Forfatter: kimas

Har vi behov for en smartere boligpolitikk?

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Den overordnede målsettingen for norsk boligpolitikk er at alle skal bo trygt og godt. Dette er en ambisiøs målsetting, og samtidig et uttrykk for at bolig betraktes som et grunnleggende gode som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av inntektsnivå.

Like fullt har staten i all hovedsak overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet. Markedet fordeler imidlertid ikke boliger etter behov, men etter økonomisk evne.

En smartere stat, Universitetsforlaget (2017)

Les mer om hvordan den norske velferdsstaten kan bli smartere i «En smartere stat» (Universitetsforlaget, 2017)

Siden konsummulighetene i et marked er betinget av inntekten, vil lav inntekt i utgangspunktet tilsi lavt konsum. Når det er knapphet på boliger, vil husstander med lave inntekter som oftest havne bakerst i køen.

For at det boligpolitiske målet om gode boforhold for alle skal nås, kan markedet derfor uten videre ikke overlates til seg selv. Husstander med lav inntekt må få hjelp til å sikre seg adekvate boforhold.

I Norge har denne hjelpen primært bestått i ulike virkemidler som er ment å styrke lavinntektshusstandenes økonomiske evne. Dette for at boligbehov kan omsettes til økt markedsetterspørsel. På den måten forsøker politikken å bryte opp sammenhengen mellom lavt boligkonsum og lav inntekt.

Allikevel viser flere studier at inadekvate boforhold er sterkt korrelert med inntektsfattigdom i Norge. Det derfor et stykke igjen før alle kan sies å bo trygt og godt.

Read More

Boligpolitikken: Adjø likhet

av Kim Astrup, forsker ved NIBR, HiOA

Den norske boligpolitikken utfordrer grunntanken i den norske velferdsmodellen, nemlig at alle skal ha et mest mulig likt mulig utgangspunkt for å klare seg i livet, uavhengig av bakgrunn og foreldrenes posisjon. Når de unge i dag skal komme seg inn på det norske boligmarkedet har foreldres boligkapital blitt stadig mer viktig.

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

Forsker Kim Astrup, NIBR, HiOA

I tillegg til rekordhøy boligprisvekst kreves det i tillegg 15 prosent egenkapital. For unge med studielån og vanlig lønninger kan det med dagens leieprisnivå ta opp mot 10 år med sparing for å klare egenkapitalkravet. Unge som har foreldre med høy boligkapital omgår ofte dette kravet gjennom kausjonering og andre former for foreldrehjelp.

Read More

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén