nullvekstmålet i klimaforliket og reduksjon av de sosiale forskjellene. Dette er alle tema som planlegging skal være i befatning med.

By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA leder den pågående evalueringen av loven frem mot 2018. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med NMBU, NORUT, UiT, TØI, HiL, Universitetet i København, Universitetet i Umeå, KTH i Stockholm, Universitetet i Aalborg og Technische Universität Berlin.

Nå i mars publiseres seks artikler fra prosjektet i et temanummer i det norske tidsskriftet Kart og plan. Her presenteres foreløpige funn fra evalueringen.

Innholdsfortegnelse og bidragsytere til Kart og plan 1-2017 (hioa.no)

Read More

Bill.mrk: Kvinner frå byen i fruktbar alder

I val av utviklingsretningar ynskje norske kommunar meir kunnskap for å kunne møte den aukande konkurransa om å være attraktive for til dømes næringsverksemd, busetting, handel, kultur og turisme.

Mange norske kommunar har til dømes heftige ambisjonar om folkevekst. Men fleire slit med å holde på den befolkninga dei har, og ikkje minst med å få folk til å flytte heim igjen.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Sida tusenårsskiftet har det innanlandske flytteoverskotet for dei sentrale kommunane vært på 115 000, og overskotet i 2015 var 1 500 høgare enn gjennomsnittet for disse årene. De andre kommunegruppene har hatt et tilsvarande flyttetap, størst var det og i 2015 i de minst sentrale kommunane.

De tre nordlegaste fylka var blant dei med dei største flyttetapa i 2015, og flytting frå dei mindre sentrale og noko sentrale kommunane auka mest, ifølge SSB.

Read More

Hvordan står det til med Europas byer?

Flere fagmiljø ved HiOA var nylig i Brüssel for å bli oppdatert på EUs politiske prioriteringer, kunnskapsbehov og fremtidige forskningsmål. Vi i By- og regionforskningsinstituttet NIBR møtte blant andre Lewis Dijkstra fra analyseenheten i EUs Directorate-General for Regional and Urban Policy.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

DG Regio har ansvaret for EUs by- og regionalpolitikk. De ga nylig ut rapporten «State of European Cities», som gjør opp status for europeiske byer på en rekke områder.

Rapporten er den tredje i rekken. De forrige rapportene kom i 2010 og 2007. Dijkstra redegjorde både for bakgrunnen og arbeidet med denne rapporten, samt for de viktigste funnene. Rapporten var et av bidragene fra EU til FNs Habitat III-konferanse.

I tillegg har EUs Urban Audit (Perception survey on quality of life in 79 European Cities) blitt gitt ut fire ganger, hvor den siste kom ut i år. Den undersøker livskvaliteten til innbyggere i europeiske byer.

Dijkstra er for øvrig også leder av EUs sykkelgruppe, som sikkert er et krevende verv i Europas mest trafikkopphopede by.

Read More

Blir det mindre fattigdom i byene?

I den ‘kompakte byen’ som har vært målet i europeisk og norsk byplanlegging i årevis er det et mål at sentrumsområder og knutepunkter skal blir mer attraktive. Hvordan påvirker dette byenes mindre ressurssterke befolkning?

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Mer attraktive sentrumsområder skal tiltrekke seg flere beboere som kan skape gode bomiljø, og til å motvirke byspredning og flukta til forstedene. Dette er visjoner som blant annet reflekteres i den nye Urban Agenda for the EU.

Read More

Park parker grøntområder by

Hvor mange parker trenger vi egentlig i byen?

Bor folk tettere, er det lettere å bygge infrastruktur og annet offentlig tjenestetilbud i disse områdene. Det er bra for å minke klimautslippene, det blir mindre kostbart for offentlige budsjetter. Man får rett og slett mer ut av hver skattekrone.

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

Dette har vært den rådende tanken i norsk byplanlegging siden 90-tallet. Dette har også hatt stort gjennomslag, siden det også er lønnsomt for tomteeiere og utbyggere å bygge tett.

Og nå, i en tid med økt tilflytting til byene, manglende boligbygging og dyre tomter i sentrale strøk kan det være fristende å bruke byenes ‘ledige’ områder. Her kan vi bygge nye boliger og få opp utnyttelsesgraden for å få enda mer igjen for pengene.

For hvor mange parker trenger man egentlig i en by? Norge har jo så mye natur. Hvorfor ikke bygge litt på den tomme grønne flekken i nabolaget?

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) prøver å gi oss et svar på nettopp dette.

Read More

Reguleringsplan for Hauskvartalet er juridisk bindende

Kollega Gro Sandkjær Hanssen mener at samtlige punkter i Oslo kommunes reguleringsplan for Hauskvartalet er juridisk bindende.

Hun leder for tiden et stort fireårig evalueringsprosjekt av Plan- og bygningsloven, som særlig går plandelen av loven nærmere etter i sømmene. Hun holdt nylig foredrag på seminaret «Fortsatt muligheter i Hauskvartalet?» i regi av Hausmania i Arkitektenes hus onsdag 19. oktober.

Hun mener ordlyden i reguleringsbestemmelsen paragraf 2 tilsier at det kreves en omfattende, aktiv og dyp involvering – helt oppe på et medstyringsnivå – når området nå skal utvikles videre.

Read More

Page 3 of 4

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén