Forfatter: jornhh

Kultur og frivillighet i Groruddalen

av Jørn Holm-Hansen og Ragnhild Skogheim

Kultur og frivillighet er kanskje ikke det man forbinder med Groruddalen. De fire bydelene nordøst i Oslo, der én av fire av byens innbyggere bor, trekkes gjerne fram i forbindelse med problemer. Men i en fersk rapport viser vi at kultur, idretts- og frivillighetslivet blomstrer i Groruddalen. Det skjer i tett samarbeid med kommunen, bydelene og diverse stiftelser.

Det er kanskje ikke tilfeldig at Groruddalen de seinere åra har fostret noen av de beste norske forfatterne, som Zeshan Shekar, Ingvild Rishøi og Maria Navarro Skaranger. Musikere som Don Martin (fra Gatas Parlament) og brødrene Jonathan og Felipe Castro er bare noen av mange hiphopmusikere fra Groruddalen.  Cheerleadinggruppa FAME, som er tilknyttet Linderud IF, er på høyt nasjonalt nivå, og har blant annet vunnet NM. Bare for å nevne noen eksempler.

Read More

Chiatura taubane

Chiatura – byen der taubane er kollektivtilbudet

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Byen ligger i et dalsøkk. For å komme på jobb i gruvegangene, må man klatre langt opp i fjellsidene. Eller ned – for en del folk bor også oppe i landsbyer ovenfor gruvene. Sånn hadde folk det i den georgiske byen Chiatura fra slutten av 1800-tallet og fram til 1954. Da fikk de sin første taubane.

På det meste var det 34 av dem i en by på 20 000 innbyggere. I dag er det ti linjer for passasjerer og to for gruveformål. Kollektivtransporten i byen består den dag i dag stort sett av taubaner. Og det er gratis å ta dem. Det er avgang når det har samlet seg tre-fire passasjerer i hver ende.

Kabin

Foto: Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Teknisk holdes taubanene ved like sånn at de regnes som relativt trygge. Den tekniske løsningen på de fleste av dem er gammeldags. To kabiner – én på vei opp og én på vei ned – trekkes av én og samme kabel.

Finishen er det så som så med. På de rustne vognene skaller malingen av og vinduene henger på halv tolv. Inne i kabinen henger en vintage sovjettelefon. Kabinføreren – eller kanskje man heller skal kalle henne vertinnen siden det hele jo styres fra stasjonen nede på bakken – kan bruke telefonen i tilfelle kabinen blir hengende. Ellers er hennes oppgave å åpne og lukke dørene og å gi startsignal til operatøren.

Chiatura ligger utenfor Georgias hovedstad Tbilisi, og har rundt 20 000 innbyggere. Foto: David Gubler, Wikimedia Commons, CC BY-SA-4.0

Read More

Arkitektur og ideologi i Sovjetunionen

Ruslar ein rundt i ein russisk storby og er litt interessert i politikk, arkitektur og byplanlegging, kan ei sjå handfaste døme på kva ytterpunkt sovjetsystemet hysa. Så ideologisk rettruande var sovjetleiarane trass alt ikkje at dei reiv bygg som ga uttrykk for gamle politiske avvik. Da var det lettare å forby bøker, måleri og musikk.

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Sovjetstaten var eit diktatur frå starten til langt ut på 1980-talet. Det var ei fast politisk linje som gjaldt, langt frå den same heile tida, men berre ei linje om gangen. Men under skalet på diktaturet fantest det indre motsetnader.

Den grunnleggande motsetnaden skuldest at folket på den eine sida var til for å bygge staten sterk medan ideologien på den andre sida sa at staten var til for dei same folka. Ein særeigen, seig klassekamp mellom folk flest og dei styrande utspant seg. Mest tydeleg slo dette ut i dei mange arbeidaropprøra i Folkerepublikken Polen.

Read More

Kamika(d)ze-loggiaene i Tbilisi

Fra Pyongyang til Berlins østlige bydeler vil den besøkende finne variasjoner over den samme typen bygningsmasse og byplanlegging. For det utrente øye, og for den som ikke har oppholdt seg en stund i disse bymiljøene og opplevd at det på mange måter er ganske trivelig der, vil det hele ofte framstå som en uendelig mengde temmelig like «triste kommunistblokker».

Kamikadze-loggiaene i Tbilisi. Foto: Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Kamika(d)ze-loggiaene i Tbilisi. Foto: Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Når man kommer til en av de georgiske byene – og særlig til hovedstaden Tbilisi – er det plutselig noe som er annerledes. Blokkene er ikke fullt så kvadratiske og rettlinjete som andre steder.

På avstand ser det ut som om de har fått kviser og vorter.  Folk har bygd ut leilighetene sine. De har ikke slått dem sammen for å få større plass, men rett og slett bygd dem ut i løse lufta.

Derfor kan det i sjuende etasje stikke ut femten kvadratmeter boligflate mens det i fjerde er lagt til ti. Noen har lagt til balkong, men sjelden har de balkongsugne harmonisert seg med andre balkongeiere når det gjelder størrelse og stil.

De tekniske løsningene som er benyttet på disse påbyggene er ofte synlig preget av hjemmesnekring.

Read More

Klimatilpasning i polske og norske byer – hvem har ansvaret?

Ekstremvær og andre uønskede værfenomener får særlig store følger der folk flest bor, og det er i byene. Tilpasning til klimaendringene er best når den er basert på lokal kunnskap og når tiltakene oppfattes som legitime lokalt. Dermed blir kommunene en nøkkelfaktor.

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Klimatilpasning er ikke noen sektorsak. Utfordringene griper på tvers av sektorene. Når klimatilpasningen fungerer, er mange involvert. Det dreier seg om plan og bygg, vann og avløp, sivilforsvar, miljøvern og folkehelse – for å nevne noen.

Både Polen og Norge har erfart mange og relativt små problemer med klimaendringer på lokalt nivå. I tillegg hadde Polen to kjempeflommer i 1997 og 2010.

Hvem som tar tak i problemene på lokalt nivå, i byene, varierer fra land til land. Sammen med lokalforvaltningsforskere ved Universitetet i Warszawa har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA undersøkt hvordan de institusjonelle og politiske forutsetningene spiller inn.

Read More

Klimatilpasning i russiske byer – nåla i høystakken

Russland er flatt, og byene ligger ofte ved svære floder. Ikke så rart, da, at førti russiske byer med over 250 000 innbyggere opplever flom eller oversvømmelse hver år. Alt i alt opplever faktisk 746 av Russlands 1030 byer oversvømmelse én eller flere ganger i løpet av året.

Man skulle tro klimatilpasning derfor stod høyt på dagsordenen. Det gjør det ikke. NIBR har undersøkt saken. Vi har sett nærmere på to byer, Arkhangelsk ved Kvitsjøen og Sankt Petersburg ved Finskebukta.

St. Peterburg og Arkhangelsk ligger begge nært Norden.

St. Peterburg og Arkhangelsk ligger begge nært Norden, og møter mange av de samme klimautfordringene som våre byer.

Read More

Russisk byfornyelse kan utradere Khrusjtsjov-blokkene

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Byfornyelse har kommet på dagsorden, og en hel generasjons boliger står nå for fall i Russland. Bokstavelig talt.

Mange som har vært i Russland, har nok lagt merke til de mange enkle, femetasjes blokkene som preger bybildet. De begynte å dukke opp i andre halvdel av femtitallet, og kalles «khrusjtsjóvki» etter partisjefen som innføre dem, Nikita Khrusjtsjov.

De fleste russiske byer legger nå konkrete planer om å rive disse blokkene og sørge for at beboerne får flytte til bedre boliger.

Read More

Russland

Bolig og kommunal infrastruktur – Russlands heteste potet?

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Forsker Jørn Holm-Hansen, NIBR, HiOA

Har du lyst til å oppleve opphisset debatt i Russland, er bare å nevne kommunale avgifter, reparasjon av heis, vedlikehold av fellesarealer og rollen til sameiet.

Boligen, fellesarealene og det umiddelbare bymiljøet utenfor er politiserte temaer i Russland, og det er neppe å overdrive å si at det er rundt slike spørsmål vi finner mesteparten av det folkelige, politiske engasjementet i landet.

Tilbakeføringen av Krim-halvøya til Russland og de militære og diplomatiske seirene i Midt-Østen – dyktig frisert og freimet i massemediene – fyller nok folk flest med en viss patriotisme foran tv-skjermen. Men det er likevel hverdagsproblemene de snakker om seg i mellom.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén